Politikk

Byrådet ber Oslo-skoler legge til rette for kristne skolelag

SKOLELAG: Byrådet ber skoler legge til rette for religiøse samlinger. Nå kan Oslo-skolen gå fra å være verst til best i klassen, mener Karl-Johan Kjøde i Laget.

Kristne skolelag har kjent seg motarbeidet i Oslo. Nå slår utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) fast at skolelag skal få låne rom til samlinger i skoletiden på lik linje med ikke-religiøse aktiviteter.

Dermed kvitter kommunen seg med retningslinjer som KrFs bystyrerepresentant Øyvind Håbrekke mener signaliserte at religiøs aktivitet kan være suspekt eller uheldig.

– De kunne lett tolkes som at det å starte kor, teatergrupper eller et politisk ungdomsparti er uproblematisk – mens hvis man vil starte noe religiøst, går varsellampene på, sier Håbrekke.

Byråden er enig med KrF-politikeren.

– Noen av de tidligere formuleringene kunne bidra til ulik behandling av elevene, og det mener jeg er negativt for elevdemokratiet. Elevene må ha de samme rettighetene til å drive med elevinitiert aktivitet, sier Midtgarden.

– Har blitt møtt med skepsis og mistenksomhet

I byrådens nye retningslinjer, som skal sendes til samtlige offentlige skoler i Oslo, slås det fast at skolen skal låne ut ledige rom til aktiviteter i regi av elever, så lenge aktiviteten er frivillig og initiert av elevene selv.

«Skoler er forpliktet til å jobbe for å hindre diskriminering og fremme likestilling, herunder å tilrettelegge for ulike religioner og livssyn», heter det i retningslinjene.

Grepet er et resultat av signaler som kom i byrådets samarbeidsavtale med KrF og Frp i 2023. Der slo byrådet fast at skoleledere skal finne gode løsninger for slike religiøse samlinger i skolene.

Et halvår senere ble det kjent at et skolelag i regi at Norges kristne skole- og studentungdomslag (Laget NKSS) ved Nydalen videregående skole i Oslo ble nektet å ha lagsmøter i skolens lunsjpause. Håbrekke mener den saken er et eksempel på praksis som de nå vil til livs.

– Det er et godt eksempel på at det sendes et uheldig signal til unge mennesker. Vi ønsker å oppfordre og stimulere unge mennesker til demokratisk engasjement og til å danne organisasjoner. Det skal heies på og løftes frem. I stedet har man blitt møtt med skepsis og mistenksomhet.

Vi vet at det finnes gruppepress på skolene, selv om det ikke nødvendigvis er knyttet til skolelag og elevaktiviteter.

—  Øyvind Håbrekke, KrFs bystyrerepresentant i Oslo

Fortsatt nei til bønnerom

Skolebyråden peker på Oslo katedralskole, som har lang tradisjon for kristne skolelag i skoletiden.

– Den type elevinitiert aktivitet vil vi ha mer av i Oslo-skolen. Men det som kan bidra til negativ sosial kontroll, ønsker vi ikke å åpne for, sier Midtgarden.

Den nye retningslinjen åpner nemlig for at rektor kan sette ned foten for religiøse samlinger dersom det kan påvirke skolemiljøet. Om det viser seg at aktiviteten kan ha negativt virkninger for skolemiljøet, eller bidra til negativ sosial kontroll, kan rektor i dialog med elevene revurdere om de skal få disponere rom.

De holder også fast på at det ikke skal etableres egne bønnerom i den offentlige skolen i Oslo, slik muslimske elever ved Ulsrud og Hellerud tidligere har etterspurt.

– Vi vet at det finnes gruppepress på skolene, selv om det ikke nødvendigvis er knyttet til skolelag og elevaktiviteter. Noen ganger kan dette gruppepresset handle om religion, sier Håbrekke, og nevner religiøse klesplagg og praktisering av faste som eksempler, sier Håbrekke.

Han presiserer at retningslinjen legger opp til at det uansett skal være åpent for å sette i gang med religiøse samlinger.

– Rektor kan gripe inn, men da etter at aktiviteten er satt i gang, og man ser at det faktisk medfører problemer for skolemiljøet.

Byrådet ber skoler legge til rette for religiøse samlinger.

Vil ikke skille mellom trosretninger

– Kan man se for seg at kristent skolelag kan lede til negativt sosial kontroll?

– Man kan aldri utelukke det. Jeg tror ikke det er et stort poeng å skille mellom ulike trosretninger her. Dette må praktiseres likt uansett tilknytning til religion. Men det vil alltid være slik at faren er størst for negativ sosial kontroll hvis det er en stor andel av elevene som tilhører en trosretning. Her må rektorene bruke sitt gode skjønn, og nå har de fått tydeligere retningslinjer å forholde seg til, sier Håbrekke.

Han mener de nye retningslinjene er et uttrykk for en mer livssynsåpen skole.

– Du skal få komme til skolen med hele deg og din identitet, og med din ikke-tro eller tro. Begge deler er åpent og velkomment i skolen.

Laget: – Fra verst til best i klassen

Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget NKSS, mener byrådets signaler gir elever som vil drive skolelag en håndsrekning i møte med rektor.

– Dette er veldig positive signaler fra Oslo kommune, og helt i tråd med de nasjonale føringene. Dersom signalene blir tatt til etterretning vil Oslo-skolen gå fra å være verst til best i klassen når det gjelder elevfrivillighet, sier Kjøde i en e-pos til Vårt Land.

Karl-Johan Kjøde. Generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag.

Han opplyser at de ikke har noen pågående rektor-nekt mot skolelag nå, men har tidligere uttalt at skolelag har opplevd seg motarbeidet i Oslo-skolen.

– Rektor har fortsatt anledning til å sette ned foten i noen tilfeller. Kan kristne skolelag bidra til negativ sosial kontroll?

– Skoleledere som påstår at skolelag bidrar til negativ sosial kontroll, før de har avholdt et eneste lagsmøte, vitner først og fremst om egne fordommer. Selv har jeg ikke mottatt en eneste rapport om negativ sosial kontroll som følge av lagsmøter i min tid som generalsekretær.

Også Kjøde berømmer Oslo katedralskole, hvor det oppmuntres til denne type aktivitet.

– Dette en skole som virkelig etterlever prinsippene i både Opplæringsloven og disse nye retningslinjene, sier Kjøde.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er til vanlig journalist i religionsavdelingen, hvor han ofte skriver om frikirkelige kirkesamfunn, blant annet Pinsebevegelsen, Frikirken og Misjonskirken, samt temaer som karismatikk, teologi og organisasjonsliv. Han har jobbet fem år i religionsjournalistikken, og har en bachelorgrad i teologi. Til og med september 2025 vikarierer han som journalist på politisk avdeling, hvor han vil ha et særlig blikk på de politiske sakene som opptar Kristen-Norge.

Mer fra: Politikk