På oppløpssiden til høstens skjebnevalg spisser det seg til: På målingene er KrF ennå ikke i nærheten av den avgjørende sperregrensen på fire prosent.
Samtidig reiser Dag-Inge Ulstein og co. sine markeringer om stridstema som kjønn og Pride spørsmål i og utenfor partiet: Er han i ferd med å føre KrF inn i kulturkrigen?
Vårt Land møter partilederen til en samtale foran landsmøtet, som starter torsdag. Menyen handler blant annet om:
- Kjønnsdebatt, Pride-strid og Olaug Bollestads unnskyldning til skeive i KrF. Står Ulstein fast ved den?
- Hva Erna Solberg kan vente seg hvis KrF kan avgjøre regjeringsmakten.
- Hva noen ord på en serviett betyr i KrFs kamp.
Vårt Land gir deg dessuten svar på en minisnakkis om KrF-lederen: Har Dag-Inge Ulstein fått en makeover av klær og frisyre?
Dramaet for KrF: – Det er et veldig alvor
Det er bare 134 dager fra KrFs landsmøte slutter – til dommen fra velgerne faller.
– Galluper på lave tre prosent, burde ikke alarmklokkene ringt for lenge siden?
– Jo, det er et alvor. Det er et veldig alvor, erkjenner KrF-lederen.
Han kaller det det kritisk hvis KrF ikke kommer over sperregrensen, som gir utjevningsmandater og en større stortingsgruppe. Det handler om politisk innflytelse, men også om partiets økonomi og styrke.
– Den store knappen er trykket på, fastslår Dag-Inge Ulstein.
Vårt Land møter ham på Erketunet gardsbakeri i Oslo en tidlig formiddag. Like før har han deltatt på Norges Bondelags mønstring foran Stortinget og blitt servert vafler.
Men lederen av «vaffelpartiet» KrF snakker først om noe annet forbundet med mat:
– Når jeg nå reiser rundt, ønsker jeg at budskapet mitt skal være så tydelig at folk kan skrive det ned på en serviett.
– En serviett? Hva skal det stå på den?
Ulstein slipper frem slagordene i KrFs verdimeny til velgerne. Blant dem et nei til narkotika – og «familien først».
Startet «barnetrygd-boom». Nå lover KrF «baby-bonus»
Nettopp til barnefamilier vil KrF la milliarder rulle. Etter at KrF kjempet opp barnetrygdbeløp i Solberg-regjeringen, har flere andre partier fulgt etter. Også Høyre.
Nå regner Ulstein barnetrygden som «trygg». I tillegg har KrF blinket ute nye satsinger:
- Sekstimersdag til foreldre med barn under skolealder.
- Et nytt trumfkort: «baby-bonus».
Kort fortalt er det skattefradrag på 50.000 kroner året for første og andre barn. Og klarer du tre? Da er fradraget hele 200.000.
Prislapp for ordningen: Anslagsvis 2,7 milliarder.
– Er baby-bonus den nye kontantstøtten? Dere skal altså øse på med penger til småbarnsfamiliene?
– Forslaget får i alle fall mye oppmerksomhet. Det er tid for å gå fra å «snakke om» at folk må få flere barn, til å virkelig investere i det, svarer Ulstein.
Her gir Ulstein et tydelig valgløfte
KrF-sjefen anser ikke ordningen som dyr. Men for foreldre kan pengene bety mye hvis man trenger et ekstra rom eller en større bil.
– Bordet fanger vel, Ulstein? Loves velgerne dette, må dere gi dem det i regjering?
– Vi går jo inn i en valgkamp og sier «familien først». Det betyr selvfølgelig at dette kommer først i prioriteringene.
– I en regjering med KrF så skal dere ha mer penger til familiene?
– Absolutt. 100 prosent. Vi kan sette to streker under dette, lover Ulstein.
Har Bollestad-konflikten skadet KrFs sjanser? Ulstein svarer
Men først skal KrF ut i et valgdrama. Å klare sperregrensen er «mål nummer en, to og tre» for Ulstein. Han avviser at han bare gjør et pliktløp som partileder nå etter først å ha takket nei til å overta da Olaug Bollestad måtte gå.
Det er også noe større i prosjektet hans: Å fri partifeller fra sperregrensefrykt og etablere KrF «mellom fem og syv prosent» før 2029-valget.
I vinter har Ulstein selv gitt jernet, med mandagsturneer til grasrota. Spesielt i Rogaland, Hordaland og Agder.
– Noen områder blir ekstremt viktige for å komme over sperregrensen. Det er ikke bare der vi reiser, men jeg prioriterer det, sier han.
Første halvår i fjor nådde KrF ofte firetallet på målinger. Men så sprakk nyheten om varselet og konflikten om Olaug Bollestads lederstil i Vårt Land.
– Helt oppriktig: Har Bollestad-konflikten skadet mulighetene til å komme over sperregrensen?
– At det har hatt konsekvenser? Selvfølgelig. Helt åpenbart. Men så kom førjulstida, svarer Ulstein.
I desember ble abortloven liberalisert, og KrF lanserte ny skolepolitikk. Dette engasjerte partiets folk.
– Dette hjalp oss til å komme på sporet igjen, mener Ulstein.
---
Klar for landsmøte
- Torsdag starter KrFs landsmøte i Bergen. Det avsluttes søndag formiddag.
- Møtet er viktig som mønstring i KrFs store kamp: Riste av seg valgnederlaget fra 2021.
- Viktigste sak på møtet er vedtak av nytt partiprogram.
---
«En enorm avstand mellom oss og Konservativt»
Men i et av Ulsteins hyppige reisemål, venter en kamp: I Rogaland topper partiet Konservativt listen med Truls Olufsen-Mehus. Den profilerte, konservative debattanten jakter på KrFs kanskje viktigste mark.
Ulstein sier det «en enorm avstand» mellom KrF og Konservativt. Han nevner at han er mye til stede i Rogaland om dagen. Indirekte kan det bidra til å demme opp.
– Når tidligere KrF-velgere vurderer å stemme Konservativt – er stemmen deres bortkastet?
– Folk må jo få stemme på det de kjenner er riktig. Men jeg vil jo håpe de får med seg en del av retorikken og uttalelsene fra partiet om Ukraina. Jeg er glad for at mange reagerer veldig sterkt på dem, svarer Ulstein.
Det vil jo være fryktelig for mange som ønsker et regjeringsskifte, at man da sprer stemmene og til slutt ender opp med at det ikke blir noe skifte.
— KrF-leder Dag-Inge Ulstein
Hvis Konservativt «stjeler» noen tusen stemmer fra KrF, kan det i ytterste konsekvens holde KrF under sperregrensen. Ulstein tror likevel mange ser at KrF appellere bredere og vil velge partiet for å dra politikken inn mot sentrum.
– Oppfordrer du velgere, eksempelvis i Rogaland og Agder, til heller å stemme på det store kristelige partiet enn Konservativt?
– Hvis man ønsker innflytelse for politikk og verdier som vi står for, er det ekstremt viktig at KrF kommer over sperregrensen. Det vil jo være fryktelig for mange som ønsker et regjeringsskifte, at man da sprer stemmene og til slutt ender opp med at det ikke blir noe skifte.
Har du dratt KrF inn i kulturkrigen, Ulstein?
Ulstein ble sent i januar formelt valgt til partileder etter Olaug Bollestads dramatiske avgang i august 2024.
Bollestad forsøkte å endre bildet av KrF utad. Hun lovet et raust parti, som ikke skulle være «noen menighet». Dessuten skapte hun overskrifter da hun som første KrF-leder ba om unnskyldning for partiets behandling av skeive.
Under Ulsteins ledelse har KrF vært mer synlig med konservative posisjoner i debatter om kjønnsidentitet og Pride. Dette har vakt oppmerksomhet langt utenfor partiet, og gitt tilløp til intern debatt.
Ulstein har flere ganger understreket at det bare finnes to kjønn og nylig irettesatt han Time KrF for å signere et verdidokument for Jæren Pride.
– Har du tatt KrF inn i kulturkrigen, Ulstein?
– Det er jo ikke ny politikk, da. Det er heller det at vi blir spurt, oftest knyttet til et forslag vi fremmet i Stortinget om å ta Rosa kompetanse ut av skolen, svarer han.
Når noen advarer, må KrF «steppe opp»
Ulstein avviser at han har gjort kjønn og Pride til en fanesak. KrFs store valgkamputspill har snarere handlet om støtte til barnefamilier og nei til narkotika, påpeker han.
– Er det likevel er ny betoning fra dere, en endring det snakkes om?
– Det vil jo være veldig rart ikke å snakke tydelig om politikken vår da, svarer Ulstein.
For når det presser seg fram en ny debatt om kjønn, og fagfolk i følge Ulstein advarer om sider ved kjønnskorrigerende behandling, så mener KrF-lederen at partiet må «steppe opp».
– Jeg tror unnvikenheten rundt dette temaet har påført mange unge usikkerhet. Vi må kunne snakke om det, sier han.
Kjønn er ikke den eneste saken der et motstrøms KrF er alene om å «steppe opp». Tydelighet rundt verdier etterspørres langt utenfor KrFs grenser, mener Ulstein.
At KrF svarer klart i enkelte saker, trenger ikke være «splittende, smalt eller polariserende», svarer Ulstein på Vårt Lands mange spørsmål om temaet.
– Jeg prøver å passe på å snakke om respekten for de enkelte menneskene – det å forstå og være glad for mangfold, åpenhet og ulike kjønnsuttrykk.
Vil ikke svare om Bollestads unnskyldning til skeive
– Det er ikke et brudd med Bollestads «rause» linje?
– Nei, jeg håper virkelig at vi er rause og inkluderende. Verdiene våre er jo åpenbart det beste utgangspunktet for en politikk for alle – uavhengig av hvem det er og hva de tror på.
På gjentatte spørsmål fra Vårt Land om han vil stå ved forgjenger Bollestads unnskyldning til skeive KrF-ere, vil ikke Ulstein si om han gjør det.
Budskapet fra Bollestad kom i eks-pinsepastor Simon Stisens podkast «Størst av alt? Samtaler om tro og legning». Der ga hun en unnskyldning til unge skeive KrFU-ere som «nesten ble vist veien ut av partiet» og sa hun ble lei seg.
Hendelsen ble omtalt av både VG og Vårt Land.
– Står du fast ved den unnskyldningen hun ga hos Simon Stisen?
– Nå hørte ikke jeg hva hun sa, og hva som var utgangspunktet for det, sier Ulstein.
– Hun ville be om unnskyldning til skeive i partiet om problemer de hadde hatt gjennom historien?
– Jeg kjenner ikke til hva hun har referert til. Men vi ønsker at alle i KrF skal oppleve å bli sett og respektert. Vi har mange dyktige og engasjerte skeive i KrF.
– Bollestad sa hun blir opprørt av å tenke på at KrFU-ere nærmest ble vist ut av partiet?
– Jeg var ikke en del av den samtalen, svarer han.
Frykter ikke mørkemannstempel
KrF-ledere har opp gjennom historien opplevd at de har fått et mørkemannstempel i offentligheten.
Senest rammet det Kjell Ingolf Ropstad etter KrF-gjennomslag for endringer i abortloven og utsagnet: «klarer du én, så klarer du to»
– Frykter du at noen i valgkampen vil forsøke å sette deg i en slags mørkemannsbås?
– Jeg har aldri opplevd noen voldsom bekymring for et sånt stempel. Hvis jeg skal gå rundt og være bekymret for hva folk skal tenke, og la det påvirke vår politikk, da blir du blåsende den ene og den andre veien. Jeg opplever heller respekt for det å kunne være tydelig, sier Ulstein.
Hans erfaring er at det ikke bare er unge konservative menn som er bekymret for utviklingen i samfunnets verdier.
– Det trengs noen som stiller spørsmål i møte med endringer i samfunnet, sier KrF-lederen.
Kan KrF sitte i en Listhaug-regjering?
Valg av samarbeidspartnere har ofte vært en pine for KrF i tiden før stortingsvalg. Nå er noe annerledes:
Alt halvannet år før årets valg plantet topper i KrF partiet tydelig på borgerlig side – bak Erna Solberg som statsminister. Hvilke andre partier som bør være med, er Ulstein ikke like tydelig om.
– Hvem vil dere regjere sammen med?
– Dere må gi meg lov til å si det jeg nå kommer til å si, fordi det er helt sant: Vi må nå ha full oppmerksomhet om vår politikk. Vi har ingenting å komme med hvis vi ikke lykkes med å komme over sperregrensen.
– Kan KrF sitte i en regjering med Sylvi Listhaug som statsminister?
– Det handler om hvilken kandidat som har mest støtte bak seg. Ikke hvem som er det største partiet. Et naturlig tyngdepunkt vil være hos Høyre og Erna Solberg.
Utelukker ikke et KrF i SVs rolle
Også hvis valget ender som nå – med bare tre representanter – kan KrF avgjøre hvem som får regjeringsmakten.
– Er en samarbeidsavtale eller å være budsjettpartner, slik som SV, et alternativ for KrF?
– Jeg vil ikke utelukke noe av det. For til syvende og sist handler det om politiske gjennomslag og hvor vi får mest mulig innflytelse, sier Ulstein, og legger til:
– Men hvis vi ser tilbake, så har KrF også fått mye gjennomslag for vår politikk ved å ta ansvar og gå inn i regjering.
KrF vil hente fram igjen abortlov og bioteknologi i forhandlinger
I forslaget til nytt partiprogram, som skal behandles på helgens landsmøte, går KrF inn for å reversere endringene i abortloven. Kan KrF da trekke abortsaken inn i eventuelle forhandlinger om regjeringsmakt?
– Sammen med mange andre viktige saksområder, så kommer selvfølgelig også dette til å være et tema, sier Ulstein.
Også spørsmål om bioteknologi og eksempelvis tidlig ultralyd kan igjen bli forhandlet om.
– Det er klart at KrF må engasjere seg i dette. Det samme gjelder abortloven. Jeg mener at ordlyden i programmet står veldig støtt.
Detaljene i KrF-krav kan Ulstein «selvfølgelig ikke» gå inn i nå.
– Men KrF skal stå tydelig opp for de sakene, varsler han.
Til sist: Hvor kom midtskillen fra?
Fra folk utenfor politikken er det bemerket en stilendring hos Ulstein – blant annet har han fått frisyre med midtskill. Hvorfor? Er det rådgiveren som har strukket ham opp?
– Har du hatt en «makeover»?
– Rådgiveren retter på slipset, der går grensa, ler Ulstein.
– Og min frue har vært «in» som frisør opp gjennom.
Hos Ulstein var tanken først at han ikke skulle klippe seg før partiet kom over sperregrensen. Så steg partiet tett under grensen i fjor vår.
– Nei, håret grodde vel der rundt Arendalsuka, gjorde det ikke det? Det var mye som skjedde da, så jeg fikk ikke gått til frisøren. Så da var det gjort.
