Etter Hamas angrep 7. oktober 2023, har rundt 300.000 reservister vært kalt inn til militærtjeneste.
Mange meldte seg før de ble innkalt, så sterk var kampviljen rett etter angrepet.
Men når israelske myndigheter har brutt våpenhvileavtalen og har gjenopptatt angrepene på Gaza, har IDF fått merke at motivasjonen til reservestyrkene minker.
Det er de israelske gislenes skjebne som er hovedgrunnen. Alle vet det kan bety slutten for de gjenlevende gislene når kampene gjenopptas.
Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas trådte i kraft 19. januar og ble brutt da Israel angrep Gaza med stor kraft 18. mars.
– Det er en krig med uklart mål
– Motstand fra israelske reservister er et symptom på en krig som er ekstrem og brutal, som også har en karakter av å ha et uklart mål, sier Jørgen Jensehaugen.
Han er Midtøsten-ekspert og seniorforsker ved fredsforskingsinstituttet PRIO.
Jensehaugen utdyper:
– Israels regjering sier målet er å knuse Hamas. Det kan høres klart nok ut, men hva innebærer det egentlig? Allerede er en stor del av ledelsen i Hamas satt ut av spill, de er svekket militært. Men å knuse Hamas helt, lar seg ikke gjennomføre. Det er en krig uten sluttdato, og det er en slitasje på soldater som skal kjempe for noe man ikke ser enden på, sier han til Vårt Land.
Jørgen Jensehaugen mener likevel det må det flere til enn de som til nå velger å ikke møte opp til tjeneste, for at det faktisk ha en reell innvirkning. Men han sier samtidig at motstanden som «pipler fram» kan bli noe større.
– Det er ikke en protest over lidelsene for sivile i Gaza, men en sterk motstand og reaksjon på Netanyahus krigføring som risikerer løslatelse – og overlevelse – av de gislene som fremdeles er fanget.
Mange sliter økonomisk
Rundt 300.000 reservister har ifølge den israelske hæren vært kalt inn til militærtjeneste siden det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober for to år siden.
18 prosent av dem har vært menn over 40 år, som i henhold til regelverket skulle ha vært fritatt for slik aktiv tjeneste, skriver NTB.
Israel har obligatorisk verneplikt for alle kvinner og menn over 18 år, 32 måneder for menn og 24 måneder for kvinner.
Reservister går rett inn i krigen. Mange av dem er kalt ut flere ganger siden 7. oktober 2023. De drar fra familie og jobb. Mange reservister som er selvstendig næringsdrivende eller løsarbeidere, sliter også tungt til tross for at myndighetene garanterer minstelønn for de som blir kalt inn til militærtjeneste.
– Kostnadene er for høye for familien min, sier en som har tjenestegjort nesten seks måneder i Gaza i år.
De gjenværende gislenes liv
43 år gamle Alon Gur har vært reservist i flyvåpenet i 16 år, og sier han har gjort det av plikt, fordi intensjonen har vært å holde befolkningen i Israel trygg. Han trodde – og tror fremdeles – på at det var hans innsats for å demokratiet. 7. oktober meldte han seg umiddelbart til tjeneste uten å nøle, skriver avisa Times of Israel.
– Jeg er en 43 år gammel gift mann, far til to sønner og en datter. Dette landet er veldig, veldig viktig for meg. Jeg har valgt å vie livet mitt til å skape en bedre framtid her – og jeg gjør det med optimisme og håp selv i de mørkeste øyeblikk. Noe annet er umulig.
Men han sier han knakk sammen og sa fra til skvadronsjefen at grensa var overskredet.
For ham er det Israels brudd på våpenhvilen som setter gislenes liv i fare, frustrasjonen over de ultraortodokse som slipper å tjenestegjøre som gjør at nok er nok. Forsøkene på å overkjøre høyesterett er også en viktig grunn.
Mange reservister, særlig fra flyvåpenet, deltok i massedemostrasjonene mot Netanyahu-regjeringen og en en omstridt rettsreform.
Reformen ble stanset av israelsk høyesterett i januar 2024 etter at dommerne der konkluderte med at den var lovstridig.
Etter lengre tids tautrekking havnet et nytt forslag til rettsreform på bordet, og dette ble vedtatt i morgentimene torsdag. Det utløste nye demonstrasjoner og protester
– Regjeringen har erklært krig mot det israelske folk, het det i en uttalelse fra arrangørene av demonstrasjonen utenfor Knesset natt til torsdag.
Gur har blitt er «permanent permittert» etter at han gikk ut med det han mente.
Frustrasjon over de ortodokse øker
Rundt 14 prosent av Israels jøder, 1,3 millioner, er ultraortodokse. Ifølge den israelske hæren er rundt 66.000 av dem i vernepliktig alder, men fritatt for militærtjeneste.
Historisk sett har ultraortodokse jøder som vier seg til studier av religiøse tekster, vært fritatt for militærtjeneste helt siden staten ble grunnlagt i 1948.
– Frustrasjonen over de ortodokse i Israel som ikke tjenestegjør, har ført til dyp politisk splittelse i Israel, og det lenge før krigen. Den frustrasjonen forsterkes når krigen strekker ut, og en del av samfunnet tar mye større ansvar enn andre – altså de ortodokse. Og at de er en del av en politisk hestehandel, sier Jørgen Jensehaugen.
Selv om Israel i fjor høst kunngjorde at 7000 ultraortodokse jøder skulle innkalles til militærtjeneste, er det få som faktisk har blitt innrullert i det israelske forsvaret.
Kritikken mot krigføring er ikke ny
Det er ikke første gang soldater og reservister er kritiske til Israels krig i Gaza.
I oktober i fjor skrev 130 israelske soldater i et brev om at de ikke vil tjenestegjøre mer om ikke regjeringen jobber for en våpenhvile- og fangeutvekslingsavtale.
Brevet ble sendt til regjeringen og til stabssjefen i det israelske militæret IDF, melder Haaretz.
Det er underskrevet av reservister og vernepliktige soldater som har en rekke roller, blant annet i artillerikorpset, luftvåpenet og marinen, ifølge avisa.
– Det er nå åpenbart at å fortsette krigen på Gazastripen ikke bare utsetter gislenes retur fra fangenskap, men at det også setter livene deres i fare. Mange gisler har blitt drept i IDFs luftangrep, mange flere enn dem som er blitt reddet i militæroperasjoner, siterer Haaretz fra brevet.
---
Reservister
- Reserviststyrken i Israel består av frivillige soldater. Det kan både inkludere personer som ikke har obligatorisk verneplikt, og personer som ønsker å forlenge sin obligatoriske tjenestetid som reservist.
- Det er forventet at piloter og andre spesialstyrker på frivillig basis opprettholder sine ferdigheter og deltar i øvelser oftere enn andre reservister på grunn av sine særskilte posisjoner i forsvaret. Kilde: Landinfo
---
