– Jeg tror det er greit å fastslå at det skal være rom for debatt i vår kirke. St. Olav har en stolt historie her, med redaktører som Halvard Rieber-Mohn, Åge Rønning og Unni Klepper Joynt, for å nevne noen, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme (OKB).
En artikkel i julenummeret til St. Olav kirkeblad har fått noen prester og lekfolk til å reagere. Over nesten to sider får professor Werner Jeanrond ved Det teologiske fakultet slippe til med synspunkter som ikke er i samsvar med Den katolske kirkes lære om homoseksualitet.
Blant annet blir han sitert på at kirkens lære om homoseksualitet er «uholdbar». Han tar også til orde for at kirkens lære korrigeres.
Ifølge kirkens katekisme strider homoseksuelle handlinger «mot naturloven» og «kan ikke under noen omstendighet godkjennes».
Katolikk og lektor Magnus Wathne er blant dem som synes at meninger som strider mot kirkens lære ikke burde gis så stor plass i kirkebladet.
– Et kirkeblad er til for å spre kirkens lære, ikke vranglære. Dette finnes det klare kjøreregler på, har Wathne uttalt til Vårt Land. Han har derfor henvendt seg til biskopen og redaktørene med sin kritikk.
I Facebook-gruppen Katolsk diskusjonsforum er det også prester som gir sin støtte til Wathne.
---
Dette sier den katolske kirkes katekisme
- «Homoseksualitet betegner forhold mellom menn eller kvinner som føler seksuell tiltrekning, utelukkende eller altoverveiende, mot personer av samme kjønn.
- Med støtte i Den Hellige Skrift, som fremstiller dem som alvorlige utskeielser, har Tradisjonen alltid hevdet at ‘homoseksuelle handlinger er i seg selv tøylesløse’.
- Homoseksuelle mennesker er kalt til kyskhet. Ved selvbeherskelsens dyd, som virker oppdragende på den indre frihet, undertiden også støttet av et uegennyttig vennskap, ved bønn og sakramental nåde, kan og skal de gradvis og helhjertet nærme seg kristen fullkommenhet.»
- Kilde: katolsk.no
---
‘Tåler utfordringer’
Kirkebladet utgis av Norsk katolsk bisperåd, som består av landets tre katolske biskoper. Nå tar biskop Bernt Eidsvig redaktørene i forsvar.
– Å utgi et tidsskrift som St. Olav ville være meningsløst dersom man skulle overse teologisk og moralsk debatt. Jeg venter at den redaksjonelle linje er lojal mot Kirkens lære, men ikke uten spørsmål. Kirkens lære tåler utfordringer, ja styrkes av kritiske spørsmål, sier han.
Konteksten for uttalelsene til professor Werner Jeanrond er en artikkel om debatten som oppsto i høst da medier verden over annonserte at pave Frans skal ha sagt ja til sivilt partnerskap mellom likekjønnede. I kirkebladets artikkel får også en kilde som støtter opp under kirkens lære, komme med sine refleksjoner.
Eidsvig mener derfor at det er tydelig at redaktørene tilstreber balanse i saken.
Biskopen sier at han leser Jeanrond «oppmerksomt, men er ikke enig med ham». At professorens meninger får slippe til i kirkebladet, tror han leserne tåler.
– Jeg tror bestemt ikke at St. Olavs lesere er så sarte at de ikke tåler å lese hans utsagn. Jeg tror heller ikke de er så lett påvirkelige at de endrer syn på likekjønnet ekteskap på grunn av noen linjer i St. Olav, sier han.
Det er opp til redaktørene å søke teologiske råd når de har behov for dette.
— Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme
‘Skal ikke utfordre læren’
Magnus Wathne påpeker på sin side at det foreligger uttalelser fra Det annet vatikankonsil, der det fremgår at målet med katolsk presse er at den skal forme, støtte og styrke troen til de som leser den.
– Hvordan tolker du uttalelsene Wathne viser til, biskop Bernt Eidsvig?
– Til Wathnes utsagn kan jeg bare si at den katolske presse ikke kan «forme, støtte og styrke troen» hos lesere som blir beskyttet fra den moralteologiske debatt. En kirke som bare har svar og ikke godtar spørsmål, vil ikke styrke de troende, sier Eidsvig.
[ Reagerer på ansettelse av redaksjonssjef i Den katolske kirke ]
Mener redaktørene utviser godt skjønn
– Trengs det en kvalitetskontroll av teologien som presenteres i kirkebladet?
– Det er opp til redaktørene å søke teologiske råd når de har behov for dette. Jeg synes de utviser godt skjønn på dette punkt, sier Eidsvig.
Han påpeker at biskopen ikke er en sensurerende instans og har heller ikke noe ønske om å bli det.
