Forrige uke uttalte Lemma Desta, rådgiver i Norges Kristne Råd, til Vårt Land at menigheter og trossamfunn må tas på større alvor som arena for integrering.
Desta foreslår blant annet at flyktninger som kommer til Norge skal få krysse av for hvilken menighet de tilhører. Slik kan for eksempel en adventist få muligheten til å bli bosatt der hvor det finnes adventistmenigheter, mener han.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet avviser at en slik ordning kan være aktuell, og begrunner det med at religionstilhørighet regnes som sensitive personopplysninger
Det er en gammeldags holdning, mener Arshad Jamil, styremedlem i ICC-moskeen i Oslo.
– I et sekulært samfunn skal de som tror og ikke tror ha like mye plass. Tro betyr mye for mange, og er en viktig del av identiteten. Det å gjemme bort en del av identiteten høres veldig feil ut, sier Jamil.
[ Mener flyktninger bør tilbys bosted i nærheten av menigheten sin ]
Arena for integrering
Jamil støtter Lemma Desta i at det ligger mye potensiale i trossamfunn som arena for integrering. Han viser til at muslimske trossamfunn oppfordrer til å lære språket der man bor, og til å være en ressurs og ikke en byrde for samfunnet.
De med samme tro og lang botid i Norge, vil kunne bidra til å gi trygge rammer for mennesker som kommer til til landet, mener han.
– En ting er sikkert, det er ikke på norskkurs eller voksenopplæringen integreringen skjer, sier han.
Han etterlyser flere konkrete og langsiktige initiativ for integrering. Både fra politikere og moskeer.
– Under valgkampen vil alle politikerne komme på fredagsbønn å prate. Så skjer det lite de neste tre og et halvt årene, sier han, og legger til:
– I moskeene jobbes det mye med inkludering og identitetsspørsmål, men de har ikke så mange konkrete tiltak for våre nye landsmenn.
Tro betyr mye for mange, og er en viktig del av identiteten. Det å gjemme bort en del av identiteten høres veldig feil ut
— Arshad Jamil, styremedlem i ICC-moskeen i Oslo
Hadde hørt om Lilleborg menighet
Kuruntus Dorge kom til Norge for tre år siden. For ham har kirken vært viktig.
Dorge forteller at han på forhånd ikke visste ikke hvor Norge var på kartet, men han visste hva Lilleborg menighet var (Nå Torshov og Lilleborg menighet). I 1998 besøkte nemlig en pastor fra en baptistkirke i Khartoum i Sudan menigheten på Torshov i Oslo. Det ble innledningen på et vennskap. Folkegruppen mabaan, som Dorge tilhører, tilhører denne baptistkirken.
– Jeg ringte Signe (Fyhn, tidligere prest i Torshov og Lilleborg menighet, journ.anm.) tre dager etter at jeg kom til Norge. Hun kom hjem på besøk til oss, og inviterte oss til kirken.
Dorge og familien hans har vært i kirken hver søndag siden han kom hit. Han ble etter hvert bosatt i Sørumsand, men sier at hvis han hadde fått muligheten ville han ha bodd i nærheten av kirken på Torshov. Det samme gjelder for andre mabaan-folk han kjenner rundt om i landet.
– Vi kjenner folk som bor i Tromsø og Alta blant annet, de vil bo i nærheten av oss, forteller Dorge.
Noe av årsaken er at Dorge er en av få som snakker engelsk. Utallige ganger har han stilt opp som tolk på telefonen for mabaan-folk som er på for eksempel Nav-kontoret.
– Hvis vi hadde bodd i nærheten av hverandre, kunne vi hjulpet hverandre mer, sier han.
Dorge sier menigheten på Torshov har betydd mye for han.
– Det er fint, og noen ganger møter vi andre fra mabaan. Da får vi snakket på språket vårt, barna får lekt sammen. Vi synger og danser. Det hjelper på hjemlengselen, sier han.
[ Pastorpar tok med barna til grensen for å hjelpe flyktninger ]
Fadderordning
Nylig tok KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland til orde for å oppfordre kommuner til å starte en fadderordning for flyktninger, i forbindelse med dagens flyktningstrøm fra Ukraina.
Arshad Jamil tror en fadderordning vil være et godt tiltak for integrering.
– Den beste integreringen skjer når man får ta en kaffe med sin etnisk norske nabo uten at naboen har en ovenfra og ned holdning. Premisset må være at man ønsker å bli bedre kjent med hverandre der man kan være åpen og kanskje fortelle om traumer man eventuelt bærer med seg, sier han.
Viktigheten av trossamfunn ble understreket under pandemien, da samfunnet og myndighetene brukte ressurspersoner i trossamfunnene for å nå ut med informasjon.
– Det fungerte kjempebra, og jeg mener vi kan lære av det samarbeidet når det ikke er krise.
– Sier det ikke noe om at integreringen ikke har gått så bra, når myndighetene måtte gå via moskeene for å nå ut med kritisk samfunnsinformasjon?
– Ja, det kan kanskje være en måte å se dette på, men det fungerte også andre veien, sier han og forklarer:
– Myndighetene fikk viktig informasjon om hvilke kampanjer og tiltak som fungerte, og ikke fungerte. Myndighetene kan umulig nå hele landets befolkning på kort tid, og selv folk med etnisk norsk bakgrunn kan ha større tiltro til informasjonen de får fra sine lokale sosiale aktører, sier Jamil.
[ Den katolske biskopen i Kyiv lever med vissheten om at han kan være på russisk dødsliste ]
