Denne artikkelen ble publisert første gang i 2021.
Ramadan er muslimenes helligste høytid. I 2023 startet fastemåneden 22. mars i Norge, og avsluttes fire uker senere, med den store festen id.
Det var under ramadan at religionens viktigste profet, Muhammed, skal ha fått sin første åpenbaring. Allah henvendte seg til profeten via engelen Gabriel, og det var også i denne tiden at Muhammed erklærte seg som Allahs profet. De første delene av Koranen ble også gitt ham.
Som et ledd i å minnes disse hendelsene, avstår muslimer fra mat, drikke, røyk og seksuell aktivitet i én måned – fra dagen gryr til sola går ned.
Hvorfor ikke spise?
Ordet ramadan betyr «stor hete». Denne heten tolkes som noe som brenner bort menneskets synd.
Fasten er én av de fem søylene i islam, og regnes derfor som et sentralt rituale.
I Koranen omtales fasten som en religiøs plikt. I likhet med den kristne og jødiske fasten, har det å gi avkall på mat som formål å gjøre menneskene «gudfryktige og rettferdige» (Koranen, 2:184). Å faste er et ytre uttrykk for en indre renselse. Tålmodighet og selvbeherskelse er viktige dyder denne høytiden.
Muslimenes faste blir brukt som en vei til oppmerksomhet på hvordan man er som troende, og hvordan man kan forbedre sin religiøse praksis. Ved å avstå fra mat og drikke på dagtid, beskrives en opplevelse av renselse. Slik blir det lettere å følge påbudene og reglene som islam pålegger.
Tankene om tålmodighet og renselse inngår i en større sammenheng: At muslimene denne i ramadan skal strebe etter det gode. I løpet av den hellige måneden skal man avstå fra krigføring og strid, og heller fordype seg i troen og det åndelige livet.
Etter at solen har gått ned for dagen, kan man spise og drikke. Da er det anbefalt å drikke vann og spise dadler før man spiser et kveldsmåltid.
Barn før pubertetsalder er unntatt fra å faste. Det samme er gravide kvinner, dem som ammer eller menstruerer, syke, gamle og reisende.
I forkant av årets ramadan har flere sentrale skikkelser i det muslimske miljøet i Norge vært klare på at det å ta koronavaksine ikke bryter fasten.
[ Milepæl for norske muslimer: Nå skal alle feire id samtidig ]
Derfor varierer ramadan-tidene
Hele muslimenes hellige bok, Koranen, leses i moskeene i løpet av høytiden. Mange samles også til bønn, såkalte tarawih-bønnene, «pausebønner». De fleste bruker mer tid på å studere Koranen og i bønn og meditasjon til Allah.
Før den store festen som markerer fastens slutt (se neste avsnitt), må de praktiserende betale en avgift for hver person i husstanden. Denne går til veldedige formål og kalles zakat al-fitr.
Ramadan varer i 29 eller 30 dager, men starter alltid når en nymåne kommer til syne. Ramadan er over når man ser den neste, en måned senere.
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen. Denne baserer seg på månens kretsløp. Kalenderen er 11-12 dager kortere enn vår gregorianske kalender hvert år, som vil si at ramadan «rykker frem» 11-12 dager hvert år. I praksis vil ramadan kunne lande i alle årstider i løpet av en lengre periode.
Vet noen når id egentlig er? spør komiker Jonis Josef, til høylytt latter. Se stand-up-showet her:
Den store feiringen
«Festen som bryter fasten», id al-fitr, er et høydepunkt for muslimer, og venter i slutten av måneden. Feiringen begynner ved solnedgang på ramadans siste dag, og varer ut hele den neste dagen. Store selskaper, festmat og fine klær synliggjør feiringen. Den store id-bønnen er også en viktig markering av fastens slutt.
Det finnes imidlertid to «id»-høytider i islam. Id al-fitr, denne fastesluttens fest, omtales også som «lille id». Det er egentlig id al-adha som blir sett på som muslimenes aller viktigste høytid. Denne feires på slutten av pilegrimsreisen til den hellige byen Mekka, kalt hajj.
Kildene brukt i denne artikkelen: Store norske leksikon, Universitetet i Oslo, NDLA, VG og religioner.no
