– Trenger du en ekspert på ukrainske kommuner, er det bare å ringe, sier Jonas Andersen Sayed (KrF) og ler.
Den tidligere Sokndal-ordføreren har nylig kommet tilbake fra sin sjuende reise til Ukraina siden krigens utbrudd.
27-åringen er KrFs førstekandidat i Rogaland under høstens stortingsvalg. Om denne månedens målinger slår til, ligger han an til å bli en av to eller tre KrF-representanter på Stortinget i neste periode.
Møtte Ukraina på misjonstur
I Ukraina har Sayed har vært ved fronten, drevet humanitær hjelp, knyttet kontakt med politikere og organisasjoner, og vært pådriver for at flere norske kommuner har knyttet vennskapsbånd til ukrainske kommuner.
Ved ett tilfelle syklet han hele veien til Ukraina for å samle inn penger til hjelp til landet.
Men engasjementet for landet begynte allerede da 27-åringen gikk på ungdomsskolen. Da reiste han til Ukraina sammen med pinsemenigheten hvor han vokste opp.
– Vi møtte mange mennesker i stor nød. Det gjør inntrykk i ungdomsårene, sier han når han ser tilbake.
---
Jonas Andersen Sayed
- 27 år
- Listetopp for KrF i Rogaland
- Var ordfører i Sokndal kommune fra 2021 til 2025. Da har tiltrådte som 21-åring var han tidenes yngste ordfører til da i Norge.
---
Ildsjeler har sendt 135 biler til Ukraina
Da Russlands invasjon rystet Europa i 2022, tok det bare dager før de første ukrainske flyktningene kom til Sokndal. I Rogalands-kommunen med drøyt 3.000 innbyggere, hvor Sayed året før fikk ordførerkjedet som tidenes yngste i Norge, merkes det godt når krigsflyktninger blir en del av lokalsamfunnet.
Lokale ildsjeler etablerte hjelpeorganisasjonen «Biler til Ukraina», som fyller biler med mat og humanitær hjelp, mens bilene doneres til forsvaret.
Sayed har vært med på flere av turene – den siste av dem sammen med tidligere KrF-leder Olaug Bollestad.
Totalt har de fylt hele 135 biler siden krigens utbrudd.
– Dere gir også militær hjelp, altså?
– Det er det ukrainske forsvaret, som står imot invasjonen og gjør at 80 prosent av Ukraina fortsatt er fritt. Men vi gir ingen dødelig hjelp.
Tar ikke bred støtte for gitt
– Nå håper du å komme inn på Stortinget. Hvordan vil du ta med erfaringene fra Ukraina som rikspolitiker?
– Jeg tenker at det er nyttig å ha en forståelse av det Ukrainske samfunnet som går utover den løpende nyhetsdekningen. Når du har vært der, og har et nettverk der, får du en annen forståelse for hva de står i, og hva de har behov for fremover.
Han viser til at det er bred støtte til Ukraina blant norske politikere.
– Det er ikke noe vi må ta for gitt når vi ser utviklingen i andre europeiske land, i USA, og i Norge blant partier som står utenfor Stortinget.
Det er en helt grunnleggende forskjell på fred og kapitulasjon.
— Jonas Andersen Sayed (KrF)
– Russerne kan fortsette lenge
I Rogalands-politikken har Ukraina-politikk nylig blitt et hett tema. Sayeds tidligere partikollega og nå utfordrerkandidat fra partiet Konservativt, Truls Olufsen-Mehus, gjorde det nylig klart i Aftenbladet at han vil stoppe all norsk støtte til Ukraina.
Sayed kalte uttalelsene for «et fullstendig knefall for Russland».
– Jeg står i det jeg har sagt, og mener det er dypt alvorlig, sier han nå.
Å stoppe støtten kan være særlig risikabelt nå som USA har sådd tvil om sin fremtidige Ukraina-støtte, påpeker han. Samtidig registrerer han at enkelte sår tvil om hva Ukraina-støtten går til.
– Jeg har sett med egne øyne hva den sivile støtten går til: drift av skoler og sykehus, gjenoppbygging av energianlegg og humanitær hjelp til millioner av ukrainere, enten fordi Russland har bombet hus og hjem og drevet dem på flukt, eller kommunen deres sliter med å levere grunnleggende tjenester fordi store deler av statens ressurser går til å støtte forsvaret.
– Ser du noen ende på krigen?
– Krigen er dypt fortvilende og urettferdig. Min største bekymring nå er at utviklingen vi ser på forhandlingsnivå, med det som USA gjør nå, ikke samsvarer med det som skjer på bakken i Ukraina, sier han, og legger til:
– Ingen ønsker fred mer enn ukrainerne selv, og alle jeg snakker med i Ukraina ønsker fred. Samtidig er innholdet i freden, og det at Ukraina skal være en uavhengig stat som velger sin egen framtid, det absolutt viktigste. Det er en helt grunnleggende forskjell på fred og kapitulasjon. Derfor må vi gi Ukraina sikkerhetsgarantier, og i alle fall ikke så tvil om den langsiktige støtten.
Mener kommunereform viser bevegelse bort fra Russland
Nå har Sayed også gått akademisk til verks i det ukrainske kommunal-leddet. Når han dette semesteret jobber med å fullføre sin grad i statsvitenskap, skriver han bacheloroppgave om nettopp ukrainske kommuners rolle etter invasjonen av Ukraina i 2022, og effekten av kommunesamarbeid over landegrensene.
Særlig har han fordypet seg i en kommunereform som ble innført etter maidan-opprøret i 2013 og 2014, hvor ukrainere tok til gatene for å protestere mot at deres daværende president brøt forhandlinger om en assosieringsavtale med EU til fordel for tettere bånd med Russland.
Sayed mener det er et uttrykk for Ukrainas bevegelse mot Europa og bort fra Russland.
– Ukraina bestemte seg for å se mot Europa og kvitte seg med de sentraliserte maktstrukturene som kjennetegner mange tidligere sovjetstater. Etter maidan-opprøret hadde man et momentum til å gjennomføre dette, hvor man sendte skatteinntekter og oppgaver fra statlige myndigheter ned til lokalt selvstyre.
Sayed tror kommunereformen, som har redusert antall kommuner til nesten en tidel, er noe av forklaringen bak Ukrainas motstandsdyktighet i møte med den russiske stormakten.
– Vi ser den har vært enormt viktig for å styrke motstandskraften i det ukrainske samfunnet, og vi ser at tilliten til kommunestyrene og til ordførerne har økt. Nå ser vi at sterke kommuner gjorde at man kunne håndtere krisen på en så god måte som en har gjort, siden den inntraff i 2022.
