– Det har vært julaftener da barna var mindre der tårene fort trillet, fordi jeg var så sliten og ble ekstra rørt av roen og stemningen i kirken, sier Tone W. Trøen (H).
Julefreden har senket seg over Stortinget. Salen står tom tilbake. I det staselige presidentkontoret med utsikt til slottet står det kransekake på bordet og julekort på peishylla. Men først når klokka slår fire på julaften, senker juleroen seg for stortingspresidenten.
– Når jeg setter meg i kirken og hilser på alle de kjente som kommer hjem til Eidsvoll til jul, så kjenner jeg at nå må alt bare være ferdig og jeg kan senke skuldrene. Da begynner jula for meg. Så synger vi de vakre julesangene og salmene i gudstjenesten.
MIN TRO MED TONE W. TRØEN: Med hjerte for laget
Hønemor
Tre voksne sønner er hjemme til jul. Ektemannen er direktør for et stort kjøpesenter og har travle dager i juleinnspurten. Derfor har Trøen mest ansvar for å lage jul.
– Da forvandles jeg fra stortingspresident til hønemor. Det er liksom tre gutter som skal hjem til jul. Jeg er veldig opptatt av å få gjort akkurat det jeg trenger for at det skal bli jul hjemme.
Man tuller ikke med tradisjoner i jula, synes Trøen. Fra ribbe til middagsservise – ting skal være slik de alltid har vært. Men noen ting endrer seg uvegerlig med tiden:
– Når man blir litt eldre, er det noen som ikke sitter rundt julebordet også. Av vår foreldregenerasjon er det bare svigermor igjen nå.
LES OGSÅ: Stortingspresidenten: «Ikke rør abortloven»
Noen mangler
– «Slekt skal følge slekters gang». Hvordan kjennes det?
– Det er rart. I julehøytiden samles familien og du merker ekstra godt at noen mangler.
Men jula er også gode minner, påpeker Trøen, gjerne i form av matoppskrifter. For eksempel «suksesskake».
– Det høres ut som en Høyre-kake.
– Gjør det? Neeei. Hvorfor det? Jeg har aldri tenkt på den som spesielt borgerlig, ler Trøen, som betror oss at hun til nå har hatt liten suksess med suksesskaken.
– Det er prydkaken som familien min har brukt til alle høytider. Moren min bakte den på en spesiell måte, men jeg har ennå ikke fått den til.
LES OGSÅ: Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti?
Vokste fram
Etter at Trøen overtok presidentklubben fra partifelle Olemic Thommessen i vår, snakket hun om troen sin Vårt Lands portrettserie, «Min tro».
– Jula er jo feiringen av Jesu fødsel og egentlig noe så stort som at vår tidsregning starter. Den står for veldig mye av det som definerer troen min – trygghet, å være nær de du er glad i, å rydde vekk alt som er stressende, sier Trøen.
For henne er troen «noe veldig personlig, som har vokst fram og styrket seg i løpet av livet» – og vanskelig å sette ord på:
– Det er noe med levd liv, erfaringer man har gjort seg, tryggheten jeg føler ved å tro, en større mening, sier Trøen, som er døpt og konfirmert, men ikke vokste opp med julegudstjeneste eller snakk om tro i hjemmet.
Én slik formende erfaring var da hun begynte å studere sykepleie i en alder av 42 år.
– Dagene var fylt med veldig sterke inntrykk. Du følger pasienter ut av livet, er nær pårørende som er i sorg. Det var et møte med mine egne verdier og med etikken rundt sykepleieryrket.
LES OGSÅ: Juletreets hemmelige symbolikk
Skandaleåret
Høsten 2018 vil for alltid stå i KrFs tegn. Trøen kaller sidevalget «en innføring i demokratiet vårt for dem som ikke følger så mye med»:
– Det var morsomt å se på Facebook at folk laget taco på fredagskveldens mens de strømmet et av KrFs fylkesårsmøter. Vi fikk se hvordan partier fungerer og at norsk politikk er langt mer enn oss 169 på Stortinget, sier Trøen.
Intervjuet er over. Om litt bærer det hjem med toget til Eidsvoll.
– Nå gleder jeg meg bare til å høre på «Mitt hjerte alltid vanker». Jeg er veldig glad i å høre på salmer, ofte på toget, betror stortingspresidenten.