Hver natt legger noen ut på en reise som kan ende med døden

MIGRASJON: Piggtråd, droneovervåking og konfiskering av telt skal hindre migranter å legge ut på sjøen. Prester og leger deltar som frivillige i den bistre kampen for verdighet blant desperate migranter.

Verden

CALAIS, FRANKRIKE: Onsdag 24. november: Den oppblåsbare båten synker i Den engelske kanal idet den prøver å nå England. 27 personer drukner. Tragedien er den største migrantkatastrofen til nå på denne strekningen.

I begynnelsen av november: Fire personer bekreftes omkommet i forsøket på å krysse Kanalen, tre av dem er druknet.

28. oktober: Yasser, en sekstenåring fra Sudan, blir overkjørt av et tungtransportkjøretøy på logistikkområdet Transmarck i Calais.

21. oktober: En ung mann – hans alder, nasjonalitet og navn er ikke kjent – blir påkjørt av en lastebil.

Til sammen 31 migranter har omkommet i grenseområdet mellom England og Frankrike bare den siste måneden. Det har ført til en hard ordkrig mellom franske og britiske myndigheter, men ingen løsning er i sikte.

En kirke er sentrum for migrantenes desperate kamp.

5.	Koret Choeur de lutte opptrer på kirketrappen til Saint-Pierre de Calais, som del av kampanjen faimauxfrontieres. Inne i kirken har Philippe, som er prest i Secours Catholique, og to andre aktivister, Anaïs og Ludovic, sultestreiket siden 11. oktober. De avsluttet streiken 17. november.

«Vintervåpenhvile»

Et par uker etter at migranten Yasser døde 11. oktober startet aktivistene Anaïs, Ludovic og presten Philippe en sultestreik i Saint-Pierre à Calais. Philippe, som er 72, avbrøt sin sultestreik den 25. oktober, men fortsatte å støtte sine to medstreikende. Nå har også de avblåst sin streik, men de har hatt tre krav, forklarer Anaïs:

Det første er «at utvisningene og avviklingen av leirene under den såkalte «vintervåpenhvilen», som aldri er blitt respektert for flyktningene i Calais, skal opphøre». Det andre er «at det blir slutt på konfiskeringen av telt og flyktningenes eiendeler, som i dag skjer ulovlig og systematisk i forbindelse med utvisningene»; og at det begynner en «ekte dialog» mellom Prefekturet – områdemyndighetene – og de organisasjonene som ikke er delegert av myndighetene.

Hjelpeorganisasjonene har bedt myndighetene om å få på plass trygge ruter slik at asylsøkere kan ta seg til Storbritannia uten å måtte krysse kanalen.

6.	Philippe, en fransk prest som startet en sultestreik sammen med aktivistene Anaïs og Ludovic den 11. oktober, med støtte fra kampanjen faimauxfrontieres, til støtte for migranter ved kysten av Nord-Frankrike. Han avbrøt sin sultestreik 25. oktober, mens de to andre fortsatte helt til 17. november.

Frankrike og Storbritannia har i lengre tid vært uenige om hvordan de skal håndtere strømmen av migranter og flyktninger etter Brexit. Etter den siste drukningstragedien snakket Macron og Storbritannias statsminister Boris Johnson sammen på telefon, og de ble enige om å gjøre mer, men mens de skriver brev til hverandre, lever migranter kummerlig og iskaldt i teltleirer og i lagerbygninger.

33 kilometer

Hver natt forsøker noen å krysse kanalen, som er 33 kilometer på sitt smaleste og er blant verdens mest trafikkerte. Både av tankskip, konteinerskip – og migranter – trafikkerer i farvannene.

Over 1.500 menneskesmuglere har så langt i år blitt pågrepet nord i Frankrike, men likevel har det så langt i år blitt gjort 47.000 forsøk på å krysse kanalen, skriver Dagsavisen.

Ludovic sier at sultestreiken allerede har gitt ett resultat: «Å vekke en solidaritetsbevegelse, som tar et klart og utvetydig standpunkt i forhold til det som foregår.»

– Målet er å hindre at de samme grusomhetene skal gjentas, sier presten Philippe.

De sultestreikende som han har vært en del av har avbrutt sin sultestreik nå. Staten har ikke gitt etter for kravene deres, men etter 38 dager er det vanskelig for dem å fortsette. De fører likevel sin kamp videre på gatene med demonstrasjoner og foreninger.

9.	Lille Amal, en kjempedokke som er hovedperson i The Walk. Dokka forestiller en syrisk flyktningejente og symboliserer alle verdens fordrevne barn og flyktninger. Fra den tyrkisk–syriske grensen ga hun seg ut på en 8000 km lang reise til Storbritannia, her avbildet i Calais. Lille Amal dukket først opp i The Jungle, et skuespill der hun bodde i den gigantiske Calais-jungelen, som ble revet i 2016.

Rev migrantleir

I flere år var migrantleiren «Jungelen» i medienes søkelys i Frankrike. Det var stadige opptøyer der, naboene fryktet for miljøet sitt og migranter på jakt etter et bedre liv i Storbritannia kunne bli værende i leiren i månedsvis.

Etter at «Jungelen» ble revet i 2016, ble det bygget en kilometerlang mur – døpt til «antimigrant-muren» – for å forhindre flyktninger i å hoppe på lastebiler og trailere på vei til Storbritannia i fart i havna. Men muren har ikke hatt den ønskede effekten.

I fjor kom minst 9551 asylsøkere til den engelske kysten i båt, ifølge ferske tall fra Prefekturet i Calais. Hittil i år har Storbritannia allerede kunnet telle mer enn 23.500 ved å krysse kanalen, ifølge tall fra nyhetsbyrået PA.

Nyhetsbyrået ANSA rapporterte at omtrent 1.000 personer natten til 9. oktober ble reddet eller hindret i å gå om bord i små båter på vei bort fra Frankrike.

26.	Store barrierer med stålgitter og piggtråd står i kilometervis langs tilfartsveiene til havneområdet i Calais. De er finansiert av britiske myndigheter for å hindre adkomsten til motorveien og jernbanene for folk som prøver å komme seg til England med lastebiler og tog som skal krysse Den engelske kanal.

Avtale

I juli kom innenriksministrene i England og Frankrike, Priti Patel og Gerard Darmanin, fram til en avtale om hardere tiltak for å forhindre kanalkryssinger. De vil bruke droner for å overvåke den 70 kilometer lange kystlinjen ved Boulogne, Calais og Dunkirk, sette inn mer politi på den franske kysten og investere i infrastruktur for å blokkere adkomsten til Kanalkysten.

– Den engelske kanal er svært farlig, men likevel er det daglig noen som prøver å komme seg over til England på havet, forklarer Emma som er talsperson for Human Rights Observers (HRO), en frivillig organisasjon som overvåker menneskerettighetsbrudd i Calais-området.

Farene stopper ikke migrantene. Det bor nå mer enn 1.800 mennesker i slumområder mellom Calais og Dunkerque mens de venter på å finne en mulighet til reise til Storbritannia.

17.	En av de nye teltleirene i Grande-Synthe, i nærheten av byen Dunkirk. En slum ved toglinjen, hvor det bor mer enn tusen migranter, de fleste fra irakisk Kurdistan, Iran og Afghanistan.

De må reise opptil fem kilometer for å få tak i drikkevann. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) krever at det skal være tilgang til vann høyst 500 meter fra et oppholdssted for flyktninger.

Deres situasjon ble forverret ytterligere da borgermesteren i Calais forbød frivillige å dele ut mat i bykjernen.

– De som bor i slummen, utsettes for fysiske og psykiske overgrep, hevder Emma i Human Rights Observers.

– De som blir deportert, får et serienummer. Utvisninger utføres på en truende og voldsom måte av politiet i Calais og av CRS, det franske opprørspolitiet, i Dunkirk, sier hun.

27.	Kayleigh and Liddy, to frivillige i Collective Aid, snakker med Ali, en ung sudanesisk migrant utenfor Old Lidl, den største migrantleiren i Calais.

Garasje ble kjøkken

Det nærmer seg middagstid, og frivillige fra foreningen Salam samles i Grande-Synthe i et lagerbygg som brukes som kjøkken, for å lage lunsj til til flyktningene som bor i «Dunkirk-jungelen».

– Hit kommer mange barn og voksne, for det meste fra Kurdistan, Afghanistan og Vietnam, forklarer Tita, en frivillig som flyttet fra Calabria, sør i Italia, til Frankrike for mange år siden.

– Vi kan ikke la alle disse menneskene bare sulte i hjel.

29.	Refugee Community Kitchen i Calais. Foreningen hjelper migranter i det nordlige Frankrike og hjemløse i London og Edinburgh med varme måltider og et sted å samles og møtes.

Mens folk stiller seg i kø for å få et varmt måltid mat på et torg i nærheten, synger en gutt en sang på soranni, en kurdisk dialekt.

– Jeg reiste fra Sulaymaniyya i det irakiske Kurdistan for ett og et halvt år siden, sier han.

Han reiste via Hellas, Tyrkia og Italia og kom til slutt til den fransk-italienske grensen i Oulx, før han nådde fram til Paris og Dunkirk.

– Nå vil jeg bare møte familien min i London, studere, og bli lege.

Akuttbehandling

En grusvei full med sølepytter leder fra torget til et teltområde. Noen setter opp en brakke eller lager kebab, mens en liten jente leker ballerina i søla.

– Jeg er blitt avvist to ganger av det engelske grensepolitiet, minnes Abro.

Han har flyktet fra Kabul.

– Første gang ble jeg sendt hjem til Afghanistan, men så kom jeg tilbake til Europa. Jeg bodde lenge i Tyskland. Der etterlot jeg min eks og min datter. Hun er bare ni måneder gammel. Hvis jeg ikke kommer meg til Storbritannia i natt, drar jeg tilbake til dem og ber om asyl der.

Ved «Gamle Lidl» – den største bosettingen i Calais, i nærheten av parkeringsplassen Transmarck, der det bor rundt 400 mennesker – sitter Noleen og behandler et brannsår på beinet til en gutt fra Eritrea.

25.	Noleen, en britisk doktor og feltkoordinator for F.A.S.T. – First Aid Support Team i Calais, behandler skader på foten til en ung sudanesisk gutt i nærheten av Old Lidl, den største teltleiren i byen.

– Vi ender ofte opp med å behandle sår. Noen av dem mener vi stammer fra politivold, sier hun.

– For et par måneder siden ble en mann bitt på armene og beina og i hodet av en politihund.

Organisasjonen First Aid Support Team gir basishjelp til mange av dem som bor i leiren. Ali, en sudaner som kom til Calais for et par dager siden, hjelper til som tolk. Han har studert medisin i Ukraina i to år. Han ble ikke værende der, på grunn av rasismen, forteller han.

– Nå kan jeg bli lege, ler han.

Kart - Calais Dover

---

Migrantkrisen ved Den engelske kanal

  • Innenriks- og justisministre fra Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland er enige om ta tøffere grep mot menneskesmuglerne som opererer ved Den engelske kanal
  • På et krisemøte søndag ble de enige om at EUs grense- og kystvaktbyrå Frontex fra 1. desember skal patruljere hele døgnet for å overvåke et område som strekker seg fra Frankrike til Nederland, ifølge den franske innenriksministeren Gérald Darmanin.
  • Møtet ble holdt uten at Storbritannia var invitert. Årsaken var at statsminister Boris Johnson har hisset på seg Frankrike ved å be landet hente tilbake alle migranter som tar seg til Storbritannia over Kanalen.
  • Den britiske innenriksministeren Priti Patel har tidligere advart mot at mangel på samarbeid med Europa kan føre til enda verre tragedier i Kanalen i vinter.

Kilde: NTB

---

16.	Myriam, en ung katalansk kvinne og leder for Collective Aid, prøver et par nye sko på Ali, en ung mann fra Sudan som vil forsøke å komme seg til England dagen etter.

På evig reise

Mohannad, en syrisk flyktning i førtiårene, gjør i stand engelsk frokost i sin lille libanesisk-syriske restaurant Falafel de Damas i Grande-Synthe.

«Lille Amal», en gigantisk dokke som forestiller en barneflyktning som reiser alene, blir hilst velkommen i Calais.

– Lille Amals historie er god, sier Mohannad.

– Hun kommer fra Syria, som jeg; hun reiser hele Europa rundt som flyktning.

Han varmer opp falafelen sin:

– Jeg kom hit for å slippe vekk fra krigen. Jeg bodde i Calais-jungelen i mange måneder, men så bestemte jeg meg for å bli her. Nå prøver jeg å realisere min drøm om å åpne restaurant.

8.	Anaïs, Ludovic og Philippe på plass i kirken Saint Pierre de Calais, hvor de startet en sultestreik den 11. oktober, med støtte fra kampanjen faimauxfrontieres, en protestaksjon i solidaritet med migranter i Frankrike. Philippe avbrøt sin streik den 25. oktober, mens de andre fortsatte til 17. november.

En gruppe unge eritreere uten sko klynger seg sammen rundt en frivillig. De har lidd skipbrudd:

– Vi seilte fra Boulogne, men etter 18 kilometer brøt motoren på jolla sammen, sier en av dem, og viser fram en video på telefonen.

De kom seg tilbake til stranda på egen hånd, og så gikk de over en kilometer, barbeint, på asfalten, før de kom fram til Collective Aid-bussen, som sto i Coquelle, en kommune nær Calais, og delte ut klær og sko.

– Havet var fullt av strømmer. Vi kalte på hjelp, men ingen kom og reddet oss. Vi rodde tilbake.

28.	Lageret til Auberge des Migrants, en forening som arbeider med migranter i og omkring Calais. Foreningen spiller en paraplyrolle ved å huse 8 spesialiserte foreninger som arbeider i Haute France, i tillegg til å forvalte flere internasjonale donasjoner for hjelp til migranter.


Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verden