– Eg kan ikkje sjå at det er naudsynt med nye initiativ for bygging av livssynsnøytrale seremonirom. Eg vil heller oppmode kommunar og andre til å samarbeide for å finne dei gode løysingane lokalt.
Det sa barne- og familieminister, Kjersti Toppe, under Stortingets spørjetime onsdag.
Det var partileiar i Venstre, Guri Melby, som spurte om det var slik å forstå at «Regjeringa Støre ikkje ynskjer å legge til rette for livssynsnøytrale rom, då dei kuttar i den ordninga som Solberg-regjeringa oppretta i 2021?»
Ho siktar til ei tilskotsordning til «private forsamlingslokale» som Støre-regjeringa har foreslått kutte ordninga i sitt budsjettframlegg.
[ Kommentar: Gravlegg meg der jeg hører hjemme ]
– Få søkjer på ordninga
Men Toppe ville ikkje finne seg i premissen, og meinte dessutan at ordninga ikkje blei oppretta under Solberg-regjeringa.
– Ordninga har vist seg lite tenleg, og det er få som søkjer på ho. Då er det gode argument for å fjerne ho, sa Toppe frå talarstolen.
Ho meiner også at det er fleire overlappande tilskotsordningar som ein kan bruke til same formål.
Melby på si side trur at for lite midlar i ordninga, saman med at den er for lite kjent, kan vera grunnar til at ho ikkje blir bruka mykje.
Manglar gode, ikkje-kristne alternativ
Det var i midten av november at forfattar Agnes Ravatn sette fokus på at ho meiner det manglar gode, ikkje kristne gravferdsalternativ, særskilt utanfor dei store byane. Det sette i gang ein debatt.
Rom for livssynsnøytrale og humanetiske seremoniar manglar mykje av den same høgtidsstemninga ein finn i kyrkjer, sa ho i eit intervju med Vårt Land. Ho skulle gjerne sett at pårørande kunne «leige» kyrkjerommet og organist, men sleppe å ha presten der.
Venstres partileiar Guri Melby har i Vårt Land fortalt at partiet vil jobbe for å sjå på «om dei eldre kyrkjebygga som står rundt omkring, kan brukas som livssynsåpne seremonirom».
Biskopen i Nidaros, Herborg Finnset, svarte på si side at fellesskapet må ta ansvar for livssynsåpne seremonirom «på ein annan måte enn å trenge seg inn i kyrkjene».
[ Melby støtter prestefri begravelse: – Dette handler om retten til å ikke tro ]
Ein dugnad for bygda
Melby sikta til Ravatn sin kommentar, og sa at ein treng ein dugnad for å sikre at ein har reell trusfridom og religionsfridom, også på bygda.
– Det er ein situasjon der folket i Noreg blir meir og meir mangfaldige. Og sjølv om utviklinga går seint veit me at etterspurnaden for livssynsnøytrale seremonirom, kanskje særleg til gravferder, kjem til å auke, seier Melby.
– Så spørsmålet er kva slags initiativ vil Senterpartiet og Kjersti Toppe ta for å sikre folk over heile landet ein reell trusfridom?
Toppe sa seg einig i at dette er viktig, men held fast på at løysinga ligg på lokalt plan.
Ho peikar på at regjeringa Melby sjølv sat i, la fram melding til ny trussamfunnslov, der det blei gjort vurderingar kring behovet for livssynsopne seremonirom.
– Der står det at det er lokale forhold, vurderingar og vedtak som bør ligge til grunn for å etablere slike rom. Og at det bør vera eit lokalt ansvar, og at gode løysingar veks fram i samarbeid på staden, sa Toppe.
Melby svarte med å etterlyser kraftigare verkemiddel enn ei oppmoding for å sikre at kommunane faktisk kjem til å satse på slike seremonirom.
[ – Vi kan bruke skjøn, seier Nav. – Det har vi ikkje sett mykje til, svarar John Sylte ]
