Kirkemøtet starter fredag i Trondheim. Nå melder Arve Juritzen at han ikke lenger har samvittighet til å utøve sitt verv som folkevalgt til kirkens ledelse.
Til Vårt Land sier han:
– I beste fall er jeg en nyttig idiot, i verste fall er jeg med på å øke makten til noen få som åpent jobber for å begrense kirkedemokratiet og øke avstanden til menighetene der Guds ord utøves. For å bevare min tro kan jeg ikke lenger være en del av Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet.
Journalisten, TV-gründeren, forleggeren og Høyre-politikeren Arve Juritzen ble valgt inn i Oslo bispedømmeråd ved kirkevalget i 2019. Han ble valgt inn på Nominasjonskomiteens liste. Som medlem i bispedømmerådet møter han på Kirkemøtet.
Nå sier han takk for seg som tillitsvalgt i Den norske kirke.
– Hvor lenge har du tenkt på dette?
– Dette har vært en lengre prosess, hvert fall siden forrige Kirkemøtet. Samtidig har det vært en frustrasjon over hvordan Oslo bispedømmeråd fungerer.
– Det er summen av mange grunner som gjør at jeg ønsker å trekker meg. Summen er at kirken nå tas i helt feil retning der demokratiet forvitrer. Jeg vil ikke si at noen gjør noe galt, og ingen regler er brutt. Men det handler på mange måter om hvordan man bruker makten og posisjonen sin, og jeg føler jeg ikke lenger kan være en del av dette. Det er rett og slett et samvittighetsspørsmål. Selv om man er en motstemme, blir man tatt til inntekt for den retningen som blir tatt i Kirkemøtet. Det er belastende personlig.
– Jeg føler jeg er i veien og det er ingen god følelse.
Les hva leder og nesteleder i Kirkerådet, Harald Hegstad og Gard Sandaker-Nielsen, svarer om Juritzens avgang og kritikk lenger ned i saken.
Kun dager til Kirkemøtet
– Hvorfor kommer du med dette nå, dager før Kirkemøtet begynner?
– Fordi jeg ikke kommer til å være tilstede på Kirkemøtet. Derfor er det viktig å forklare hvorfor. Samtidig er det lenge siden jeg har vært på møtene i Oslo bispedømmeråd.
Juritzen forteller at han i begynnelsen av mars varslet lederen i bispedømmerådet og stiftsdirektøren i Oslo bispedømme om at han trekker seg.
Han forteller at han ikke har fått noe svar fra bispedømmerådets leder.
En rekke grunner
I samtale med Vårt Land lister Arve Juritzen opp en rekke grunner som gjør at det har blitt umulig for han å fortsette som folkevalgt i kirkens ledelse.
- Forslaget om nedleggelse av Nominasjonskomiteens liste. Forsøk på maktmisbruk. Total feil retningsvalg for kirkens «demokrati».
- Det er skuffende at Kirkerådets leder ikke med klar og tydelig stemme går ut og forsvarer listen som har sørget for at han nå har jobben som kirkens mektigste mann.
- Kirkedemokratiet må bygges og ledes nedenifra. Det krever en helt ny valgordning med utgangspunkt i menighetene. Dagens ordning og lave valgdeltagelse er egnet for «kupp».
- Tre ensartede menn fra Oslo bispedømme er valgt til å lede kirken. Hvor er kvinneopprøret? Hvor er distriktsopprøret? Synes Kirkemøtet fremstår som apatisk, men heller ikke rom for de store diskusjonene.
- Maktutøvelse bak lukkede dører. Et eksempel er hvordan en manglende representant fra samenes grupper til Kirkerådet ble fikset på gangen på siste Kirkemøtet, utenfor offentligheten, uten demokratisk prosess. Hvem ble kastet ut? Hvem bestemte? Finnes det referat fra prosessen?
- Skeptisk til hvordan Oslo bispedømmeråd ledes. Mye avklart på forhånd som i vanlige politiske prosesser, ikke et råd.
- Jeg er ikke et persilleblad. Jeg vet å bli hørt, jeg vet å ta plass. Når jeg nå gir opp og ikke lenger ser nytten av å ta opp kampen, tør jeg ikke tenke på hvor mange andre i Den norske kirke som oppgitt velger taushet.
– En av grunnene er forslaget om nedleggelse av Nominasjonskomiteens lister, anser du den kampen som tapt?
– Åpen folkekirke har jobbet for dette lenge og nå fått reist det som en sak før Kirkemøtet. Det er noe som det eneste profesjonelt drevet partiet vil og ønsker. De har havnet i maktposisjon og nå vil de utestenge sin argeste konkurrent.
– En ting er å ha det i partiprogrammet sitt, men å begynne en prosess ved å nekte konkurrenten å delta er galt, da er vi på ville veier. Slikt gjør man kun i land vi ikke vil sammenligne oss med.
– Kirken er et trosfellesskap – ikke meningsfellesskap
Leder av Åpen folkekirke, nestleder i Kirkerådet og leder i Oslo bispedømmeråd, Gard Sandaker-Nielsen, svarer slik på Juritzens avgang og kritikk:
– Kirken er et trosfellesskap, og ikke meningssfellesskap, så det er helt naturlig at det er uenighet i mange saker, ikke minst når det gjelder hvordan kirkedemokratiet og kirkeorganisasjon skal fungere, skriver han i en sms til Vårt Land, og legger til:
– Her har Juritzen bidratt med sin stemme på vegne av alle dem som har stemt på ham i kirkevalget.
Sandaker-Nielsen takker for Juritzens nesten seks års lange innsats som folkevalgt i Den norske kirke. Han skulle gjerne sett at Juritzen fortsatte, men respekterer avgjørelsen om åt trekke seg, og ønsker lykke til i videre arbeid i Oslo bystyre.
Harald Hegstad: – Kjenner meg ikke igjen
– Jeg kjenner meg ikke igjen i Arve Juritzens opplevelse, men jeg har respekt for hans avgjørelse, skriver leder i Kirkerådet, Harald Hegstad, i en sms til Vårt Land.
Han takker samtidig Juritzen for hans bidrag til Den norske kirke og kirkedemokratiet gjennom mange år.
– Jeg opplever at alle parter ønsker å styrke den demokratiske forankringen av folkekirken. At man er uenig om hvordan det skal gjøres, er heller et uttrykk for at demokratiet fungerer enn det motsatte. Kirkepolitikken er et lagspill, og jeg skulle ønske at Juritzen fortsatt hadde latt sin stemme høre i de organene han er valgt inn i.
Hegstad viser også til at de på Kirkemøtet, som starter fredag, skal behandle en sak om ordninger for kirkedemokratiet, «som berører flere av de spørsmålene Juritzen er opptatt av».
Lei seg for at han ikke fullfører
Arve Juritzen beklager til de som stemte ham inn i bispedømmerådet:
– Oslo bispedømmeråd avgjør 12. mai om jeg får trekke meg. Jeg er lei meg overfor de som stemte på meg for at jeg ikke fullfører perioden, men det har blitt en for stor belastning å være del av en kirkeledelse som jeg mener tar kirken i helt feil retning og vekk fra der troen leves, sier han.
