Regjeringen vil gi departementet mulighet til å ilegge gebyr til private skoler som bryter kravene i loven, i et forslag som nå er sendt til Stortinget. Gebyrene kan være opp til tre ganger folketrygdens grunnbeløp (5G), som i dag tilsvarer drøyt 370.000 kroner.
Årsaken er at regjeringen mener dagens reaksjonsmuligheter, som består i å holde tilbake statstilskudd, kan medføre at reaksjonen blir lite treffsikker eller uforholdsmessig.
Vårt Land har tidligere omtalt at Kristne Friskolers Forbund (KFF) i utgangspunktet er positiv til nye, mildere sanksjonsformer. Likevel er de sterkt kritisk til forslaget som regjeringen nå kommer mer.
– Vi er positive til er at man får et nyanserende verktøy i verktøykassen, når tilbakebetaling av statstilskudd har vært eneste mulighet til nå. I flere tilfeller har det vært lite proporsjonalt, og i noen tilfelle helt umulig for friskoler å etterleve. Men nå utvider man rammen for hva som kan omfattes av sanksjonene for mye, sier Audun Raen, generalsekretær i KFF.
Det signaliserer manglende tillit til private skoler, og oppleves urimelig.
— Audun Raen, generalsekretær i KFF
– Signaliserer manglende tillit
Organisasjonen har kritisert forslaget i høringsrunden, som Vårt Land tidligere har omtalt. Nå er det klart at regjeringen reduserer maksbeløpet for bøtene fra 5G til 3G, etter reaksjoner fra flere høringsinstanser.
Det mener Raen likevel er for høyt, og viser til at beløpet som først var foreslått er tilsvarende det som tidligere ble brukt i universitets- og høyskolesektoren. Det til tross for at disse skolene i snitt har mer enn 15 ganger så mange elever som en friskole.
KFF og flere andre høringsinstanser mener også at de foreslåtte sanksjonene innebærer en forskjellsbehandling mellom de offentlige og de private skolene.
– Det signaliserer manglende tillit til private skoler, og oppleves urimelig.
Departementet viser på sin side til at staten og kommunene har styringsmuligheter overfor de offentlige skolene, som de ikke har overfor de private.
Frykter inngrep i teologi
KFF ønsker seg en ordning der bøtene innføres for de samme bruddene som tidligere har gitt grunnlag for tilbakeholding av statstilskudd, altså brudd på regnskaps- og økonomiforvaltning. I det nye lovforslaget utvides grunnlaget til brudd på privatskoleloven, forskrifter til denne, og i forutsetningene for skolens godkjenning.
– Vi er usikre på i hvor stor utstrekning disse overtredelsesgebyrene kommer til å bli brukt, sier Raen.
Organisasjonen har tidligere kritisert Udir for å gripe inn i kristne skolers teologi, når de i sitt tilsyn har reagert på undervisningen som gis ved Menigheten Samfundets skoler.
Han frykter det nye overtredelsesgebyret kan brukes nettopp for å gripe inn i kristne skolers teologiforståelse.
– Det foreslås å bruke overtredelsesgebyret mye videre enn det man gjør når man i dag holder tilbake statstilskudd, og mye videre for privatskoler enn offentlige skoler. Udir må aldri finne på å gå inn på en vei der de bruker økonomiske virkemidler for å korrigere teologi, sier Raen.
