I helgen ble det kjent at Donald Trump er invitert til å holde avslutningstalen om partiets framtid under republikanernes viktige kongress neste helg. Da avholdes CPAC-konferansen i Orlando i Florida, en konferanse der den konservative delen av det politiske USA møtes, melder NBC News. Dette blir Trumps første offentlige tale etter at han gikk av som president. Mandag ettermiddag meldte nyhetsmediet Axios at Trump vil annonsere sine planer for 2024-valget der, og at han vil bruke anledningen til å befeste sin maktposisjon i partiet.
Trump selv har ikke sagt hva han vil, men har tidligere hintet om at han kan vurdere å stille som presidentkandidat igjen i 2024. I en tirade mot blant andre Mitch McConnell denne uka sa Trump at han ikke vil at «tredjerangs ledere skal diktere framtida vår». Før et eventuelt nytt presidentforsøk venter det såkalte mellomvalget i USA neste år.
[ Joe Biden har meldt USA inn igjen i Paris-avtalen. ]
Sanker støtte
Det er bare en knapp måned siden Joe Biden overtok som president, men flere håpefulle kandidater har allerede startet valgkampen. De prøver nå å sikre seg støtte fra Trumps støttespillere, men også ekspresidenten selv.
Ryan Costello, tidligere republikansk Kongress-representant fra Pennsylvania, sier til CNN at han tror flere av kandidatene vil prøve å overgå hverandre i å ligne mest på Trump, som fortsatt er populær blant mange velgere.
Costello selv sikter seg inn mot Senatet, men tror ikke det vil være en velgermagnet i hans delstat å legge seg for tett opptil Trump. Det er fordi Biden i fjor vant tilbake Pennsylvania, etter at Trump hadde gått seirende ut der i presidentvalget i 2016.
Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg neste år. Det samme er 34 av de 100 senatsplassene.
[ I USA kan du kjøpe våpen uten bakgrunnssjekk. Det kan det bli en slutt på. ]
Grunnfjellet er lojale
Republikanske ledere sier det er en enkel grunn til at de fortsetter å støtte ekspresidenten: Partiets grunnfjell er fortsatt lojale mot ham, skriver CNN.
I en ny meningsmåling svarer 59 prosent av de spurte Republikanerne at de mener Trump bør spille en viktig rolle i partiet framover, ifølge målingen for Politico/Morning Consult. Over halvparten sier også at de ville støttet Trump hvis det var nominasjonsvalg nå.
– I North Carolina kommer du ikke til å finne noen kandidater som prøver å distansere seg fra «USA først»-agendaen, sier Michael Whatley, som leder Det republikanske partiet i delstaten, til CNN.
Trump vant North Carolina med knappe 1,3 prosentpoeng i fjor, en mindre margin enn hva han klarte i 2016. Enkelte Republikanere tror Trump-støtte vil være nøkkelen for å sikre senatssetet der som er på valg neste år.
– Vi trenger nye stemmer. Det vil alltid til å være rom for presidenten, fordi han inspirerer så store deler av den republikanske velgerbasen som elsker ham, sier Whatley.
Flere Trump-vennlige republikanere over hele landet har allerede lansert sine kandidaturer for valget i 2022 og håper å få presidentens godkjent-stempel før de skal til pers. En av dem er Sarah Sanders, tidligere pressetalskvinne i Det hvite hus, som allerede har fått eks-sjefens støtte i kampen om å bli ny guvernør i Arkansas.
Splittet parti
Republikanerne er delt om veien videre. Trump har truet med å danne sitt eget parti og ta med lojale tilhengere. Andre prøver å distansere seg fra politikken de fire siste årene. Tidligere i februar møttes flere Trump-kritiske republikanere for å vurdere hvordan de skal gå fram. Flere støttet ideen om et nytt parti, eller en egen fraksjon innad i Det republikanske partiet.
Siden da har Trump blitt frikjent i den andre riksrettssaken mot ham, og kan stille igjen i valget 2024.
Selv om mye er uklart om hva Trump vil gjøre framover, er han klar på hva Det republikanske partiet må gjøre, som å skrote McConnell som partiets leder i Senatet.
– Mitch er en stri, sur og gravalvorlig karrierepolitiker, og hvis republikanske senatorer forblir ved hans side, vil de aldri vinne igjen, sa ekspresidenten.
Tea party-bevegelsen rører seg
Mulighetene for at enda flere Trump-vennlige kandidater får en plass i Senatet, kan minne om hvordan den konservative Tea Party-bevegelsen slo seg opp og fram for over ti år siden.
Den republikanske Tea Party-bevegelsen vokste fram i 2009, blant annet som en reaksjon på Barack Obamas valgseier. Flere av bevegelsens foretrukne kandidater vant fram i partiets primærvalg i 2010 og 2012, ofte mot mer moderate politikere med lang fartstid i Kongressen. Senatorene Rand Paul og Ted Cruz er blant dem som tok steget helt til Washington DC da.
Noen Republikanere advarer mot at kandidater som legger seg for tett opptil Trump, kan lide samme skjebne som flere Tea Party-tilhengere. I 2012 tapte Republikanerne flere sikre senatsvalg, blant annet i Missouri og Indiana, etter kontroversielle uttalelser fra Tea Party-kandidater.
Men flere av Tea Party-aktivistene har også tatt steget videre. Amy Kremer, som leder «Kvinner for Trump», sier hun hele tida blir spurt om hva som skjedde med bevegelsen, ifølge The Washington Post.
– Vel, vi er fortsatt her. Vi bare vokste og endret form til noe større og bedre, MAGA-bevegelsen (Make America Great Again-bevegelsen, journ. anm.). Jeg er overbevist om at uten Tea Party-bevegelsen, ville vi ikke hatt president Donald J. Trump i dag, sa Kremer på Trumps famøse valgmøte 6. januar. Timer seinere stormet flere Trump-tilhengere Kongressen.
