- Vi inngår nå kontrakt med Nordlandsforskning om oppdraget. De forbereder nå prosjektet. Datainnsamlingen vil pågå i 2022, og vi skal etter planen motta rapport sommeren 2023, skriver avdelingsdirektør Eirunn Lysø i Bufdir i en epost til Vårt Land.
Det er i dag ingen miljøer som forsker spesifikt på konverteringsterapi i Norge. Det er også et område det finnes lite forskning på i norsk sammenheng.
Vårt Land skrev i høst at Bufdir ønsket å kartlegge dette nærmere, og lyste ut prosjektet i september. Nå har de valgt Nordlandsforskning, som ifølge Bufdir tilbyr et et prosjekt av god kvalitet og «besvarer de formelle kravene og tildelingskriteriene i konkurransen på en god måte».
De holder til i Bodø.
Vil gi nødvendig kunnskap
– Vi ønsker å vite mer om utbredelse, hvordan det utøves, hvem som er utøvere og hvilke konsekvenser det har for dem som har gjennomgått konverteringsterapi. Undersøkelsen skal gi nødvendig kunnskap om konverteringsterapi for å sikre lhbtiq-personers rettigheter og motvirke diskriminering, og vurdere hensiktsmessige tiltak, sier Eirunn Lysø i en pressemelding fra Bufdir.
Men regjeringa kommer ikke til å vente på denne rapporten i arbeidet med å forby praksisen. Det sa statssekretær i Kulturdepartementet Gry Haugsbakken (Ap) til Vårt Land i november.
Bufdir har tatt initiativ på selvstendig grunnlag, og det vil ikke påvirke prosessen med lovarbeidet, som Kulturdepartementet har ansvar for, uttalte Haugsbakken.
Opplevelser i utlandet
Oppdraget skal også omfatte personer i Norge som har erfart konverteringsterapi i utlandet.
I en høringsrunde om forslag til regulering av konverteringsterapi som ble avsluttet i november, var det flere instanser som påpekte at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om dette i Norge.
Likestillings- og diskrimineringsombudet var blant dem som mener at dette er viktig å få på plass dersom konverteringsterapi skal forbys:
«I og med at reguleringen til dels vil innebære å balansere menneskerettigheter, herunder å gjøre inngrep i dem, er det avgjørende at faktagrunnlaget er godt, slik at man kan gjøre en god forholdsmessighetsvurdering», skrev de i sitt høringssvar.
[ Pinsebevegelsen reagerer på Norges kristne råds uttalelser om konverteringsterapi ]
I høringsnotatet skriver Kulturdepartementet at Bufdir høsten 2020 gjennomførte en mindre kartlegging av 13 aktørers kjennskap til konverteringsterapi i Norge.
Den er ingen vitenskapelig undersøkelse, påpeker departementet.
«Det må antas at det kan ha være noe ulike oppfatninger av hva som ligger i uttrykket konverteringsterapi blant ulike aktører. Kartleggingen er heller ingen vitenskapelig undersøkelse, og funnene må derfor tolkes med forsiktighet. Resultatene gir allikevel en indikasjon på at konverteringsterapi forekommer i Norge, også overfor barn», heter det i notatet.
I juli sendte daværende kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi ut på høring. Nåværende kultur- og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen var svært kritisk, fordi hun mente det ikke gikk langt nok. Til Vårt Land i høst sa hun at Støre-regjeringen jobber for et totalforbud mot «homoterapi», og det forbudet skal også gjelde voksne.
---
Lovforslaget
- I juli i år sendte Kulturdepartementet forslag til regulering av konverteringsterapi på høring. 15. oktober gikk høringsfristen ut.
- Departementet foreslår at konverteringsterapi i loven skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
- Videre foreslår de at det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor barn under 16 år.
- Det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor voksne «dersom handlingen er begått uten samtykke eller under omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig», foreslår departementet.
---
