Saker der unge ber om hjelp i frykt for å bli etterlatt i utlandet, har økt med 77 prosent, melder NRK.
Unge som utsettes for ufrivillig utenlandsopphold risikerer å oppleve overgrep, vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Nå jobber regjeringen for hardere straffeforfølging av æreskultur i minoritetsmiljøer. Utreiseforbud i enkeltsaker er et av forslagene.
– Jeg er en troende muslim, men jeg er mot ukulturen som norsk-pakistanerne har dratt i gang, sier norsk-pakistaner og Høyre-politiker Arina Aamir.
Kraftig økning
I 2024 handlet 106 av sakene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets mangfoldsrådgivere om frykt for ufrivillig utenlandsopphold, viser fersk kartlegging.
Det er en kraftig økning fra 60 saker i 2023.
Aamir er overrasket over tallene. Hun trodde at utviklingen hadde snudd:
– Dette rammer barn og unge som først og fremst er norske. De aller fleste er født og oppvokst her i Norge, eller kom hit i veldig ung alder. For dem finnes det ikke noe annet hjem enn Norge.
Ap: Vil forby familier å reise ut av landet
Denne uken sendte statsråden ut et brev til skoler, barnehager og andre offentlige instanser som jobber med unge.
Brevet inneholder nødnumre, informasjon om meldeplikt og en klar instruks:
– Hvis man er bekymret for at barn står i fare for å tvinges ut av landet, så må de gi beskjed, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Brevet kom i forkant av Arbeiderpartiets hardere linje mot æreskultur i minoritetsmiljøer.
Et av forslagene Arbeiderpartiet jobber mot, er å gi myndighetene anledning til å nedlegge utreiseforbud. Det innebærer at politiet fysisk skal kunne stoppe familier som skal reise ut av landet. Utreiseforbudet vil brukes ved mistanke om at barn risikerer å bli holdt igjen i utlandet.
– Det er en inngripende lovendring hvis vi gjør det. Men jeg mener det er viktig når for mange barn og unge sendes ut av landet mot sin vilje.
– Høysesong for ufrivillig utenlandsopphold
Norsk-pakistanske Aamir ønsker at politi og domstoler straffeforfølger foreldrene i større grad i slike saker.
– Sommeren er høysesong for ufrivillig utenlandsopphold og tvangsekteskap. Her er det snakk om en foreldregenerasjon som ønsker å tviholde på sin kultur. Det er når min generasjon ønsker å fri seg fra denne kulturen, at konfliktene begynner.
Aamir forteller det er isolerende for barna som ikke får reise tilbake til Norge fra familiens opprinnelsesland.
– For dem er Somalia eller Pakistan like kjent som et hvilket som helst annet land. De kan ikke språket og har ikke den samme religiøse overbevisningen.
Vil ha æresbegrepet inn i straffeloven
Arbeiderpartiets hardere linje mot æreskultur er resultat av en NOU som kom i fjor sommer. NOU-en med navnet Lov og frihet - negativ sosial kontroll, kartlegger omfanget av ufrivillig utenlandsopphold, tvangsekteskap og andre æresmotiverte straffbare handlinger.
Tonje Brenna sier hun og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) jobber for å følge opp anbefalingene i utvalgsrapporten.
– Et av forslagene er at æresbegrepet skal inn i straffeloven. Det vil si at «ære» som motiv skal være skjerpende ved utmåling av straff.
Om norske myndigheter skal hjelpe barn i å returnere tilbake til Norge, krever det samtykke fra barnets foresatte. Brenna ønsker ikke å fjerne dette kravet.
– Bør ikke dette kravet fjernes, slik at unge enklere kan hjelpes hjem?
– Som foreldre har du myndighet over barnet ditt til barnet er 18 år. Det er ganske komplekst å regulere hvilke beslutninger foreldre tar over sine barn. Så lenge barnet er i Norge, så har vi hele det norske hjelpeapparatet tilgjengelig.
Skole utstyrer elever med nødnumre og reiseråd
Rektor ved Bjørnholt videregående skole i Oslo, Marianne Tangen Bråthen, forteller at skolen opplever at elever frykter å bli etterlatt i utlandet. Ved alvorlige tilfeller lages individuelle oppfølgingsplaner, forteller skolelederen.
– Vi anbefaler ungdommen å selv ha kontroll på passene sine. I tillegg gir vi dem telefonnumre til nærliggende ambassader og setter opp nødnumre.
I akutte situasjoner gjør skolen mer enn å gi nummer og råd. Da varsles barnevernstjeneste, forteller rektoren. Bråthen sier at det likevel forekommer få tilfeller av slike situasjoner.
– Men det viktigste rådet vi gir disse elevene, er å ikke reise.
Opplevd norsk-pakistansk æreskultur på kroppen
Aamir kommer selv fra det norsk-pakistanske miljøet. Et av hennes viktigste engasjementer har vært å ta et oppgjør med æreskulturen hun selv har opplevd.
– Jeg er en troende muslim, men jeg er mot ukulturen som norsk-pakistanerne har dratt i gang med søskenbarnekteskap, tvangsekteskap og ufrivillig opphold i utlandet. Jeg har opplevd å bli hetset, truet og sjikanert av disse miljøene som først og fremst utøver denne negative sosiale kontrollen.
Aamir mener hetsen skyldes at hun selv er fra det norsk-pakistanske miljøet.
– Det skyldes at det er så vanskelig for dem å tolerere at jeg, som er muslim, ung og kvinne, taler mot alt det de står for. Fordi barna deres kjenner seg igjen i meg.
---
Æreskultur
- I æreskulturer er det stor vekt på hvordan en persons oppførsel påvirker familiens status i samfunnet.
- En måte for familien å utøve sosial kontroll overfor barn, er gjennom ufrivillige utenlandsopphold i landet familien har røtter i.
- Ufrivillige utenlandsopphold kan føre til tvangsekteskap, barneekteskap, kjønnslemlestelse eller æresmotivert vold og overgrep.
---
