Dagens lov om helligdager og helligdagsfred er klar:
Mellom 06 og 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger.
Det betyr at ingen kinoer kan vise filmer før klokka blir 13.
Selv Norges første kino åpnet i 1904, har forbudet historiske bånd helt tilbake til 1735.
I den såkalte sabbatsforordningen i Danmark–Norge ble nordmenn nemlig pålagt å møte opp på søndagsgudstjenestene.
Kongeloven av 1665 gav kongen uinnskrenket myndighet, og da hans oppgave var å «holde landet rent for falsk lære og sikre utfoldelsen av det åndelig livet», ble det innført obligatorisk krav til kirkegang på søndager.
Det var også obligatorisk å være medlem av Den norske kirke helt fram til dissenterloven fra 1845 gav tillatelse til å melde seg ut av kirken.
To Ap-statsråder jobber med saken
Nå kan forbudet, som kom for å verne gudstjenestene mot konkurranse, bli opphevet.
– Vi vurderer både mulige konsekvenser og ringvirkninger av en endring av forbudet mot kinoforestillinger før klokka 13 på søndager og andre helligdager, melder kulturminister Lubna Jaffery (Ap) i et brev til Stortinget.
«Vi» er Jaffrey og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), som også er forbrukerminister.
Jaffery har en tempoplan for utredningen de to Ap-statsrådene jobber med:
– Jeg håper å kunne legge frem et forslag om lovendring til Stortinget høsten 2025.
Jeg håper å kunne legge frem et forslag om lovendring til Stortinget høsten 2025.
— Lubna Jaffery (Ap), kulturminister
Politiet åpner opp
Venstre, Høyre og Frp foreslo i fjor vinter å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sa nei.
Flertallet på Stortinget ønsket å beskytte det sovende forbudet mot morgenkino på søndager. Forbudet er nemlig ikke absolutt.
Loven sier at «når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf».
Derfor blir det vist filmer på kino flere steder i Norge før klokka 13 på søndager.
Preses i Dnk: Spesielt og foreldet
Daværende barne- og familieminister, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, forsvarte forbudet:
– Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, sa hun til Aftenposten.
Toppe fikk ikke støtte fra sjefsbiskopen i Den norske kirke (Dnk), preses Olav Fykse Tveit. Han fortalte Vårt Land at det er viktig å bevare søndagen som en annerledes dag, men at kinoforbudet var overmodent for revisjon:
– Det som handler om kino i helligdagsloven virker litt spesielt og foreldet.
Dagens lovverk om søndagsfred treffer tilfeldig og ikke er tilpasset tiden vi lever i
— Silje Hjemdal, Frp
Høyre: Arbeidet har tatt lang tid
I oktober i fjor høst la kulturminister Lubna Jaffery fram kinomeldingen. Her snudde Støre-regjeringen
I Mer film sammen – regjeringens strategi for kino og filmformidling varslet Jaffery at hun vil «utrede en mulig endring av helligdagsfredlovens forbud mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00».
Hun vil sikre mangfold og bredde i kinotilbudet.
Jafferys svar til Stortinget om at hun arbeider med saken kommer etter en etterlysning fra Høyres kulturpolitiske talsmann. Tage Pettersen etterlyser fortgang:
– Hva er status for utredningen, hva gjør at dette arbeidet har tatt lang tid og når kan vi forvente at forbudet oppheves? lyder hans skriftlige spørsmål til kulturministeren.
Frp: Utdaterte og merkelig
Også Fremskrittspartiets kulturpolitiske talskvinne er utålmodig:
– Kinoforbudet på søndager fremstår som utdaterte og merkelig. Det er vanskelig å se hvordan filmvisning før klokka 13.00 skal krenke noen som helst. Dagens lovverk om søndagsfred treffer tilfeldig og ikke er tilpasset tiden vi lever i. Dette vises bl.a. ved at man kan besøke museum, sportsarrangement og fornøyelsesparker en søndag formiddag, men ikke se film i en kinosal, skriver Silje Hjemdal i et skriftlige spørsmål til forbrukerminister Vågslid.
Hun svarer at «dersom det er grunnlag for det» kommer regjeringen «tilbake til Stortinget med et forslag om endring av forbudet mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00».
---
Kino i Norge
- Norges første faste kino, Kinematograf-Theatret, åpnet 1. oktober 1904 i Oslo (den gang Kristiania).
- Den ble etablert av Hugo Hermansen og hans selskap Norsk Kinematograf-Aktieselskap, og markerte starten på den organiserte kinodriften i Norge.
- Lov om helligdagsfreden ble vedtatt av Stortinget i 1965, med virkning fra 1. januar 1966.
- Denne loven hadde som formål å sikre ro og orden på helligdager og søndager.
- Loven ble erstattet av lov om helligdager og helligdagsfred i 1995.
---
