Nyheter

KrF kan gå inn for å forby regnbueflagg i skolene

PRIDE-FLAGG: For fire år siden var KrF med på å åpne opp for regnbueflagg på offentlige flaggstenger. Nå kan partiet gå inn for flaggforbud i skolegården.

KrFs landsstyre anbefaler partiet å gå inn for forbud mot andre flagg enn det norske, samiske og kvenske i offentlige skolegårder. Det kommer frem i deres innstilling til KrFs landsmøte, som holdes i Bergen 24.–27. april.

Det skjer til tross for at KrF i 2021 stemte for endringene i flaggloven som åpnet for regnbueflagg på offentlige flaggstenger. Det skjedde mens KrF satt i regjering.

Det er KrFU som har fremmet forslaget om flaggforbud i skolegårder. Det begrunnes med at skoleledere skal få slippe å stå i «den årlige skvisen» om hvorvidt de skal flagge eller ikke.

– Vi ser år etter år at skoleledere kommer i en skvis hvor de må ta politisk og ideologisk standpunkt, og kan bli presset av foreldre og lærere til å ta ulike standpunkt. Derfor vil vi gjøre det lettere for skolelederne med å si prinsipielt at det kun skal være norske og samiske flagg i norske skolegårder, sier Ingrid Olina Hovland, generalsekretær i KrFU.

Vi mener at skolegården skal være nøytral.

—  Constanse Borge, nestleder i KrFU

– Skolegården skal være nøytral

Constanse Borge, nestleder i KrFU, viser til at det har vært en rekke medieoppslag om skoler som velger å ikke heise regnbueflagg.

– Vi ønsker at politikerne skal ta en generell avgjørelse om at politikk ikke har noe i skolegården å gjøre, sier Borge.

– Mener dere at regnbueflagg er en politisk ytring?

– Det gjelder også andre politiske flagg av ulik art. Vi mener at skolegården skal være nøytral, og at skoleledelsen skal slippe å ta stilling til hvilke ideologier eller politiske meninger de skal flagge for.

Oslo 20240614. 
Pride flagg på Vålerenga skole.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Handler om skolers flaggstenger

– Er ikke dette en beslutning som rektorer er i stand til å ta selv?

– Forslaget handler om at skolen skal være for alle, uavhengig av politiske ståsted eller ideologiske overbevisninger. Skolen skal være en plass for alle elever, fra alle typer familier, med forskjellige ideologiske overbevisninger, sier Hovland.

– Hva med flagging på andre offentlige flaggstenger?

– Dette forslaget handler først og fremst om skolen. Det er det vi forholder oss til i den omgang.

KrF-nestleder: – Tett forbundet med Foreningen Fri

KrFs landsstyre har gitt sin tilslutning til forslaget.

– Jeg støtter intensjonen i KrFUs forslag, og jeg tror vi trenger en opprydning i reglene for flagging ved skoler og barnehager, sier Jorunn Gleditsch Lossius, nestleder i KrF, i en tekstmelding til Vårt Land.

Jorunn Gleditsch Lossius ble valgt til toppkandidat for Agder fredag.

Hun nevner at regnbueflagget er tett forbundet med Foreningen Fri, som arrangør av mange av landets Pride-parader, og deres politiske plattform og krav.

– Det er fint at Fri kjemper for sine politiske saker. Det er en viktig del av et demokratisk samfunn. Men jeg tenker at det er all grunn til å være tilbakeholden med å heise et såpass politisk flagg ved barnehager og skoler, barns fellesarenaer.

– Så er det selvfølgelig opp til landsmøtet om de vil vedta dette forslaget, påpeker hun.

– KrF stemte for endringene i flaggloven som gjorde det mulig å flagge med regnbueflagg. Hvorfor snur dere nå?

– Bakgrunnen for at jeg tenker at vi trenger en justering er blant annet at vi har sett at endringene i 2021 har åpnet for uklarhet, uenighet og diskusjoner, og ulik praksis i landets kommuner. Det ble allerede den gang advart mot at dette kunne bli konsekvensen. Dessverre ser vi at det har slått til, sier Lossius.

Saken skal behandles når KrF skal vedta sitt nye stortingsprogram under landsmøtet i Bergen 24.–27. april.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er til vanlig journalist i religionsavdelingen, hvor han ofte skriver om frikirkelige kirkesamfunn, blant annet Pinsebevegelsen, Frikirken og Misjonskirken, samt temaer som karismatikk, teologi og organisasjonsliv. Han har jobbet fem år i religionsjournalistikken, og har en bachelorgrad i teologi. Til og med september 2025 vikarierer han som journalist på politisk avdeling, hvor han vil ha et særlig blikk på de politiske sakene som opptar Kristen-Norge.

Mer fra: Nyheter