– Det er klart at det er jo en krevende situasjon, der det har vært enormt mye trøkk egentlig. Jeg har brukt masse tid på dette, sier Unni Sirevåg Lende.
Halvannen måned har gått siden den såkalte Time KrF-saken eksploderte i «kristen-pressen» og i Rogaland.
Nå snakker lokallagslederen i Time KrF, Unni Sirevåg Lende, for første gang ut om sin side av saken etter å ha vært taus siden det smalt.
I dette intervjuet med Vårt Land på KrFs landsmøte i Bergen snakker Lende om:
- Hvorfor de underskrev «verdidokumentet» fra Jæren Pride.
- Den offentlige irettesettelsen fra KrF-leder Dag Inge Ulstein.
- Tilbakemeldingene fra partifeller utenfor Facebook-kommentarfeltene.
Men først en kort oppsummering av forhistorien, for nye lesere. Helt nederst i artikkelen kan du lese det mye omtalte verdidokumentet.
Forhistorien: «verdidokument» fra Jæren Pride og refs fra Ulstein
Nyheten om at Time KrF hadde underskrevet et «verdidokument» fra Jæren Pride, ble raskt fanget opp i sosiale og tradisjonelle medier.
Pride-tematikk er omstridt i KrF, selv om det er ulike syn i partiet. En årsak er at mange Pride-festivaler arrangeres av lag i foreningen FRI. KrF er kritiske til FRIs politikk om kjønn og seksualitet.
At Time KrF signerte verdidokumentet vakte reaksjoner fra mer konservativt hold også. Konservativt-politiker Truls Olufsen Mehus anklaget KrF for å «bøye seg for Pride» igjen.
Men også KrF-leder Dag-Inge Ulstein irettesette lokallaget offentlig:
– Når det gjelder organisasjonen Fri er KrF kraftig uenig i en rekke politiske saker. Derfor mener jeg det er unaturlig å slutte seg til denne type verdidokument og vil ikke anbefale dette, sa Ulstein til avisen Dagen.
Det vakte reaksjoner i KrF: Gruppeleder Eirik Hodnemyr i Vennesla KrF anklaget ham for å skade partiets ambisjoner om å appellere til skeive også, meldte Fædrelandsvennen.
«For meg framstår KrF under dagens leder mer og mer som en konservativ menighet», skrev han på Facebook.
Underveis har Time KrF-lederen avstått fra å svare på kritikken. Unni Sirevåg Lende har vist til innlegget i Jærbladet, der hun og støttespillerne først fortalte at de hadde signert verdidokument.
Uenig med Ulstein – mener de handlet i tråd med KrFs politikk
Men nå takker altså Unni Sirevåg Lende for første gang ja til å fortelle om sin side av saken – i Vårt Land.
– Hva tenker du om at dere fikk påtale fra partilederen for å ha signert verdidokumentet?
– Jeg tenkte at han kunne ha sagt noe sånn som at «jeg skjønner hva som var Time KrFs intensjon, men jeg er ikke enig». Det hadde på en måte vært helt greit. Så det savnet jeg, sier hun.
Selv mener lokallagslederen at Time KrF har opptrådt i tråd med partiets nasjonale program og kapittelet «Et samfunn med plass til alle». Der står det at KrF vil:
«Bidra aktivt for å motvirke diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er fremdeles behov for å styrke rettigheter og livskvalitet, endre holdninger og bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet»
Unni Sirevåg Lende påpeker at det ikke er noen bånd mellom Jæren Pride og foreningen FRI, slik Dag Inge Ulstein la til grunn i sin kritikk.
– Jæren Pride er selv veldig tydelige på at de ikke har noen kobling til FRI. Det velger vi å tro dem på.
Da Jærbladet påpekte det samme, svarte Ulstein at det uansett er «unaturlig for KrF å slutte seg til andre organisasjoners verdidokument».
– Hva synes du om begrunnelsen hans?
– Nei, jeg tenker ikke sånn. Jeg tenker det må være rom for å vise støtte til lokale initiativ, svarer Unni Sirevåg Lende til Vårt Land.
Jæren Pride prøver å samle kreftene på Jæren om det de alle kan enes om, påpeker hun.
– Mange aktive KrF-ere har tatt kontakt og takket oss
Det var ulike syn i styret i Time KrF. For trioen som underskrev verdidokumentet, var drivkraften «å se enkeltmennesket», forteller hun.
– Jeg har vært leder i 35 år og jobbet i barnehage i 40 år og har møtt mye fra barn og unge, foreldre og ansatte. Jeg er ikke ukjent med at det er utfordringer, sier Lende.
Til Vårt Land forteller Lende om vonde enkelthistorier fra lokalsamfunnet.
– Vi ville bidra til at ord som «homo» ikke lenger skal være det kanskje vanligste skjellsordet i skolegården. Og vi ville gjøre noe for at unge ikke lenger dropper ut av idrettslaget, fordi de stadig blir krenket i garderoben, sier hun.
Også Time KrFs nestleder, Ketil Hustoft, og kommunestyremedlem Bjørghild Underhaug signerte dokumentet.
Hustoft er psykiater ved sykehus mens Underhaug har vært med på starte en helsestasjon for ungdom. Begge har førstehånds kjennskap til feltet fra sine jobber, ifølge Lende.
– Har du fått noen tilbakemeldinger?
– Ja, det er mange som har tatt kontakt. Også mange aktive KrF-ere rundt om i Norge, som har satt ord på at de er takknemlige for at vi tar det opp. Og så vet vi jo at det er ulike syn. Alle som har ringt meg, har jeg snakket med. Jeg har hatt mange gode samtaler, selv om jeg ikke har vært enig med alle som har ringt.
Kritisk til håndteringen, men har skværet opp med Ulstein
Da verdidokumentsaken sprakk i pressen, var Unni Sirevåg Lende på reise i USA. Hun forteller at hun derfor ikke hadde anledning til å ta telefonen da KrF sentralt forsøkte å ringe henne.
Så tikket det inn en SMS om at Dag Inge Ulstein nå kom til å uttale seg om saken i Dagen.
– Synes du denne saken har vært ryddig håndtert av KrF-ledelsen overfor dere som underskrev?
– Jeg har vært leder i så mange år selv at jeg ville nok ha tatt en prat i forkant, og sagt noe om hva jeg hadde tenkt å si, sier Lende.
Nå har imidlertid Time KrF-lederen og partileder Dag Inge Ulstein snakket sammen og skværet opp, forteller hun. Det skjedde i en avtalt samtale dem imellom på landsmøtet denne langhelgen.
Dette svarer KrF-leder Dag Inge Ulstein på kritikken
Dag Inge Ulstein sier at også han ønsket å ha kontakt med Lende før han uttalte seg om Time KrF-saken i media.
– Derfor forsøkte vi å få kontakt med Unni, som var bortreist. I ettertid har vi hatt gode samtaler, som jeg har satt pris på, skriver han til Vårt Land.
Han sier han har stor respekt for Lende, men at han fortsatt er «uenig med Time KrF i at det er riktig å skrive under på en andre organisasjoners verdidokument».
KrFs verdier og politikk kommer godt fram i prinsipprogrammet og andre dokumenter, påpeker partilederen
– Jeg tenker derfor det er bra å vise tilbakeholdenhet med å skrive under på verdidokumenter fra andre organisasjoner og partier. Pride er assosiert med Fri, og KrF er uenig med dem i rekke politiske saker, sier Ulstein.
Snakker ut under landsmøte med sterke utsagn om KrFs kurs
Landsmøtet i Bergen har blitt preget av noen sterke utsagn fra partiprofiler om KrFs politiske kurs om kjønn, likestilling og skeive.
- Fredag tordnet KrFs førstekandidat i Østfold, David Hansen, provosert mot det han kalte «Viktor Orbán-politikk», da KrF i praksis vedtok å forby flagging med regnbueflagg ved offentlige skoler.
- Torsdag advarte tidligere partileder, Valgerd Svarstad Haugland, KrF mot å bli et «Trump-ish tradwife-parti». Hun advarte mot likestillingsrevers før KrF vedtok å vrake fedrekvoten og kjønnskvotering i styrer.
Allerede før landsmøtet brøt det ut debatt om KrFs kurs. Det skjedde etter et stort Vårt Land-intervju med Dag Inge Ulstein, der han ikke ville svare klart på om han sto fast ved forgjenger Olaug Bollestads unnskyldning til skeive i partiet.
Både tidligere kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset, og eks-partileder Valgerd Svarstad Haugland advarte om et mindre romslig KrF.
Senere samme dag kom nye signaler fra Ulstein, som oppklarte at han står fast ved unnskyldningen til skeive KrF-ere.
Glad Ulstein snudde: – Må ikke gjøre partiet vårt for smalt
– Jeg synes det var oppmuntrende å se – etter den artikkelen dere hadde i Vårt Land – at partilederen kom tilbake og sa at han støtter Olaug Bollestads unnskyldning, sier Unni Sirevåg Lende til Vårt Land.
– I lys av Time KrF-saken: Deler du enkelte partiprofilers bekymring for et mindre romslig KrF?
– Jeg tenker nok at vi ikke må gjøre partiet vårt for smalt. Det har vært en del profilerte KrF-ere, som er aktive i dag, som har gitt tilbakemeldinger til meg på det også, svarer Lende.
Hun minner samtidig om andre sider ved KrFs historie. Deriblant Dagfinn Høybråten sitt tidlige engasjement for transpersoner, samt partilederne Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad som gikk i Pride-tog etter terror mot skeive.
– Også kjønn og kulturkrig har vært stikkord i debatten om KrF den siste uka?
– At KrF og jeg mener vi i utgangspunktet har to kjønn, er det ingen problemer med. Men det er mange som strever i det feltet. Å se enkeltmennesker, ha rom for ulike erfaringer og gi folk frimodighet til å leve livet sine er viktig, svarer Time KrF-lederen.
Nedenfor kan du lese hele det omtalte verdidokumentet. Ifølge Jærbladet er Jæren Pride et tverrpolitisk nettverk, som samler de fleste partiers lokallag på Jæren bak sitt verdigrunnlag, formulert i et dokument.
---
Verdigrunnlag for Jæren Pride
- Kva er Jæren Pride?
- Jæren Pride er eit nettverk som starta som eit tverrpolitisk, interkommunalt initiativ for å jobba for eit opnare samfunn med rom for alle. Jæren Pride skal vera til stades for mangfaldet på Jæren.
- Kva ønsker Jæren Pride?
- Vi ønsker å samarbeida med frivillige og ideelle organisasjonar, politiske parti og enkeltpersonar på Jæren. Saman vil vi jobba for eit opent samfunn med blikk for alle, kor alle skal kjenna seg velkomne. Det skal vera godt å bu på Jæren for alle menneske. Saman skal vi bygga trygge lokalsamfunn kor ingen skal kjenna seg utestengde: Alle skal ha eit trygt og godt oppvekstmiljø.
- Ved å normalisera retten til å elska den ein vil og retten til å vera seg sjølv, kan vi saman vera med på å skapa gode liv for alle. Vi må ha opne dører for å ta imot alle. Alle må få mot til å visa kven dei er, og oppleva at dei blir godt mottekne og aksepterte av fellesskapet.
- Kva gjer Jæren Pride?
- Jæren Pride arrangerer parade årleg i juni – som er den internasjonale Pride-månaden. Dette for å vera synlege og tilgjengelege for alle som treng det, og for å visa at på Jæren kan ein vera seg sjølv og bli akseptert. Vi ønsker å gå i paraden for dei som ikkje kan – på Jæren, i Rogaland, i Noreg og internasjonalt. Det er framleis mange som ikkje torer, har høve til det – eller lov til det. Same dag som paraden er, arrangerer vi aktivitetar for alle, og ei samling med talar og musikk.
- Vi er synlege og tilgjengelege for media. Vi skaper debatt og set søkjelys på eit tema som framleis blir sett på som tabu – på Jæren, i Noreg, og ikkje minst internasjonalt.
---
