BENTIU, SØR-SUDAN: – Livet her er utfordrende, og det har blitt verre, forteller Regina Nyahlar Kutey til Vårt Land.
Det er tidlig om morgenen på dikene som troner over de improviserte hjemmene til rundt 100.000 mennesker. Dette er en leir for internt fordrevne, bygget i nærheten av basen til FNs fredsbevarende styrke.
Her i Bentiu er koleraen er ute av kontroll. I en leir for internt fordrevne drukner innbyggerne i kloakk. De som skulle tømte latriner, var betalt av USAID.
Opprinnelig stod leiren også under beskyttelse av FNs soldater, men nå er det vannet mange her søker beskyttelse mot. De siste fem årene har elvene Bahr al-Ghazal og Nilen gått flomstore, og sumpen som vanligvis tørker ut i denne perioden av året, klarer ikke lenger absorbere alt vannet.
Kan ikke dra hjem
Leiren er blitt en øy i en sjø av stinkende brakkvann. En som har søkt tilflukt bak dikene er Regina Nyahlar Kutey.
– De sanitære forholdene her er ikke gode, det er ikke rent vann tilgjengelig, og latrinene våre er overfylt, forteller Kutey.
Hun kom til denne leiren i 2021. 29-åringen har seks barn, det yngste, Male, tumler rundt på den lille gårdsplassen.
– Livet her er utfordrende, og det har blitt verre. Men vi kan ikke dra hjem, det er fortsatt vann der jeg kom fra, om vi har noen framtid noe sted er det her. Men det er vanskelig nå, det er møkk overalt, sier hun.
– Jeg er bekymret for barna, de blir syke.
– De har blitt verre de siste ukene nå, sier en av Kuteys naboer, Nyataba Phar Chop.
Hun flyktet først fra borgerkrigen i Sør-Sudan i 2014, til Sudan. Men kom tilbake i fjor, landsbyen hun en gang kom fra finnes ikke mer, og hun føler seg heller ikke trygg i det området den lå.
– Da vi var i Khartoum i Sudan hadde vi det bra, det var rent, det var mulig å tjene penger, barna gikk på skolen. Her er det lite å få nå, og nå som de har slutta å tømme latriner, nei det er ute av kontroll, all møkka her. Men vi har jo ikke noe annet sted å dra.
Donald Trumps to bistandsordrer
Da Donald Trump satte seg i Det hvite hus i januar, sendte USAs president ut to ordrer:
- Bistandsdirektoratet United States Agency for International Development (USAID) skal legges ned.
- All utbetaling av humanitærhjelp er frosset, med unntak for «livreddende nødhjelp».
Det er uklart hva som faller innenfor begrepet «livreddende nødhjelp», men USA og Trump krever at bistanden må bidra til å gjøre USA tryggere, sterkere og mer framgangsrikt.
USA har tradisjonelt finansiert rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden, så Trumps nye politikk rammer hardt i mange fattige land.
Beslutningene om bistandsfrys og nedleggelse av USAID er begge til behandling i rettsvesenet.
I Bentiu i Sør-Sudan vet de hva Trumps politikk innebærer.
Ingen kontroll på koleraen
Ifølge FNs barnefond (UNICEF) opplever Sør-Sudan sin mest alvorlige koleraepidemi siden uavhengigheten i 2011. Det er registrert mer enn 40.000 tilfeller de siste seks månedene. Nesten 700 mennesker er døde.
I flere av Sør-Sudans delstater har man mistet kontroll på utbruddet, en av disse delstatene er Unity, der Bentiu ligger.
– Det er 14.500 tilfeller her i Unity, og mange av dem her i Bentiu, i leiren for internt fordrevne. Vi jobber nå med å få vaksinert befolkningen, sier Gatluak John Jok ved FNs koordineringskontor OCHA.
FN har ansvaret for leire med til sammen 200.000 fordrevne i området rundt Bentiu.
70.000 har kommet det siste året som flyktninger fra Sudan, andre har flyktet fra andre steder i delstaten, på grunn av krig og flom. Men nå er det altså sykdom og et kraftig kutt i humanitær bistand som truer befolkningen her.
I februar ble sikkerhetssituasjonen i flere deler av landet langt mer usikker, og man frykter nå at Sør-Sudan står ovenfor en ny borgerkrig.
Snakker ikke høyt om bistandsfrysen
Ved utgangen av januar satte den største donoren av slik hjelp, USA, all bistand på vent. Senere ble det klart at det meste av den også var kuttet.
Konsekvensene er synlige i Bentiu.
– Det er fem organisasjoner som jobbet med sanitærforhold som har forlatt området. Rundt 500 ansatte har måttet gå, flere jobbet med innsatsen mot kolera. Blant det som nå er kuttet på, er sanitære tiltak for de internt fordrevne og noen helsetjenester, som ernæring.
Som andre lokalt ansatte for FN og de humanitære organisasjonene vil ikke Gatluak Jok si så mye om USAs bistandsfrys.
– De forsøker å finne ut av det nede i Juba. Her oppe må vi sette vår lit til folks motstandsdyktighet, de har alt tålt mye, og vi må prøve å hjelpe dem gjennom dette også.
«Folk her er veldig utholdende»
En som skal hjelpe befolkningen i delstaten med denne motstandsdyktigheten er Gatluak Nyon. Han koordinerer sanitærtiltak for hele delstaten Unity, og er formelt ansatt i norske Flyktninghjelpen. Han forteller at man forsøker å skjerme kolerainnstasen fra bistandskuttene:
– Dette påvirker nå hele staten, så vi må omdisponere midler som skulle gå til brønnboring til det mer akutte, som å stoppe koleraen. Den er under kontroll her i nabolaget, men lenger sør er den det ikke. Og vi vet at den raskt kommer tilbake hit, for folk flytter mye rundt på grunn av lokale spenninger og mye vann. I tillegg kommer det stadig folk fra Sudan.
Nyon har ikke tro på at situasjonen for de fordrevne blir så veldig mye bedre med det første. Men han trekker fram at dette er folk som tåler mye. Mange i Bentiu har vært på flukt i et tiår allerede, og har sett landskapet endre seg fra gressletter til en grunn innsjø.
– Folk kan ikke gå tilbake til det vanlige livet her. Sikkerheten i delstaten er ikke god, det er fortsatt kamper, og så er det alt vannet. Men folk her er veldig utholdende, de finner løsninger, mener Nyon.
Lite informasjon å få
Tilbake ute i leiren finner vi Veronica Nyabin Both. Hun viser Vårt Land rundt, viser fram latrinene som nå er overfylt, dusjavlukker hvor folk åpenbart også gjør det nødvendige. Voller og grøfter, med møkk overalt. Midt i skitten leker barn.
– Latrinene er bare forlatt, og det er ingen såpe å få tak på. Ingen vasker noen ting lenger, og det er ingen som kan svare på spørsmålene våre, så vi vet ikke når noen kommer for å rydder opp, sier Nyabin Both.
Selv har hun fem barn, hvorav noen løper mellom grøftene med kloakk og søppel. Hun peker ut latriner som renner over, hauger med søppel.
En kvinne går rundt med en rake, og det er satt fyr på en haug med møkk.
– Det er for mye, det er i ferd med å bli for mye møkk, sukker Veronica Nyabin Both.
Også Martha Nyakiir Kuany klager.
– Den største utfordringen her er at vi ikke får nok mat. Men det er heller ikke nok rent vann. Og så er det latrinene som er i ferd med å bli virkelig ille. Det er også mye sykdom her.
Kuany har ikke hørt om den amerikanske bistandsfrysen, men himler lett med øynene når Vårt Land forteller om midler som er kuttet.
– Gi oss spader, gi oss vaskemidler, så kan vi tømme og vaske latrinene, men vi får jo ikke engang vite noen ting, sukker hun.
---
Sør-Sudan
- Sør-Sudan ble uavhengig i 2011 men har opplevd uro og krig siden 2013.
- Dette har gjort Sør-Sudan til et av verdens mest bistandsavhengige land. Den største donoren var fram til januar i år USA, som står for rundt halvpartene av all bistand til Sør-Sudan
- Flere sektorer er hardt rammet av USAs bistandskutt, blant annet helsesektoren og organisasjoner som jobber med sanitære tiltak for landets mange internt fordrevne.
- Sør-Sudan står midt oppe i den verste koleraepidemien landet noensinne har opplevd, med mer enn 40.000 tilfeller. Rundt 700 er så langt døde, mange av disse barn melder Unicef.
---
