– Jeg har valgt å bruke min stemme for å si at det norske samfunnet må anse kirken som en institusjon som er viktig for vår kulturarv og vår sivile beredskap. Den norske kirke har en særskilt posisjon i vårt samfunn som vi må ivareta.
Det sier Steffen Handal, leder i Unio, landets nest største fagforeningssammenslutning, når Vårt Land ringer. Onsdag fortalte Handal på Facebook at han melder seg inn i Den norske kirke, 30 år etter han meldte seg ut av statskirken.
Før han ble Unio-leder var Handal leder i Utdanningsforbundet i åtte år.
Trump vekket tanken
Handal tenkte tanken om å melde seg inn i folkekirken allerede første gangen USA valgte Donald Trump som sin president. Det fikk ham til å tenke på sin farfar som var blant lærerne som ble fengslet under andre verdenskrig.
– Min farfar var en av de tusen lærerne som ble arrestert og sendt i arbeidsleir i Kirkenes i kampen mot et nazistisk styre. Samtidig som dette pågikk, førte Kirkens folk en aksjon hvor de sa opp sine stillinger, men fortsatte sitt arbeid i menighetene.
Fagforeningsmannen trekker linjer fra nazistenes okkupasjon av Norge til dagens verdenssituasjon.
– Kirkens folk representerer viktige profesjoner for det norske samfunnet. Vi må være bevisst dette ansvaret vi har overfor befolkningen.
Trumps gjenvalg i november satt en støkk i Handal.
– Det er grunn til å bli livredd. Trump fremstår jo som en fascist.
Kirkens rolle i en tid preget av uro
Før i tiden var Unio-lederen en sterk tilhenger av en separasjon av kirke og stat, og ønsket at alle trossamfunn bør likebehandles fullstendig. I dag har pipen en annen lyd.
– Jeg tenkte ikke nok over hvilke konsekvenser dette ville ha for Den norske kirke, sier han.
De siste årene har det blitt klarere for Handal hvor stor rolle kirken spiller for alle nordmenn, ikke bare for de troende.
– Når verdensbildet er preget av uro og bekymring, trer kirken fram på en annen måte. Derfor har finansieringen av kirken og kirkens posisjon blitt viktigere for meg.
Han er ikke troende selv, men mener Den norske kirkes posisjon som kulturarv må styrkes.
– Jeg har derfor valgt å melde meg inn i Den norske kirke for å øke medlemstallet deres.
Handal oppfordrer andre til å gjøre det samme, og forteller at han kjenner til flere andre som også har valgt å bli det han kaller «støttemedlemmer».
Kritiserer likebehandlingsprinsippet
I Facebook-innlegget kritiserer Handal det såkalte likebehandlingsprinsippet i finansieringen av tros- og livssynssamfunn.
Likebehandlingsprinsippet er grunnlovsfestet, og tilsier at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt og få lik finansiering
«Kirken er (...) likestilt med andre trossamfunn når det gjelder finansiering. Dette er etter mitt syn feil. Jeg mener vi har gått for langt. (...) Jeg mener at Den norske kirke må kompenseres på en annen måte enn andre trossamfunn», skriver Handal i innlegget.
– Vil du skrote likebehandlingsprinsippet?
– Jeg syns det er veldig vanskelig å svare på. Jeg mener jo at samfunnet skal legge til rette for at alle som bor i Norge, skal kunne utøve sin tro. Men Den norske kirke er tillagt andre oppgaver og har andre funksjoner enn andre trossamfunn.
Han peker på hvordan kirken ofte spiller en viktig rolle i krisesituasjoner.
Må sikres finansiering
Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, tar til orde i Vårt Land for at bare Den norske kirke skal finansieres direkte av staten mens medlemmer av andre trossamfunn kan betale en frivillig kirkeskatt.
Å fjerne likebehandlingsprinsippet har fått kritikk fra blant annet leder av Human-Etisk Forbund Christian Lomsdalen.
– Jeg kjemper ikke for en spesiell finansieringsmodell. Men jeg tror at her er det mulig å både støtte opp under ulike trossamfunn, og å finansiere kirken ut fra den spesielle situasjonen den har i Norge, avslutter Handal.