I et innlegg på Facebook sist uke retter Konservativt-politiker Truls Olufsen-Mehus sterk kritikk mot norske myndigheter og norske medier, som han mener prepper nordmenn for storkrig med Russland. Han mener Norge med sin støtte til Ukrainas krigføring aktivt provoserer vårt naboland i øst, og at myndighetene og mediene dyrker frem et hat mot Russland i befolkningen.
«Vi har erklært krig mot Russland med ord og med handling», heter det i innlegget.
Innlegget vekker sterke reaksjoner. Én av dem som reagerer sterkt er Dagen-kommentator og tidligere NLM-informasjonsleder Espen Ottosen, som kaller Olufsen-Mehus’ syn på krigen i Ukraina for et «moralsk mageplask».
– Han beskylder alle de som vil støtte Ukraina for å være imot fred, og for krig. Jeg synes hans retorikk befinner seg på et lavmål, og det jeg er mest forundret over er at han fullstendig overser forskjellen mellom angrepskrig og forsvarskrig, sier Ottosen til Vårt Land.
Ottosen har også kritisert innlegget i en kommentar i Dagen.
Han påpeker at Russland har gått til en blodig angrepskrig, mens Ukraina forsvarer sitt eget land.
– Det er ingen nordmenn som vil knekke, angripe eller krige mot Russland. Alt man vil er å støtte Ukrainas helt legitime forsvarskamp, sier Ottosen.
Jeg synes å se en underlig allianse i dette spørsmål mellom Konservativt, og personer som egentlig står i et helt annet politisk og religiøst landskap.
— Espen Ottosen, kommentator i Dagen
– En underlig allianse
Ottosen opplever at han har sett en dreining over tid hos Konservativt-politikeren, som i fjor forlot et mangeårig engasjement i KrF. Han viser til at Konservativts landsmøte i 2022 vedtok støtte til våpenhjelp til Ukraina.
– Det synes å være en sammenheng mellom Trumps retorikk, som jo er påvirket av Putins propaganda, og det Olufsen-Mehus nå fremholder. Jeg tror også at redselen for storkrig virker til å være ganske dominerende som begrunnelse for å overlate Ukraina til seg selv.
– Opplever du at det skjer en bevegelse i deler av Kristen-Norge, i Russlands favør?
– Nei, jeg gjør egentlig ikke det, og jeg håper ikke det. Jeg ser at Olufsen-Mehus får mye motstand på dette punktet, også fra tydelig kristne stemmer. Samtidig får han støtte fra folk som er langt ute på venstre fløy i politikken. Jeg synes å se en underlig allianse i dette spørsmål mellom Konservativt, og personer som egentlig står i et helt annet politisk og religiøst landskap.
En fred som er basert på aggressors premisser vil neppe være en rettferdig fred.
— Nils Terje Lunde
Krigetiker: – Svært problematisk
Også Nils Terje Lunde, feltprest og sjef for faginstituttet i Forsvarets tros- og livssynskorps, reagerer på det han leser.
– Hans situasjonsanalyse er etter min mening svært problematisk, sier Lunde, som har skrevet doktorgrad om krig/fred-debatten i Den norske kirke etter andre verdenskrig.
Han viser til at Olufsen-Mehus hevder norske myndigheter og medier har dyrket frem et hat mot Putin og Russland i Norge.
– Han beskriver det han mener er aggressivitet, propaganda og krigslyst fra norsk og vestlig side. Det er altså en entydig negativ beskrivelse av oss. Russland, derimot, beskrives på en helt annen måte: det er vår nabo som vi har hatt fred med gjennom 1000 år, det var de som utfridde oss mot nazistene. Det bildet som skapes blir da at Russland blir de gode og fredelige, mens vi blir de aggressive og krigslystne.
– Ifølge Olufsen-Mehus er det vi som driver med aktive provokasjoner mot Russland. En slik situasjonsanalyse kan jeg ikke på noen måte dele. Det er å snu tingene på hodet. Vi må ikke glemme hvem som er aggressoren i Ukraina: det er Russland.
Rettferdig fred
Lunde mener Olufsen-Mehus fremstiller valget som et valg mellom krig eller fred, hvor det er han som velger freden.
– Det blir for enkelt. Det avgjørende er på hvilke premisser en krig kjempes og en fred inngås.
Han viser til rettferdig krig-tradisjonen, som er en teologisk og filosofisk tradisjon som har preget europeisk kulturkrets, og legger til grunn at krigen må ha en rett intensjon: å skape rettferdig fred.
– Slik jeg vurderer det, er det veldig klart hvem som er den angripende part og den angrepne part i Ukraina-krigen: henholdsvis Russland og Ukraina. Dermed blir også utgangspunktet entydig og klart: Ukraina har all rett til å forsvare seg og vi har all rett til å hjelpe dem. Et slik utgangspunkt er det vanskelig å finne i Olufsen-Mehus’ innlegg.
Svarer på kritikken: – Krigshissende å avvise fredsforhandlinger
Overfor Vårt Land gjør Olufsen-Mehus det klart at han aldri har benektet at Russland invaderte Ukraina.
– Jeg har fordømt det i tre år, men det tar ikke mine kritikere hensyn til. Men å erkjenne dette betyr ikke at vi automatisk skal slutte å stille spørsmål ved Vesten og Norges respons, sier han i en e-post til Vårt Land.
– Er det å støtte Ukrainas forsvarskamp det samme som å være krigshisser?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men når støtten utelukkende handler om mer våpen, mer militær trening og stadig sterkere krigsretorikk, og samtidig at alle alternativer til forhandlinger avvises eller neglisjeres, da beveger vi oss fra å være støttespillere til å bli deltakere i en stedfortrederkrig.
– Det er ikke krigshissende å støtte Ukraina, men det er krigshissende å avvise fredsforhandlinger kategorisk, å insistere på militær seier over en atommakt, og å overse de strategiske og menneskelige konsekvensene av en stadig mer total krig, legger han til.
Frykter aktiv krig
Han har ikke til hensikt å forsvare Russland, men å advare mot å bidra til eskalering, presiserer han.
– Det finnes ingen vinnere i en atomkrig. Derfor trenger vi en strategi for realistisk og varig fred, det har jeg ikke sett noen norske eller europeiske ledere peke på.
– Hva tenker du om at Lunde beskylder deg for å snu situasjonen på hodet, ved å kalle Norges handlinger for provokasjoner mot Russland?
– Lunde har rett i én ting: Russland er aggressoren i Ukraina. Men det fritar ikke oss for å vurdere hvordan våre egne handlinger blir oppfattet av en militær stormakt med atomvåpen. Å sende våpen, trene soldater, føre sanksjoner, slette historiske minnesmerker og endre navn på gater ved ambassader, dette er ikke nøytrale handlinger. Det er provokasjoner, uansett hva intensjonen vår er.
