– Det er mange som «shamer» kvinner fordi de ikke kan faste, forteller Rania al-Nahi, trosspaltist i Klassekampen og leder for den islamske kunnskapsformidleren Hikmah-huset.
I Vårt Lands podkast Åpenbart introduserer hun begrepet «faste-shaming», en type skam eller kommentarer dem som har unntak fra fasten, eller lar være å faste, risikerer å bli utsatt for. Blant dem som har fritak, er personer med sykdom, barn, folk på reise – og kvinner som menstruerer.
– I Ramadan-ånd skal man ikke påføre noen skam for å ikke kunne faste. Det er helt bak mål. Da går du imot alle verdier ramadan står for, sier al-Nahi.
Sammen med prest Stian Kilde Aarebrot, ansvarlig for trospraksis i stiftelsen Areopagos, møttes de til samtale om hva en måneds avholdenhet gjør med troslivet.
---
Podkasten Åpenbart
- Vårt Lands samtalepodkast.
- Annenhver mandag stiller religions- og featureredaktør Elise Kruse og journalist Ruth Einervoll Nilsen spørsmål som ikke nødvendigvis har åpenbare svar.
- Temaene vil variere innen for religionens, åndelighetens, etikkens og eksistensens verdener.
- Episodene har to gjester, og faste spalter, og kan høres på de fleste strømmetjenester for podkast, blant andre Apple, Spotify, Google og PodBean.
---
Mer enn mat
Å bygge viljestyrke, styrke bønnepraksisen, nærme seg Gud, være takknemlig, bidra for mennesker og miljø, og å feile, men kjenne på nåde – rekka er lang over funksjoner fasten kan ha for både muslimer og kristne.
Avholdenheten fra mat er én ting, påpeker Kilde Aarebrot. Å velge å faste handler grunnleggende om å «rydde plass» i livet og hjertet, tror han. Mat og mobil og kaffe er viktig, erkjenner presten, som likevel mener at det finnes noe viktigere.
Dette viktigere, som for kristne vil stå klarere frem ved å fjerne livets andre distraksjoner, er Jesus.
Men det er ikke bare i Ramadan og ved fasten før påske at man finner elementer av forsakelse for et høyere mål, påpeker han.
– Norge er jo helt rå på Birkebeineren. Det er noe du ser fram til, og så er det ganske mange ting du forsaker fram mot det. Du begynner å spise sunnere, du begynner å trene, du dropper kanskje den festen og så videre. Fordi det er noe som er viktigere for deg, å få merket eller bli best, sier Aarebrot.
Hva som skiller langrenns-livssynet fra kristentro og islam, hvorfor muslimer muligens er bedre rustet for krise på grunn av Ramadan og hvorfor fasten er «strengere» for muslimer enn kristne kan du høre mer om i episoden «Kan man sulte seg til et bedre trosliv?»
