– Koronaviruset og nedstengningen av samfunnet har gjort situasjonen mye verre for mange allerede sårbare grupper, deriblant ikke-troende, skriver Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk forbund, på e-post til Vårt Land.
Den ferske rapporten Freedom of Thought for 2020 viser hvordan det i enkelte land i verden – også under «normale» omstendigheter – er svært vanskelig å være åpent ikke-religiøs. Under koronakrisen har verdens humanister havnet under sterkere press.
Ifølge Enger bekymrer han seg for «medhumanister» verden over, og tenker mye på deres vanskelige situasjon - spesielt under pandemien.
[ Human-Etisk forbund vil ha slutt på kristne familievernkontor ]
- Noe av det farligste du kan gjøre
Ifølge Enger dokumenterer rapporten hvordan myndigheter i mange land har brukt koronakrisen for å legge begrensinger på ytrings- og forsamlingsfrihet, samt å vanskeliggjøre tilgjengelighet til informasjon.
– Ikke-troende er en minoritet mange steder, og ofte en mindre synlig minoritet blant minoritetene. Å frasi seg deg rådende religionen er mange steder noe av det farligste du kan gjøre, sier Enger.
---
Freedom of Thought
- Det er Humanists international som står bak rapporten som kommer ut én gang i året.
- Rapporten viser hvordan det i enkelte land i verden - også under «normale» omstendigheter - er svært vanskelig å være åpent ikke-religiøs.
- Dødsstraff for blasfemi, trusler om fengsling, og vold eller tvang utøvd av egen familie preger hverdagen til mange ikke-troende og humanister verden over.
- Årets rapport viser i tillegg hvordan koronaviruset og nedstengningen av samfunnet har gjort situasjonen mye verre for mange.
Kilde: Human-Etisk Forbund
---
[ Kritikken hagler mot regjeringens prioritering av kristne flyktninger ]
Bidratt til å gjøre situasjonen vanskeligere
Enger viser til at ikke-religiøse allerede er en sårbar gruppe i mange land, og at nedstengningen har bidratt til å gjøre situasjonen vanskeligere for disse.
– For eksempel sitter mange ikke-troende fanget i sine egne strengt religiøse familier, uten mulighet til å unnslippe.
Andre steder er det staten som har lagt press på ikke-religiøse under pandemien. Enger viser til at Zimbabwes president har uttalt at pandemien er en advarsel om at folk skal forlate sine syndefulle levemåter, og at bønn er veien å gå for å utrydde pandemien.
Ifølge Enger er det viktig å anerkjenne ikke-troende som en utsatt gruppe.
– Spesifikt under pandemien, er det viktig at det tydeliggjøres fra det internasjonale samfunnet at innskrenking i rettigheter og friheter under pandemien skal tilbakestilles når vi er gjennom krisen.
Han legger til at det også er behov for et økt mediefokus på tematikken.
[ Redd for å forverre situasjonen til forfulgte kristne ]
En del av et større problem
Ifølge Ed Brown, leder av misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen, er religiøse og ikke-religiøse minoritetsgrupper under et ytterligere press som følge av pandemien.
– Minoriteter er gjerne mer utsatt for smitte og psykisk belastning ved å bli innestengt. Enten ved at andre i familien trakasserer dem, eller for eksempel der kristne og andre minoriteter lever i ghettoer som blir stengt ned og ikke har mulighet til å tjene til sitt eget opphold.
Han legger til at det er konteksten som bestemmer hvilken gruppe det er som er under press.
Minoriteter er gjerne mer utsatt for smitte og psykisk belastning ved å bli innestengt
— Ed Brown, leder av Stefanusalliansen
Økt forfølgelse av kristne
Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, en misjonsorganisasjon som jobber for forfulgte kristne, sier at koronakrisen har bidratt til økt forfølgelse av kristne minoriteter i verden. Organisasjonen har vært nødt til å legge om mye av arbeidet for å kunne nå ut til flere med nødhjelp.
– Flere steder har ikke kristne fått nødhjelp fordi de er kristne. Dette gjelder både muslimske, hinduistiske og ateistiske land, sier han.