– Hadde det ikke vært for Putin, ville vi fått være i fred.
Johny Vågenes sover ikke godt for tiden. Våkenettene startet da den kristne motorsykkelklubben han leder fikk beskjed at de må ut av lokalene de låner sør i Oslo.
Allerede blant folk som henger utenfor klubblokalene forstår vi at det ikke er bare Vågenes som er bekymret for hvor «de hellige syklistene» nå skal gjøre av seg. I hele klubben er det dårlig stemning, forteller Tom Iversen, som har vært med i klubben i mer enn ti år.

Sivilforsvaret tok fjellet tilbake
Hullet i Ljanskollen har ingen adresse. Drosjesjåførene finner ikke fram hit. Et stort skilt over inngangen forteller likevel hvem som holder til i den store fjellhula. For snart tretti år siden ble de kristne MC-folkene oppslukt av fjellet, og i alle år har de fått låne fjellhallene mot at de har vedlikeholdt stedet.
Nå må de ut av berget.

Sivilforsvaret vil ha det tilbake. Stedet er en såkalt alarmplass. Det betyr at Sivilforsvarets tjenestepliktige mannskap kan oppholde seg her i krig og lagre utstyr og materiell. Det er ikke tenkt som tilfluktsrom for lokalbefolkningen.
Hva Sivilforsvaret faktisk skal bruke det til i framtiden er uklart, men beredskap er en av grunnene til at de har bedt motorsykkelklubben pakke sammen.

Så Russlands Vladimir Putin spiller en rolle i denne historien.
Johny Vågenes mistenker også at bunkersfesten under St. Hanshaugen i 2020 også er medvirkende til at de må ut. Mange ungdommer ble kullosskadet i den ulovlige festen.
Måtte reagere raskt
Rett innenfor jernporten står det en stor gassgrill og et sykkelvrak med sidevogn. Store trekasser er klare til utflyttingen. Noen få deler ligger i en kasse, men resten er ennå tomme. Det virker ikke som om klubben har dårlig tid. Men det har de.

De må ut før 1. juli.
Det er det som holder Johny Vågenes våken om nettene.
Eva Sjøholt-Sandvik, sjef for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, forklarer hvorfor det haster å få klubben ut. Da de hadde tilsyn i hallen i høst, ble det avdekket at brannforskriftene ikke ble overholdt.
Jeg forstår at dette er en stor omstilling
— Eva Sjøholt-Sandvik, Sivilforsvaret
– Vi er bekymret for sikkerheten til dem som oppholde seg der. Derfor måtte vi reagere raskt.
– Forstår du at Holy Riders er fortvilet?
– Ja, det forstår jeg. De har vært heldige som har hatt en rimelig løsning i mange år, men jeg forstår at dette er en stor omstilling, sier Sjøholt Sandvik.
---
Holy Riders
- Norges største kristne MC-klubb.
- Har rundt 400 medlemmer i 14 avdelinger og er blant Norges største MC-klubber
- I tillegg finnes det avdelinger og medlemmer i Sverige, Tyskland, Russland og Ukraina.
- Motto: På veien for Jesus
- Tverrkirkelig organisasjon
- For å få ryggmerke må man blant annet være bekjennende kristen, være 19 år og ha minst ett års medlemskap i klubben.
- Har nasjonalt møtested i Pilegrimstreffet hvert år.
---
Oljeberget
Langs veggene innover i fjellet står det flere motorsykler som tilsynelatende er vrak. Det er de ikke, og alle har sin historie. Noen vinterlagrede sykler er ennå ikke hentet ut i vårsola.
Gjennom en mørk passasje er vi på vei inn i en parallell virkelighet. I kulda inni fjellet holder et varmt fellesskap til.

Femti meter inn åpenbarer «det aller helligste seg»: Verkstedet. Her foregår mekking. En liten sørkoreansk bil er hevet høyt på løftebukken. Motordeler, verktøy, filler og motorsykler i mange årganger og former ligger, står og henger overalt. Plakater på vegger og skapdører forteller med at det banker hjerter for Jesus og kubikk innenfor svarte skinnklær og ryggmerker med klubbens logo.
Det henger oljelukt i lufta. Klubben kaller ikke stedet for Oljeberget uten grunn.

777 på tanken
John Vågenes arbeider på et hjul.
– Ungene våre har vokst opp her. John lærte å kjøre motorsykkel i gangene, fram og tilbake. Vi har hatt konfirmasjon, bryllup og fester, forteller far Johny Vågenes.


Johns mål er at farens sykkel skal være kjørbar i løpet av kvelden, og far er tydelig stolt over sønnen som til høsten skal ta fagbrev som MC-mekaniker og jobber på verkstedet til Harley Davidson i Oslo.
Ungene våre har vokst opp her
— Johny Vågenes, Holy Riders-leder
Her finnes det mange sykler av det merket. Martin Skipperud skrur på sin, en ombygd Harley-Davidson Super Glide fra 70-tallet, med tallet 777 på tanken. Ikke alle forbinder noe med det tallet betyr, forteller han.
37 år med likesinnede
Lufthammeren til Halvdan Gyllander gjaller i fjellveggene. Lokomotivføreren omtales som et «mekanisk unikum». Når han tar en pause i hamringen dundrer kompressoren i gang. Alle går med hørselsvern i lommene. Vi teller 10–15 mennesker i verkstedet.

---
«Klubbhuset»
- Holy Riders har i snart 30 år holdt til i Ljanskollen alarmsentral.
- Fjellhallen over tre etasjer er på 2.000 kvadratmeter
- Tyskerne startet å sprenge ut i fjellet ved Holmlia/Ljan i Oslo før norske myndigheter overtok etter krigen.
- Fjellhallene er en såkalt alarmplass, et beskyttet område der tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan oppholde seg i tilfelle krig og der det lagres materiell og utstyr.
- Sivilforsvaret vil nå ha tilbake fjellhallene.
---
Et unikt mekkemiljø
– Det er trist at vi må ut, sier Dag Eriksen (57)
Han har vært med i klubben i 37 år og poengterer hvor godt det er å ha et miljø med likesinnede. Medlemsmassen er variert nok forteller karene: Her finnes en arkitekt, ingeniører, mekaniker, fiolinist i KORK, fengselsbetjent, rørlegger, helse- og miljøarbeidere, brannmann, driftstekniker, den tidligere nevnte lokføreren, elektriker, Vågenes er byråkrat, og flere av klubbens rundt 25 medlemmer er håndverkere.
– Jesus kommer foran motorsykkel. Men det å dyrke tro og fritid er fint, sier Eriksen, som er nestleder i lokalklubben

At medlemmene blir borte når klubben nå flytter er han ikke redd for. Vågenes frykter imidlertid at klubben kan miste kontakten de har med folk som ikke er medlemmer, men som stikker innom. Noen av dem møter vi på utsiden der de henger rundt – med sykkel, selvsagt.
For Holy Riders er tross alt en misjonsorganisasjon, understreker styremedlem Gjermund Kristensen. Noen får også låne verkstedet, for det finnes ikke mange mekkemijø for MC-folk i Oslo, ifølge klubblederen.

– Hvilke konsekvenser får det for klubben at dere nå må flytte?
– Vi har opparbeidet og vedlikeholdt et mekkemiljø som er veldig bra. Vi ser ikke for oss at vi kan fortsette med det i samme skala, sier Johny Vågenes.
Vi ser ikke for oss at vi kan fortsette med det i samme skala
— Johny Vågenes, Holy Riders-leder
Bønnerom i etasjen over
Fjellhallen er stor. I andre etasje er klubblokalene med biljard, flipperspill, sittegrupper og bar.
En dør er skiltet med «bønnerom». På veggen er et håndvevd bilde av Jesus, laget i Tyr i Libanon. Det henger sammen med at kona til Vågenes er palestiner, født i landet.
Et helt møtelokale skjuler seg bak døra, innerst i etasjen. Godt og vel hundre mennesker har vært innom når folk fra andre Holy Riders-avdelinger har vært på besøk. Glenn Kaiser, den kristne rocke- og bluesartisten fra USA, har stått på plattformen her.

De som faller utenfor
Klubben har også hatt unge fra kirkens ungdomsprosjekt i Kristiansand på besøk – og deltakere på hardrockfestival. Vågenes er redd for at de i framtiden ikke kan ta imot unge som faller utenfor.
Hva «på besøk» betyr forstår vi først når vi kommer opp i tredje etasje. På hver side i det store rommet står det rekker med etasjesenger med plass 16 i hver enhet. Johny Vågenes tar bilder av senger og madrasser. Sivilforsvaret trenger bildene når de skal vurdere å gi alt til Ukraina.

Med et smil bekjenner Johny Vågenes at folk har overnattet her. Ikke helt lovlig, men med brannvakt.
Samles i drønn
Mekkingen og alt som hører med krever plass, innser Johny Vågenes. Det blir fint å få ryddet, men hvor skal de finne lokaler de har råd til? Det er dyrt å leie i Oslo, og Sivilforsvaret har ikke alternativ å tilby.
Klubblederen lurer på om det finnes eiere av større næringsbygg i Oslo, eller i Akershus nær Oslo, som har syn for klubbens arbeid og kan gi dem rimelige lokaler.
I mellomtiden samles de i drønn. I håp om at det er makt i de oljete hender.
