– Det høres brutalt ut, men på den ene siden er vi veldig glade for funnene, sier Vår Benum. Hun var en av de første som ble adoptert fra Sør-Korea til Norge.
Benum er talsperson for Norsk-Koreansk Rettighetsgruppe (NKRG), som består av norske adopterte fra Sør-Korea. Gruppen kjemper for å avdekke og informere om mulige menneskerettighetsbrudd i forbindelse med adopsjon, og sikre adoptertes rett til å kjenne til sin egen historie og biologiske opphav.
Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Korea kom før påske med sin delrapport om landets adopsjonsvirksomhet. Funnene var nedslående: Mange barn fikk status som foreldreløse selv om foreldrene var i live. Noen ble også bortført fra foreldrene før de ble adoptert til utlandet.
Kommisjonen legger en stor del av ansvaret på myndighetene.
– Dette gir en bekreftelse på noe vi har hatt mistanke om lenge, nemlig at dette ikke er snakk om enkeltsaker: Det har vært et helt system som har sviktet, sier Benum.
Mange har lett i årevis for å finne ut hva som skjedde i egen adopsjonsprosess: Hvorfor er jeg her, hvor kommer jeg fra?
— Vår Benum
– Hvorfor er jeg her, hvor kommer jeg fra?
– For vår egen del som adopterte er dette viktig. Mange har lett i årevis for å finne ut hva som skjedde i egen adopsjonsprosess: Hvorfor er jeg her, hvor kommer jeg fra?
Konklusjonene i delrapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen bekrefter punkt for punkt de tingene NKRG har både påpekt og vært redde for, forteller Benum.
Den sørkoreanske kommisjonen har gransket landets adopsjonsvirksomhet gjennom nesten 50 år, og beskriver nå hele virksomheten som en feil. De slår fast at Sør-Korea i nesten hele perioden overlot ansvaret til adopsjonsbyråer uten tilstrekkelig tilsyn, og at adopsjonene var preget av svindel og dårlig ledelse.
Kommisjonen har gransket anmeldelser fra 367 adopterte personer, hvorav 21 av disse ble adoptert til Norge. I 56 av alle tilfellene finner de at menneskerettighetene har blitt brutt.
I 2023 nedsatt regjeringen her hjemme Granskningsutvalget for utenlandsadoopsjoner, som skal undersøke om norske styresmakter har hatt god nok kontroll på utenlandsadopsjoner, og avdekke om det har skjedd noe ulovlig eller uetisk i forbindelse med dette.
---
Adopsjon
- Siden 1970-tallet er vel 20.000 barn adoptert fra utlandet til Norge.
- Rundt 6.000 er adoptert fra Sør-Korea, som dermed er det største enkeltlandet.
- I 2023 satte Støre-regjeringen ned Granskningsutvalget for utenlandsadoopsjoner, rapporten kommer til høsten.
---
– Feil å skjære alle over en kam
Verdens Barn er Norges eldste adopsjonsforening, og den organisasjonen som først begynte med adopsjonsformidling fra Korea til Norge. Foreningen har sitt utspring i Norsk Koreaforening, som ble grunnlagt i 1953. Mer enn 6.500 barn har blitt adoptert fra Sør-Korea til Norge gjennom Verdens Barn.
Helge Solberg er teamkoordinator for adopsjon i foreningen, og reagerer på at sannhets- og forsoningskommisjonen kaller hele adopsjonsvirksomheten for en feil.
– Generelt syns jeg det blir feil å skjære alle over en kam. Det er trist med et hvert funn hvor ting er som de ikke skulle vært. En feil er en feil for mye. Men å si at det er 6.500 feil, syns jeg er underlig.
Solberg forteller at de ikke har fått mange henvendelser fra adopterte og adoptivfamilier om denne rapporten. De har tidligere blitt kontaktet i forbindelse med medieoppslag om adopsjon fra Sør-Korea, for eksempel om barn som blir adoptert som foreldreløse uten å faktisk være det.
– Det vi opplever mest av er adopterte og adoptivfamilier som ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene.
Usolidarisk og egoistisk
– Jeg syns dette er et smalt fokus. Det er ikke sikkert at alle har vært utsatt for de menneskerettighetsbruddene som nå er avdekket, sier Benum om Solbergs utsagn.
– Da syns jeg dette blir litt egoistisk: Er det relevant at det ikke ble begått urett mot meg når det nå er dokumentert at det er blitt begått systematisk urett mot en kjempestor gruppe? spør Benum og fortsetter:
– Det er ikke et fokus jeg ville valgt, i alle fall. Jeg syns det er usolidarisk.
Benum omtaler seg selv som et blandingsbarn: Moren var sørkoreansk og faren var en amerikansk soldat.
– Jeg vet at mitt liv sannsynligvis ville vært veldig annerledes om jeg ikke ble adoptert. Men det er ikke mitt fokus når jeg kjemper for at mine medadopterte skal få vite sannheten om dem selv.
Dette fokuset mener Benum også adopsjonsforeninger som Verdens Barn bør ha nå.
– De bør fokusere på å beklage dersom de har bidratt til at denne systematiske uretten har skjedd.
Jeg vet at mitt liv sannsynligvis ville vært veldig annerledes om jeg ikke ble adoptert
— Vår Benum
Vil ikke reagere i forkant
En av Verdens Barns største samarbeidspartnere er Holt Children’s Services, som har fått kritikk av den sørkoreanske sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Det er mye som tyder på at de har vært involvert i dette. Så jeg tenker det er naturlig å ha et mer ydmykt og solidarisk fokus akkurat nå.
– Ønsker dere at Verdens Barn beklager til de som har opplevd en slik ulovlig adopsjon?
– Vi håper at dette kommer når den norske granskningskommisjonen legger fram sine funn. Vi har vanskelig for å se for oss at de finner noe annet enn det man har funnet i Korea, sier hun og legger til:
– Da syns jeg det er veldig naturlig å komme med en beklagelse.
Solberg i Verdens Barn har blitt forelagt kritikken fra Benum. Han understreker at én feil er en feil for mye, men står fast på at at man ikke bør kalle alle adopsjoner fra Korea en feiltakelse når det er mange som ikke har opplevd menneskerettighetsbrudd.
– Kommer dere til å ta et oppgjør med tidligere praksis?
– Først skal utvalget få gjøre jobben sin i ro og fred, så skal vi ikke reagere i forkant på noe som de kanskje kommer med, sier han.
I en e-post til Vårt Land skriver Kristin Ugstad Steinrem, avdelingsdirektør i Bufdir at det er positivt at Sør-Korea gjennomfører denne granskningen, og at funnene til sannhets- og forsoningskommisjonen er alvorlige.
