Demonstrasjoner er uvanlig i Cuba. Ettpartistaten, som er blitt styrt av kommunistpartiet siden revolusjonen i 1959, har holdt befolkningen i et jerngrep.
Derfor var demonstrasjonene som brøt ut sist helg et tegn på at landet nærmer seg bristepunktet. Sist cubanerne tok til gatene i protest mot regimet var i 1994. Da var landet i en dyp økonomisk krise som følge av at Cubas fremste økonomiske og politiske sponsor, Sovjetunionen, hadde gått i oppløsning, og støtten fra Moskva hadde forsvunnet. Samtidig innførte USA strammere sanksjoner.
Menneskerettighetsadvokater ved NGO Cubalex har en liste over 136 personer - for det meste aktivister og journalister - som er blitt arrestert av myndighetene eller hvis sted er ukjent etter søndagens protester, skriver Amnesty International. En person er drept.
FN krever nå at president Miguel Diaz-Canel, som arvet vervet etter Castro-brødrene Fidel og Raul, rydder opp og lemper på regimets stramme tøyler:
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, er bekymret for de mange arresterte og ber Cuba løslate dem som bare brukte retten til fredelige demonstrasjoner.
FNs komité mot tvungen forsvinning krever at Cuba utleverer informasjon om de som er savnet etter protestene som startet 11. juli.
[ Folk som går lei ]
Demonstrantene organiserer seg via nettet. Etter at cubanske myndigheter gjorde det lettere og billigere å bruke internett, har opposisjonen tatt i bruk sosiale medier for å spre nyheter, informasjon og nå organisere demonstrasjoner.
Regimet svarte med å la det statlige nettselskapet kutte tilgangen til nettet, og blant annet gjøre Whatsapp, Facebook og Twitter utilgjengelig i Cuba.

– Økonomien er presset under pandemien
Sosialantropologen Ståle Wig er forsker ved Universitetet i Oslo og Cuba-kjenner. Han trekker fram flere faktorer når han forklarer bakgrunnen for uroen som nå preger Cuba:
- Økonomien er presset og på bristepunktet.
- Cuba er i en vanskelig covidsituasjon.
- Stadige strømbrudd, matmangel og lange køer.
- I tiår har cubanere sett seg lei på myndighetenes autoritære styre, mange ønsker politisk frihet.
– Politiet har tatt til gatene, det er spesialstyrker og militæret. Mange er engstelige og håpefulle, og venter på om protestene kommer til å fortsette med like stor styrke de neste dagene, sier Wig til TV2.

USA vurderer vaksinegave
USAs tidligere president, Donald Trump, innførte strenge sanksjoner mot Cuba, som etterfølgeren Joe Biden, ikke har fjernet. Særlig rammet forbudet mot å overføre penger fra USA til Cuba mange svært hardt. Mange i øystaten lever på pengene som familien i USA sender hver måned – og i USA bor det en stor gruppe eksilcubanere; rundt 1,8 millioner.
Biden utelukker på kort sikt å gjenopprette muligheten for pengeoverføringer fra USA til Cuba. Men han åpner for vaksinegaver til Havanna. Cuba deltar ikke i COVAX-samarbeidet, men har satset på å utvikle egen vaksine, noe som koster penger landet ikke har. Derfor sliter landet å vaksinere befolkningen.
[ Pressar kyrkjeleiarar til å røyste ja til ny grunnlov ]
– Jeg er villig og forberedt på å sende en betydelig mengde vaksiner hvis jeg virkelig ble forsikret om at en internasjonal organisasjon administrerer dem, sa den amerikanske presidenten sist uke.
Cuba har levd med ulike USA-sanksjoner i mange år. FNs generalforsamling har flere ganger votert over forslag om å stanse Cuba-embargoen, men det er nedstemt av USA og Israel.
We stand with the Cuban people as they bravely assert their fundamental and universal rights, and as they all call for freedom and relief from the tragic grip of the pandemic and from the decades of repression and economic suffering. https://t.co/KGY3MFfsw0
— President Biden (@POTUS) July 12, 2021
Flere prester arrestert
Etter demonstrasjonene ble flere prester og kristne ledere arrestert, melder katolske nyhetsmedier. Blant dem som nå står fram med krav om politisk frihet, er Christian Liberation Movement (MCL). Den kristne bevegelsen ble stiftet i 1988. Blant de fremste kravene er en demokratisk reform i landet, inspirert av det kristne verdigrunnlaget.
De los videos más horribles. pic.twitter.com/YfBm8YWsYy
— Camilo Condis 📻🐝 (@camilocondis) July 15, 2021
MCLs fremste krav er frie valg på Cuba, skriver The Catholic Telegraph.
Organisasjonen har fått kjenne regimets sterke politiske kontroll på kroppen. Under demonstrasjonene i 2003, som ble kjent som «den kubanske våren», ble 42 av lederne fengslet.
Pastor Jatniel Perez følger to av pastorene som ble arrestert, og fortsatt sitter fengslet:
hola queridos hermanos y amigos. Hoy a las 6:00 pm el Gobierno y la seguridad del estado debe decidir qué va a hacer...
Posted by Jatniel Peréz on Thursday, July 15, 2021
[ USA og Cuba starter historiske forhandlinger ]
Paven oppfordrer til dialog og solidaritet
Pave Frans følger situasjonen på Cuba, da den katolske kirken er landets største - rundt 40 prosent av befolkningen er katolikker. Frans er bekymret over de «vanskelige øyeblikkene» som Cuba nå opplever, og oppfordrer til «dialog og solidaritet», skriver 14ymedio.
– Jeg er nær det elskede kubanske folket i disse vanskelige øyeblikkene, spesielt familiene som lider mest. Jeg ber Herren om å bidra til å bygge i fred, dialog og solidaritet, et stadig mer rettferdig og broderlig samfunn, sa paven i en tale i Vatikanet sist uke.

Opposisjonsleder Juan Guaidó i Venezuela anklaget regjeringen og Nicolás Maduro for å ha finansiert undertrykkelse og forfølgelse på Cuba.
– Mens verden avviser undertrykkelse og forfølgelse, finansierer Maduro-diktaturet det på Cuba. De har samarbeidet i årevis om brudd på menneskerettighetene, skrev Guaidó på Twitter.
Mientras el mundo rechaza la reprensión y la persecución, la dictadura de Maduro la financia en Cuba. Tienen años cooperando en la violación de DDHH
— Juan Guaidó (@jguaido) July 18, 2021
Esa foto representa desprecio por el ser humano, no representa a los venezolanos y cubanos que luchamos por libertad y democracia. pic.twitter.com/nJixnFeVXu