I helgen vedtok KrFs landsmøte å vrake tredelingen av foreldrepermisjonen og heller la foreldre bestemme selv hvem som skal være hjemme med barnet.
Det betyr at fedrekvoten vil være historie, hvis KrF får viljen sin.
Også et forslag fra KrFU om å vrake kjønnskvotering i store bedrifters styrer var oppe til behandling, men ble nedstemt.
På forhånd hadde KrF-nestor Valgerd Svarstad Haugland erklært seg som feminist fra talerstolen og ropt varsko om likestillingsrevers.
Også en del småbarnsfedre i landsmøtesalen forsvarte fedrekvoten, men tapte altså i avstemningen. KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse forsvarte derimot fri fordeling og uttaler seg i slutten av saken.
– For barnets beste, trenger vi en moderat fedrekvote
Nå går en trio i KrF Kvinner (KrFK) ut mot vedtaket fra eget parti om å fri fordeling av foreldrepermisjonen, som de mener er bekymringsfullt og naivt.
Én av dem er Ragnhild Helena Aadland Høen. KrFK-nestlederen er ikke en profil som pleier å presentere seg som feminist fra talerstolen. Likevel lander hun på samme konklusjon som Svarstad Haugland.
– For barnets beste, som er et viktig prinsipp for KrF, trenger vi å beholde en moderat fedrekvote, sier hun til Vårt Land.
Trioen har forståelse for tenkningen bak vrakingen av fedrekvoten. For KrF-ere ligger det i ryggmargen at familiene skal få bestemme seg selv, påpeker Aadland Høen.
– Når jeg ikke går for det, så er det fordi jeg ser at det er strukturer rundt familiene som vinner. Vi ser at mange fedre mangler en reell frihet til å være hjemme med barnet sitt. Det er de harde fakta som man må forholde seg til. Disse pappaene trenger kvoten som ryggdekning overfor sin arbeidsgiver, sier hun.
Aadland Høen: – Skjønte at de andre virkelig gikk glipp av noe
For KrF-politikeren og fembarnsmoren var det en aha-opplevelse da hennes mann var hjemme med parets femte barn, blant annet som følge av fedrekvoten:
– Ja, da jeg fikk mitt første barn, så trodde jeg at jeg var kjempeheldig, som fikk alle ukene med permisjon. Da jeg hadde hatt mitt femte barn, som fikk en lang papperperm, så skjønte jeg at «oi, dere andre har virkelig gått glipp av noe». For da så jeg hvilket bånd de fikk, sier Aadland Høen.
– Jeg skjønte at det var kanskje fint for meg at jeg fikk være hjemme, men for barnet mitt hadde det vært bedre om far også var det. Men jeg visste ikke det da, sier hun.
Syversen: – Bygger på litt naive holdninger
Bente Groven-Syversen viser til at fedre fortsatt sjelden tar ut mer enn den «obligatoriske» kvoten.
Selv mener Groven-Syversen at KrFs vedtak om å vrake den, og forslaget om å fjerne kjønnskvoten i bedriftsstyrer, er utslag av en bredere «høyrevind».
– De bygger på en del litt naive holdninger om at den enkelte tar gode valg uten påvirkning fra strukturer rundt seg, sier hun.
Syversen sammenligner det med navnevalg.
– Man tror at man er så grusomt original når man skal velge navn til barnet sitt, helt til man skjønner at alle andre tenkte på det samme navnet. Man tror man er så fri, men i realiteten blir man påvirket av strukturer. Holdningene dine er ikke så frie som du tror.
– Tilhengerne av fri fordeling mener vel at vi har kommet dit at menn nå vil ta den permisjonen selv. Men dere tror ikke på det?
– Nei, vi tror ikke på det. Og det er grundig underbygd statistikk, men det har også noe med lønn å gjøre. I det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er det menn som tjener mest. Det er mer lønnsomt at kona er hjemme, for hun har lavere lønn. Det er fortsatt gjennomgående tilfelle, sier KrFK-leder Mariam Rapp
Mariam Rapp: – Mer aksept for kvinners fravær enn menns
Rapp mener familier vil fordele foreldrepermisjonen etter inntekt.
– Han tjener som regel mest og hun tjener minst. Og han får mye mer trøbbel på arbeidsplassen. For du får ikke inn en vikar for så kort tid, og da blir det så ubehagelig. Mens at kvinnen er borte fra jobb, er det aksept for i hele samfunnet. Og når hun er lenger borte fra jobb, så blir det noen dominoeffekter, sier hun.
Rapp tar også opp KrFU-forslaget om å fjerne kjønnskvoteringer i store bedrifters styrer, som søndag ble nedstemt av landsmøtet.
– Menn har veldig mange uformelle strukturer og menn velger menn. Samtidig velger også kvinner menn. Hvis vi ikke har disse reglene, så vil ikke kvinner bli valgt. Det er bare noen få kvinner i Norge i dag som går igjen i styrer, sier hun.
Der var i Kjell Magne Bondeviks statsministertid (1997–2005) at KrF fikk gjennomslag for å lovfeste en viss kjønnsfordeling i store aksjeselskaps styrer. Det er nå over 20 år siden.
– Man har brukt så lang tid på å komme opp fra 15 til 20 prosent kvinneandel, mens målet er 40 prosent, sier Rapp.
– Likevel tror forslagsstillerne at hele verden ligger for deres føtter bare de er dyktige. Det gjør den ikke, på grunn av strukturer de ikke har møtt på ennå, avslutter hun.
Ida Lindtveit Røse: – Tror flere fedre vil ta mer permisjon
KrF-nestleder og trebarnsmor Ida Lindtveit Røse har kjempet for fri fordeling av foreldrepermisjonen, og viser til at familier har ulike behov.
– Dagens regelverk tar ikke hensyn til det. Så vil jeg være den første til å si at fars tilknytning er viktig, og mener det bør være et selvfølge at fedre tar permisjon, sier hun til Vårt Land.
Røse viser til at fedre stort sett bare har tatt den påkrevde permisjonstiden.
– Dersom vi tilrettelegger for at familier kan ta valget de selv vil, så tror jeg faktisk at vi vil se at flere fedre tar mer permisjon, sier hun.
– Er det ikke snarere en fare for at mange fedre tar ut null permisjon da?
– Nei, for med fri fordeling, så bestemmer familiene og har stor tro på dem. Jeg vil henstille alle arbeidsgivere om å legge bak seg holdninger om at menn ikke skal være hjemme i permisjon, sier hun.
