Koronakrisen truer allerede de enorme framskrittene verden har gjort i bekjempelsen av ekstrem fattigdom. Pessimistene frykter et økonomisk fall på 20 prosent, som vil kunne bety opp mot 400 millioner flere ekstremt fattige. Et mer nøkternt anslag er 100 millioner flere fattige som følge av pandemien.
OECD advarer derfor rike land mot å kutte i bistanden framover, selv om deres egne økonomier rammes av koronakrisen. Presset øker imidlertid, også i Norge, der Frp-leder Siv Jensen sist uke sa rett ut at bistanden må kuttes som følge av ekstrautgiftene koronakrisen påfører oss.
Frp foreslår dramatisk kutt
Frp vil krympe norsk bistand fra 1,0 prosent av brutto nasjonalinntekt, til 0,7 prosent. Det tilsvarer et dramatisk bistandskutt på 11,6 milliarder kroner. Så langt taler imidlertid partiet for politisk døve ører:
Da revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt fram i forrige uke, holdt regjeringen fast på årets rekordhøye bistandsnivå på 39,4 milliarder kroner, selv om koronakrisen allerede har påført staten flere hundre milliarder kroner i ekstraregninger. Som et koronatiltak flyttes samtidig mer enn en halv milliard kroner over til helsebistand, mens prioriterte satsinger som fornybar energi, bærekraftig hav og utdanning må tåle kutt.
En konsekvens av at norsk økonomi vil stagnere i 2020, mens utviklingshjelpen skjermes med en KrF-statsråd ved roret, er at bistanden i år faktisk vil kunne stige rekordhøyt over det politisk omforente målet om å utgjøre 1,0 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
Stadig nye bistandsrekorder
Vi er i det hele tatt blitt vant til å høre om rekorder og humanitære ekstrabevilgninger i norsk bistand, uansett regjeringsfarge. Enda en rekord kunne statsminister Erna Solberg fornøyd vise til, da hun tirsdag innledet under bistandsdirektoratet Norads presentasjon over tallene for hva bistanden ble brukt til i 2019:
Fjorårets 37,8 milliarder bistandskroner utgjør 1,02 prosent av BNI. Bare lille Luxembourg ligger over Norge, og vi er blant kun fem land i verden som overstiger det gamle FN-målet på 0,7 prosent av BNI. For hver nordmann utgjør det drøye 7.000 kroner i året, omtrent ti ganger mer bistand per innbygger enn i USA.
Statsministeren kunne samtidig skryte spesielt av satsingen på utdanning i fattige land, en personlig hjertesak som under hennes snart sju år ved makten er mer enn doblet, fra 1,8 milliarder kroner i 2013, til 3,7 milliarder kroner i 2020.
Tuftet på misjon og arbeiderbevegelse
Norsk bistandsvekst har vært mulig takket være en oljesmurt gullalder, der 1,0 prosent av BNI år for år har utgjort stadig flere milliarder. Det har også vært mulig fordi norsk bistand har lange tradisjoner, tuftet ikke minst på solidarisk innsats fra misjon og arbeiderbevegelse.
Det har gitt bistanden eventyrlig sterk oppslutning i befolkningen, slik at selv Frp i regjering måtte stille seg bak den rekordhøye bistanden. Ekstraordinær norsk bistandsinnsats kan trolig bare rokkes dersom det reises langt sterkere tvil om hvorvidt bistanden virker, slik blant annet forskeren Terje Tvedt har gjort gjennom sin kritikk av det norske «godhetsregimet».
Ved siste SSB-måling i 2018 var hele 87 prosent av befolkningen positiv til bistand. Imidlertid har andelen som tror at bistanden gir gode resultater, sunket dramatisk, fra 72 prosent i 2006, til 42 prosent i 2018. Får vi vedvarende økonomisk stagnasjon her hjemme, trengs det ikke nødvendigvis mange korrupsjonsavsløringer, eller svindelsaker som den som nylig tappet Norfund for rundt 100 millioner kroner, før tilliten synker og slår sprekker i bistandsviljen.
Blir aldri nok til å dele behovet
Det er all grunn til å diskutere fornuften i at en budsjettpost automatisk låses til en viss prosent av BNI, helt uavhengig av hva som finnes av tiltak, kapasitet og behov. I bistandssammenheng vil imidlertid behovene alltid overgå tilgjengelige midler, og mye av den årlige økningen kan sluses gjennom internasjonale institusjoner med stor kapasitet, som FN og Verdensbanken. I 2019 ble hele 57 prosent av Norges bistand kanalisert på den måten.
Samtidig fikk også norske sivilsamfunnsorganisasjoner en milliard kroner mer til sitt hjelpearbeid, totalt åtte milliarder kroner. Med KrF i statsrådstolen har dessuten andelen av bistanden økt til verdens desidert fattigste kontinent, Afrika, og til de aller mest utsatte og sårbare menneskene.
Norges økning skjer samtidig som også den globale bistanden gikk svakt opp i fjor, til 153 milliarder dollar, og med en noe bedre fattigdomssatsing enn årene før.
FN-mål ytterligere svekket av korona
Vi ser altså noen positive bistandstall og massiv framgang i kampen mot global fattigdom de siste tiårene, samtidig som koronakrisen forsterker prognosene om at mange av FNs 17 bærekraftsmål ikke kommer til å bli oppfylt innen 2030.
Det skjer blant annet fordi private investeringer i fattige land står i fare, investeringer som utgjør mer enn tre ganger samlet global bistand. Omtrent like store beløp sender migranter årlig hjem til sine familier i utviklingsland, overføringer Verdensbanken frykter kan gå ned med 20 prosent som følge av koronapandemien.
Som både utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell understreket tirsdag, må derfor bistanden i økende grad innrettes slik at den også kan utløse mer private investeringer som kan gi flere arbeidsplasser i fattige land, samt bidra til å gi utviklingslandene større muligheter til å bygge velferd gjennom å få opp landenes egen skatteingang. Og ikke minst til å bekjempe klimaendringene som rammer fattige i sør sterkest.
LES MER:
[ Mindre bistand med svekket krone ]
[ Høy tillit til norsk bistand ]
---
Bistand i 2019
- Norge ga rekordhøye 37,8 milliarder kroner til bistand i 2019. Regjeringen foreslår at årets bistandsbudsjett på 39,4 milliarder kroner opprettholdes uten kutt.
- Norsk bistand var 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Vi nådde målet om 1 prosent av BNI med god margin.
- Norge var et av fem land som nådde FN-målet, sammen med Sverige, Danmark, Luxembourg og Storbritannia.
- Utenriksdepartementet forvaltet 51 prosent av bistanden, ambassadene 15 prosent, Norad 21 prosent og Klima- og miljødepartementet 2 prosent.
- Kilde: Norad
---
