– Vi er lettet over at den midlertidige suspensjonen som rammet vårt humanitære arbeid for hundretusener av mennesker med store hjelpebehov er opphevet, sier generalsekretær Jan Egeland til Bistandsaktuelt.
Det var i slutten av juli at myndighetsorganet for sivilsamfunnsorganisasjoner (ACSO) ba Flyktninghjelpen om å suspendere alle sine operasjoner i landet for tre måneder. I oktober ble suspensjonen forlenget med to måneder.
Som grunn for vedtaket ble det blant annet pekt på flere administrative ting, samt organisasjonens «talsmannsarbeid», opplyser Flyktninghjelpen på sine nettsider.
I et brev sendt til Flyktninghjelpen 3. januar ble suspensjonen offisielt opphevet og ACSOn har renvasket organisasjonen for de fleste av beskyldningene.
Likevel er det ikke sikkert at de vil gjenoppta sin aktivitet i landet med det første. I brevet kom det nemlig også en «streng advarsel» til organisasjonen når det gjaldt organisasjonens talsmannsarbeid og to administrative punkter.
Vil ikke gå på akkord med prinsipper
Til Bistandsaktuelt sier generalsekretær Egeland at organisasjonen hadde en markant talsmannsrolle i de første månedene i krigen, og at man ikke bør nedprioritere slikt arbeid for å unngå problemer:
– Jeg har selv vært kritisk til at kolleger i bransjen har unnlatt å omtale faktiske forhold på bakken og i sine samarbeidsrelasjoner. Man bør ikke anse eller omtale humanitær tilgang som en gave fra noen myndigheter, sier Egeland.
Generalsekretæren avviser at de vil godta for eksempel geografiske begrensninger.
– Det store spørsmålet er nå om vi vil få den nødvendige operasjonelle frihet. Det må være helt klart at Flyktninghjelpen ikke vil gå på akkord med sine humanitære prinsipper i bytte mot humanitær tilgang, sier Egeland til Bistandsaktuelt.
[ Morgondagen i Etiopia blir berre verre ]
– Hjerteskjærende
Også andre aktører har blitt suspendert fra Etiopia, blant dem er Leger Uten Grenser i Nederland og flere sentrale FN-ansatte, som nødhjelpskoordinatoren og sjefen for FNs barnefond i Etiopia. Reporters Without Borders melder også at myndighetene arresterer og utviser journalister som rapporterer om Tigray-konflikten
Flyktninghjelpen opplyser at de på tidspunktet for suspensjonen hadde nådd ut med hjelp til 250.000 mennesker i Etiopia.
De bidrar med utdanning, rent vann, husly, mat og rettshjelp til flyktninger og fordrevne etiopiere.
– Det er hjerteskjærende at vi ikke har klart å nå vårt mål om å bidra med nødhjelp til en halv million mennesker i Etiopia i 2021. Nå når vi må starte opp igjen arbeidet, vil det ta tid før vi igjen kan nå like mange mennesker som vi hjalp før suspensjonen. Vi har mistet mange ansatte, det haster å få tillatelser slik at våre internasjonalt ansatte kan returnere og vi er nødt til å ha mulighet til å betale våre leverandører, sier Egeland i en pressemelding.
---
Dette er Tigray-konflikten
- Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen i 1991, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
- I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter. Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen.
- Ifølge FN trues minst 400.000 mennesker av sult i Tigray, der matlagrene gikk tomme i august.
- Bare 14 prosent av nødhjelpsbehovet blir dekket, ifølge FN, som anklager Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade.
Kilde: NTB
---
[ Ett år siden Kongressen ble stormet: – Dumt gjort, men jeg forstår frustrasjonen ]
