Høyre, Frp og KrF kjører på med vei – men tenker minst på natur og klima

Ved siden av H og Frp, er KrF det partiet som skiller seg mest negativt ut i vurderingen. Partiet har mange gode verdier, men virker lite gjennomtenkt, mener Halfdan Wiik, som har ledet gjennomgangen for Besteforeldrenes klimaaksjon.

– KrF spriker i alle retninger. På den ene siden er de opptatt av å spare natur og landskap. På den andre siden heier de på Nye Veier, som intensiverer utbyggingen av kapasitetsøkende motorveier, sier Wiik.

Han understreker at Besteforeldrene har lagt ned mye arbeid i sin gjennomgang Transport for framtida, og brukt mye tid på å lage nøkkelspørsmålene de ville måle partiene på.

– Vi er på jakt etter tenkningen bak, ikke bare standpunkter, krav og forslag. Har partiene en gjennomtenkt samferdselspolitikk for å spare arealer og ressurser? Da blir vi stort sett ganske skuffet, for det har partiene stort sett ikke, sier Wiik.

[ Ny E6 kjører over fredet natur ]

KrF: – Overrasket

Spørsmålet som KrF får dårligst score på, er om partiet søker å begrense utbyggingen av kapasitetsøkende motorveier. Der får både Venstre, Sentrum, Sp og Ap bedre score. Best ut kommer MDG, SV og Rødt.

Erik Lunde leder programkomiteen i KrF, og er overrasket.

– Vurderingene til Besteforeldrenes klimaaksjon er noe vi lytter til. Jeg mistenker at de har sett for ensidig på transportkapitlet i programmet. De savner en helhet, men helheten kommer fram gjennom andre kapitler, sier Lunde.

Han viser til at KrF i sitt kapittel om skatt vil øke veibruksavgiften på bensin og diesel for å redusere utslipp fra transportsektoren. Partiet er for økt CO2-avgift og ekstra avgift på flytrafikk, for å finansiere utbygging av togstrekninger.

– Dette er et tydelig signal fra KrF om at vi vil prioritere tog framfor andre transportformer.

– Besteforeldrene peker på særlig på veibygging og at KrF er for å bruke Nye Veier og at dette har ført til et oppsving i bygging av brede motorveier som tar natur?

– Vi sier om naturvern at ny utbygging av vei skal ta utgangspunkt i eksisterende traseer. I dag bygges mye ny vei på jomfruelig mark. Grunnen til at vi er positive til Nye Veier er ikke at vi vil bygge mest mulig vei, men at de utbyggingene vi skal gjøre, skal være mer effektive og billigere, slik at vi frigjør midler som ellers ville gå til jernbanesatsing, sier Lunde.

Som Vårt Land tidligere har omtalt, har samferdselsminister Hareides statssekretær (KrF) svart at departementet lener seg på fagfolk i arbeidet med ny E6 ved Lillehammer gjennom naturreservatet Lågendeltaet. Lunde sier at han kan svare bare for programmet.

– Vi har en restriktiv holdning til all infrastruktur som bygger ned natur. Punktene i naturvernkapitlet om å beskytte sårbar natur i alle infrastrukturprosjekter har ikke vært i KrFs program før, men er blitt tydeligere nå. Men jeg kan forstå at Besteforeldrenes klimaaksjon ikke synes vi går langt nok, sier Lunde.

Vi mennesker tar for stor plass, bruker for mye ressurser og forurenser for mye.

—  Halfdan Wiik, Besteforeldrenes klimaaksjon

---

Besteforeldrenes spørsmål til partiprogrammene:

• Søker partiet å begrense utbygginga av kapasitetsøkende motorveier?
• Er partiet opptatt av å spare energi ved valg mellom ulike transportløsninger?
• Er partiet opptatt av å spare natur og begrense arealbruk ved valg av transportløsninger?
• Er partiet kritisk til høyere fart med høyere energibruk?
• Prioriterer partiet jernbane tydelig foran vegutbygging?
• Er partiet opptatt av å redusere den samlede veitrafikken?
• Søker partiet å begrense flytrafikken?
• Virkemidler for å gjøre det billigere å reise lavutslipps kollektivt?
• Opptatt av globale miljø- og ressursproblemer ved import av biodrivstoff?
• Opptatt av naturskader ved økende behov for fornybar kraft til elektrifisering?

---

– Biodrivstoff gir feil inntrykk

31 prosent av norske klimagassutslipp kommer fra transport, ifølge Miljødirektoratet. Av dette kommer over halvparten fra veitrafikk. De siste 30 årene har utslippene fra transport økt med 19 prosent. Ifølge Miljødirektoratet har kurven pekt nedover siden 2012 i takt med at det brukes mer biodrivstoff og elektriske biler.

Men Wiik i Besteforeldrenes klimaaksjon mener at dette gir et feil bilde. Selv om biodrivstoff blandet inn i bensin kutter norske utslipp, gir det utslipp og naturskader i andre deler av verden.

– Biodrivstoff er en stor belastning på natur, og konkurrerer med matproduksjon om arealer, i tillegg til at det går ut over regnskog. Norge importerer nesten alt biodrivstoff og 17 prosent er basert på palmeolje, sier Wiik.

Han mener at biodrivstoff en del av løsningen, men ikke i det omfang mange norske politikere tror. Det mener han også gjelder biodrivstoff fra skogen i Norge. Det kan svekke skogens evne til å lagre karbon.

[ Norges strengeste naturvern står i veien for veien - men kun i teorien ]

Elbil er ikke nok

Besteforeldrene mener også at det ikke er nok å få bilparken over fra bensin og diesel til strøm.

– Elbil kan bli en måte å legitimere økende biltrafikk på. Det ser vi at det faktisk gjør, og det betyr flere motorveier og landskapsknusing. Ødeleggelse av natur reduserer også naturens karbonlager. Hvis ikke partiene har prinsipiell tenkning om areal og arealbruk i planleggingen av samferdsel, bærer det galt avsted. Overgangen til elbiler er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, sier Wiik.

– Dere ønsker at partiene prioriterer jernbane. For mange er bilen et klart førstevalg, for eksempel når de skal på hytta med familien og vil ha med seg mat og bagasje. Hvordan ser dere på det?

– I sånne sammenhenger er det ingen ting som kan erstatte privatbil. Jeg har bil selv. Det ikke snakk om å fjerne bilen, men å kanalisere de tunge transportoppgavene i samfunnet, ikke minst gods, over på mindre energi- og arealkrevende alternativer, sier Wiik.

Han viser til at EU har utropt 2021 til jernbanens år. Selv tok Wiik for seg norske partiprogrammer fra 1970 til 2010 og fant at alle ville ha satsing på jernbane. Men fortsatt tar det like lang tid nå som for 40 år siden å reise mellom Oslo og Bergen med tog.

– Det er helt vanvittig. Og ikke bare det. For en familie som ønsker å reise med tog, er det ikke aktuelt på grunn av at det er dyrt, sier Wiik.

Han understreker at verden er i en alvorlig situasjon.

– Vi har ikke bare en klimakrise, men en naturkrise som går ut på at vi mennesker tar for stor plass, bruker for mye ressurser og forurenser for mye, sier Wiik.

---

Besteforeldrenes kommentarer til partienes programmer:

• Høyre: Høyre vurderer å bruke Nye Veier-modellen ved utbygging av jernbaneprosjekter; dette kan være en god idé. Det mest påfallende er ellers manglende vilje til prioritering. Er det noe Høyre ikke vil gjøre innen samferdsel, av det vi har gjort før? Nei, ikke så vidt vi kan se. Alle problemer knyttet til økende veitransport, flyreising, osv. skal løses med ny teknologi. Begrepet «utslippsfri» brukes velment og ukritisk. Det settes ingen spørsmål ved biodrivstoff. Heller ikke ved tilgangen på ny elektrisk kraft. Formuleringen «Vi vil bygge mer og bedre vei, men sørge for at bilene som kjører på denne veien er utslippsfrie», tyder på at man er klar over at veibygging og arealbruken er et miljøproblem, men at man velger å se bort fra det. Vernetanken virker å stå svakt. I programmets 76 sider er ordet «verdikonservativ» ikke brukt én gang.
• SV: Fortjener honnør for vilje til å prioritere. De har klare standpunkter for jernbane og mot flere motorveier, og vil redusere privatbilismen. Et viktig krav fra SV er bedre samfunnsøkonomiske modeller, der klimagassutslipp og nedbygging av natur og dyrka mark tillegges større vekt. Samtidig synes partiet å ha overdrevne forventninger til mengden biodrivstoff som kan brukes, uten å skade naturens evne til å lagre karbon. Målsetningene «90 % reduksjon i klimagassutslipp fra vegtransport og 70 % fra tungtransport innen 2030» virker overoptimistiske. I likhet med de fleste andre partier ser SV tilsynelatende bort fra at elbiler har globale utslipp ved produksjon. Det er overraskende at et parti med SVs profil ikke er mer opptatt av natur- og miljøskader fra importert biodrivstoff basert på bl.a. palmeolje.
• MDG: Utmerker seg med prinsipiell tenking, vilje til å prioritere, og klare og greie standpunkter for energi- og arealsparing og mot forurensing og andre miljøskader fra transportsektoren. Ingen partier legger større vekt på bevaring av både natur og matjord. Skal ha honnør for konkrete, gode forslag til utbygging av jernbanen. Stort pluss for forslaget om å legge ned Nye Veier, som har vært et redskap for utbygging av overdimensjonerte og kapasitetsøkende motorveier. Vi savner et punkt om satsing på bybaner/lettbaner som alternativ innen kollektivtrafikken i byene. Dette kan ha sammenheng med lite gjennomtenkt bruk av begrepet «utslippsfri», uten å tydeliggjøre at det også innen elektrisk transport finnes mer og mindre gode alternativer, som i ulik grad bruker og forbruker energi og arealer.
• KrF: Mange gode intensjoner og tilløp til en grønn kursendring i samferdselspolitikken. Problemet er mangel på sammenheng og konsekvens, og troen på elektrifisering av bilparken som det altoverskyggende klima- og miljøtiltak. Det hjelper lite at partiet vil ha «verdens mest miljøvennlige transportsystem», når man samtidig tar for lett på at alle transportmidler krever råvarer, energi og infrastruktur, ofte med store miljø- og klimakonsekvenser. KrF vil bruke «Nye Veier AS for å bygge ut veier raskere og mer effektivt» – i direkte motsetning til ønsket om å prioritere jernbanen. Det overordnede mål om at «veksten i personreiser må komme innenfor kollektiv, sykkel og gange» blir ikke sannsynliggjort av partiets virkemidler. Vi etterlyser bevisst satsing på de transportformene som vi vet sparer energi, natur og ressurser.
• Sp: Senterpartiet er i sitt program opptatt av mange viktige sider ved samferdselspolitikken, som jernbane, jordvern og forurensing, men er uklar og nølende når det kommer til virkemidler. I matrisen som viser svar på BKAs nøkkelspørsmål ender partiet opp med rekordmange gule felter = «problemstillinga er berørt, men uavklart». Partiet skiller seg ut ved sin offensive jordvernpolitikk, men er ellers lite opptatt av å spare natur. Vi merker oss formuleringa «vil arbeide for» når det gjelder klimamål i samferdselssektoren. Det kan virke edruelig, men også uforpliktende – særlig når partiet går imot økte CO2-avgifter. Teknologioptimismen er påfallende stor, og Sp skiller seg ut ved å ha ekstra stor tro på biodrivstoff fra skogen. Skal ha honnør for å peke på globale miljøskader fra palmeoljebasert drivstoff.
• Venstre: Venstre er genuint opptatt av miljø, klima og naturvern. Partiet vil sikre sammenhengende naturområder og at utbygging blir kompensert gjennom tilbakeføring av andre områder. Samtidig er partiets samferdselspolitikk karakterisert av mange vage formuleringer, og det har flere steder vært vanskelig å bedømme om våre nøkkelspørsmål skal besvares med «grønt=positivt svar», eller «gult=berørt, men uavklart». Hovedinntrykket er vel at med Venstres politikk vil vi få litt færre motorveier, noe mindre flytransport, noe mer jernbane, og mer satsing på sykkel og gange. Men ingen kursendring av betydning. Som hos de fleste andre partier er teknologioptimismen veldig stor, og kan lett framstå som en erstatning for det som er vanskeligere, å prioritere og velge vekk.
• Arbeiderpartiet: Ap slår fast at «klima og natur skal være fundament og ramme for alle områdene der vi utvikler politikk». Da blir det påfallende at partiet på våre kontrollspørsmål ender opp med bare «grått=problemstillinga er ikke berørt» og «gult=berørt men uavklart». Vi forstår at et stort styringsparti har mange hensyn å ta, men etterlyser større tydelighet og omstillingsvilje enn vi finner i dette programmet. Det snakkes om «en offensiv jernbanepolitikk for fremtiden», men de konkrete forslagene er forsiktige: For Nord-Norgebanen vil partiet ha en konseptvalgutredning «slik at jernbaneutbygginger i nord kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan». Positivt er at Ap vil bruke det offentliges innkjøpsmakt til omstilling, og at staten skal bidra med 70 prosent av utbyggingskostnadene for kollektivprosjekter i de største byene.
• FrP: FrP er eneste parti som ikke støtter eller nevner en nasjonal målsetning om utslippskutt innen 2030. Også eneste som åpent henvender seg til klimafornekterne: «uansett hvilken mening man har om klimaspørsmålet …» Ingen er mer opptatt av bilistenes interesser, og partiet er tydelig på sin prioritering av veitrafikken: «Kjernen i fremtidenes infrastruktur vil være et høyhastighetsveinett.» Nullvekstmål skal skrotes; ingen virkemidler skal begrense veitrafikken: «Veiprising, rushtidsavgifter, køprising eller andre betegnelser på skatter og avgifter som har til hensikt å fordyre transport, aksepteres ikke.» Jernbanen er tiltenkt en underordnet rolle, også i godstransporten. FrP går inn for utbygging av Nord-Norgebanen, men først etter en ny utredning som vil innebære en ny utsettelse.
• Rødt: Rødt er et parti som i «grønnhet» konkurrerer med MDG: «Et samfunn med lavere utslipp av klimagasser og som stanser tap av naturmangfold og matjord har ikke nytte av mer motorveier, større flyplasser og andre investeringer som øker trafikken.» De vil ha jernbane og sjøtransport, og er tydelige også i valget av virkemidler som skattefradrag for arbeidsreiser med kollektivtrafikk, billige månedskort til ungdom og trafikkregulerende tiltak «som det ikke er mulig for de rike å kjøpe seg forbi». Rødt er ikke redd for tøffe prioriteringer: «Parkeringsarealet i byene må reduseres – en stor del bør omgjøres til grøntområder og boligtomter.» Partiet har mer nøkterne forventninger til elbiler og biodrivstoff enn andre, men er overraskende ikke opptatt av globale miljøproblemer i denne sammenheng.
• Sentrum: Det nyeste tilskuddet til vår partipolitiske flora ønsker å profilere seg på miljø og klima, FNs bærekraftmål og ansvarlig forvaltning av jorda, hav og skog. «Verden hadde trengt nesten fire jordkloder dersom alle hadde levd som oss», heter det i programmet. – Litt skuffet blir vi derfor når vi ser nærmere på partiets samferdselspolitikk, som på flere punkter er diffus, med litt for mange grå svar = «problemstillinga ikke berørt». Begrepet «utslippsfri» blir heller ikke av Sentrum problematisert. At ordet «motorvei» ikke er nevnt i programmet, er påfallende og kan tolkes som et forsøk på å unnvike omstridte spørsmål. Sentrum vil helst snakke om det de er for, som jernbane, som de er entusiastiske tilhengere av, og digital kommunikasjon som de er mer opptatt av enn andre partier. Et pluss for dét!