Lite lyd slipper til i tilfluktsrommene. Det kommer et svakt sus fra vifter som skifter ut lufta. Over oss ruver Manglerud kirke i Oslo øst.
Da en av Norges første arbeidskirker ble bygget i 1963, under den kalde krigen, bestemte noen planleggere og myndighetspersoner at det skulle gå an å søke vern under kirken.
Fram til 1998 var det krav om at større bygninger, inkludert kirker, skulle bygges med tilfluktsrom. Så senket verdensfreden seg.
Som stortingsrepresentant spurte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i 2016 daværende justisminister Anders Anundsen om ikke kirkenes tilfluktsrom kunne avklassifiseres, altså opphøre å være bomberom: «Tilfluktsrommene fremstår som svært unyttige», mente Ropstad.
Anundsen sa nei. Rommene skulle fremdeles være der for beskyttelse.
Ni år etter er vi her: Hele Norge tenker beredskap. Ukraina-krigen viser behovet for tilfluktsrom i krig. Regjeringen anbefaler at det framover bygges tilfluktsrom i nye bygg over en viss størrelse. Går forslaget gjennom, kan det bety at det kreves tilfluktsrom når nye kirker bygges.
- Hvor mange av landets 1.600 kirker har tilfluktsrom i dag?
- Hvem kan søke ly der om bombene faller?
Ikke for alle
Innbyggere i nærmiljøet til en kirke med bomberom kan ikke løpe dit og regne med å få tilflukt der.
– Vi ville jo ikke sagt nei hvis noen i nabolaget kommer. De vil selvsagt få plass så langt råd, men det er ikke noe vi er pålagt til å gjøre, sier André Selli i Oslo kirkelige fellesråd.
Dette er grunnen: Bomberom under kirker eller kirkelige bygninger regnes som private tilfluktsrom. Det betyr at de er for dem som oppholder seg i bygget eller på kirkens eiendom når en situasjon i krig oppstår. Rommene er rett og slett ikke ment for personer som oppholder seg i områdene rundt kirken, bekrefter Mona Brygard, seksjonssjef i Sivilforsvarsavdelingen, i e-post til Vårt Land.
På sine nettsider poengterer Sivilforsvaret at det «ikke er ønskelig at andre som oppholder utenfor eiendommen skal søke dekning» i private bomberom. Og: «I en krise vil det kunne skape farlige eller uønskede situasjoner».
Sikkerhet er også grunnen til at veien til kirkenes bomberom ikke er skiltet utenfor kirken, ifølge Brygard. Inni kirkene skal det imidlertid være skilt,
De er finansiert av offentlig midler, i nært samarbeid mellom kirke og kommune, og er ikke noe medlemstilbud for trossamfunnets virksomhet
— Øystein Dahle, Hovedorganisasjonen KA
Øystein Dahle i Hovedorganisasjonen KA er tydelig på at de som trenger dem skal få bruke dem.
– De er finansiert av offentlig midler, i nært samarbeid mellom kirke og kommune, og er ikke noe medlemstilbud for trossamfunnets virksomhet. Kirkene er bygd for fellesskapet, sier fagdirektøren.
Har ikke oversikt
Det er mer enn 20 år siden det ble bygget tilfluktsrom i Norge. Den siste kirken som ble bygget med tilfluktsrom er Tananger kirke i Stavanger bispedømme, opplyser Hovedorganisasjonen KA. Den sto ferdig i 2002.
Den norske kirke har rundt 30 eiendommer i Norge med tilfluktsrom, viser en oversikt fra KA. De erkjenner at listen ikke er fullstendig.
Ifølge listen finnes det to kirker i Oslo med tilfluktsrom. Eiendomssjef André Selli i Norges største kirkelige fellesråd må sjekke tallet når Vårt Land gir ham navnene på kirkene.
– Vi har kirker med tolv tilfluktsrom – ti aktive og to kasserte, sier han.
---
Tilflukt i kirken
- Historisk har kirken vært et sted der man kan søke tilflukt.
- Den var et såkalt sanctiarium i middelalderen der de som var forfulgt ble beskyttet. Den var et hellig sted der mennesker ikke kunne krenkes.
- I krig og uro ga dessuten steinbygningene beskyttelse.
- Denne tanken eksisterer fremdeles rundt kirkeasyl, selv om myndighetene offisielt ikke anerkjenner ordningen.
---
Eiendomssjefen er forundret over at KA, en av kirkens topporganisasjoner, ikke har bedre oversikt over kirkelige tilfluktsrom i Norge. Han mener de bør ha en god oversikt over kirkens tilfluktsrom slik at disse kan være en del av totalberedskapen.
Når de bommer slik med antallet i Oslo, mener Selli at det kan finnes langt over hundre kirkelige tilfluktsrom i Norge.
I vår vil KA samle inn informasjon om tilstanden for alle kirkebygg i Den norske kirke, og da vil det også være et punkt om det er tilfluktsrom i kirken, opplyser Øystein Dahle, fagsjef. Når rapporten er ferdig i høst, regner organisasjonen med at de har bedre oversikt over antall bomberom i kirkebygg.
---
Tilfluktsrom
- Det finnes rundt 20.000 tilfluktsrom i Norge.
- 600 av dem er offentlige – med plass til 300.000 mennesker.
- Resten er private – med 2,2 millioner plasser.
- Norge har plass til 45 prosent av befolkningen – 2,5 millioner mennesker – i tilfluktsrom. Finland har plass til 90 prosent.
- Siden 1998 har det ikke blitt bygget bomberom.
- Tilfluktsrommene skal gjøres klare i løpet av 72 timer.
- Man skal kunne opphold seg i tilfluktsrommet i opptil seks timer.
- Ikke alle kommuner har offentlige tilfluktsrom.
Kilder: Sivilforsvaret/ «Nå er det alvor» – totalberedskapskommisjonens rapport
---
Sivilforsvaret: Må telles manuelt
– Det er veldig bra å få et søkelys på dette. Vi begynte å grave da vi fikk spørsmålet fra Vårt Land, for det er nyttig for oss å ha en god kontroll på denne pålagte beredskapen, sier Selli.
Ingen av rommene i kirker eller kirke-eide eiendommer er med i offentlig tilgjengelige oversikter over tilfluktsrom i Norge. Sivilforsvaret har imidlertid egne lister over alle tilfluktsrom i Norge, også de som er i kirker, men kan ikke gi Vårt Land listen.
Vi begynte å grave da vi fikk spørsmålet fra Vårt Land
— André Selli, eiendomssjef
Det er de som eier bygningene – i denne saken kirkelige fellesråd – som bestemmer om de vil opplyse offentlig om rommene, ifølge Eva Sjøholt Sandvik, sjef for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt:
– Går vi ut med informasjon, signaliserer vi at rommene er for allmenheten, og det er de ikke.
Når Vårt Land kontakter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å få antallet over slike bomberom i landet svarer de: «Skal vi gi et tall for tilfluktsrom i kirker eller kirkelige eiendommer, krever det en manuell telling som vi ikke har anledning til å prioritere nå.»
Unge søker tilflukt i kirkens rom
Manglerud kirke i Oslo har to tilfluktsrom. Daglig leder Tone Leksbø Walgermo viser oss rundt i de nyoppussede lokalene. Plakater avslører at dette er møteplass for KRIK-ere. Her er sofagrupper, bordtennisbord, fotballspill og store skap med materiell til aktiviteter for barn og unge som deltar på Supertirsdag, trosopplæring eller konfirmasjonsundervisning.
– Vi ville hatt problem med å finne plass til aktivitetene hvis vi ikke hadde hatt disse rommene, sier Tone Leksbø Walgermo.
Det er ingen skilt i kirkebygget som viser vei til tilfluktsrom, men skiltene skal selvsagt opp, sier hun.
Hevder tilstanden er god
Oslo kirkelige fellesråd undersøker nå hva slags tilstand tilfluktsrommene deres er i, men eiendomssjef André Selli regner med at den er god, selv om mange er bygget med forskriftskrav fra 1948.
– Konstruksjonen og skallsikringen i betong er i stadig herdeprosess og blir sjelden forringet. Om ikke det er gjort endringer, for eksempel ved at det er laget hull, er betongen like bra som for femti år siden.
André Selli har ikke funnet informasjon om når kirke-bomberommene i Oslo sist hadde tilsyn fra Sivilforsvaret.
Sivilforsvaret minner likevel jevnlig om at tilfluktsrom skal ryddes og være klare til bruk i løpet av tre døgn – 72 timer.
Det skal Oslo-kirkene klare, forsikrer Selli.
Det kan bli trangt
— André Selli, eiendomssjef
Man beregner at hver person trenger 0,6 kvadratmeter i slike rom. Kirke-tilfluktsrommene I Oslo på til sammen rundt 1.700 kvadratmeter kan dermed romme rundt 2.700 mennesker.
– Det kan bli trangt, men meningen er at man skal oppholde seg her fire til seks timer, sier André Selli.
Skal nye kirker ha tilfluktsrom, kan byggets pris bli 10 prosent dyrere, sier han. Krever myndighetene tilfluktsrom, bør også staten ta de ekstra kostnadene, mener Den norske kirkes eiendomssjef i Oslo.
Endring i artikkelen 25. april kl. 09.15.
• «Allmennheten» erstatter ordet «alle» i dette sitatet fra Eva Sjøholt Sandvik, sjef for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt: – Går vi ut med informasjon, signaliserer vi at rommene er for allmenheten, og det er de ikke.
