106 av sakene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (Imdi) mangfoldsrådgivere handlet i 2024 om frykt for ufrivillig utenlandsopphold, mot 60 saker året før. Dette kommer fram i den felles årsrapporten for de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Slike ufrivillige utenlandsopphold kan handle om tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering.
Økningen kan skyldes at flere står i fare for å bli etterlatt i utlandet, men også at flere kjenner til at det finnes hjelp og våger å be om det, forklarer Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn.
– Konsekvensene av å bli etterlatt i utlandet kan være fatale. Derfor betyr det mye at flere unge tar kontakt for å få hjelp, sier direktøren.
– Krevende
Samtidig har mangfoldsrådgiverne en nedgang i saker der unge har blitt etterlatt i utlandet, fra 37 saker i 2023 til 26 saker i 2024.
I disse sakene er det ofte andre hjelpetjenester involvert, som spesialutsendinger til utlandet. Spesialutsendingene hadde 203 slike saker i fjor.
– Det er langt mer krevende å hjelpe unge som allerede befinner seg i utlandet, enn å gripe inn før reisen skjer. Min oppfordring er klar: Ta kontakt tidlig – enten du er bekymret for deg selv eller noen andre. For det er hjelp å få, sier Rieber-Mohn.
Brenna: – Vurderer utreiseforbud
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier det er svært bekymringsfullt at unge frykter å bli sendt til, eller etterlatt i, utlandet mot sin vilje.
– Vi må avdekke og avverge disse sakene før utreise skjer. Ingen av våre barn og unge skal utsettes for negativ sosial kontroll eller tvinges ut av landet, sier Brenna.
Regjeringen ser nå på nye verktøy i arbeidet med å forebygge at unge blir etterlatt i utlandet, opplyser hun.
– Vi vurderer blant annet å innføre et utreiseforbud i saker der det er mistanke om at barn kan bli utsatt for ufrivillig utenlandsopphold, sier Brenna.
