– Det er nesten ubegripelig hvor lett norske myndigheter representert ved Une tar på Taliban-regimets menneskerettsfiendtlige ideologi og praksis, sier advokat Terje Einarsen til Vårt Land.
Han representerer den afghanske familien som etter seks og et halvt år i Norge, inkludert tre og et halvt år i kirkeasyl i Hønefoss, fikk midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag på fredag.
Oppholdstillatelsen er gyldig i fem år. Da kan den fornyes, og familien kan søke om permanent opphold senere.
Utlendingsnemnda (Une) la ikke vekt på den menneskerettslige situasjonen i Afghanistan sin saksbehandling, og familien regnes derfor ikke som flyktninger som har krav på beskyttelse.
Det reagerer advokat Einarsen på.
– Her mener jeg Une har gjort en stygg feilvurdering.
– Umenneskelig situasjon
Unes vurdering er at Talibans maktovertakelse ikke gir grunnlag for beskyttelse for verken barna eller de voksne i familien.
– Jeg mener Une har tolket lovens begrep om forfølgelse uriktig, og anvendt loven feil på den faktiske situasjonen for kvinner og barn i Afghanistan, sier Einarsen.
For å få status som flyktning, må man ha en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt. Når noen blir utsatt for en eller flere alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, er det definert som forfølgelse i Utlendingsloven.
– Kvinner og jenter utsettes nå for systematisk og omfattende diskriminering og brudd på nær sagt alle menneskerettigheter, som bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, privatliv og utdanning, rett til å velge ektefelle, og så videre, sier Einarsen.
Han viser til at Taliban begrenser jenters tilgang til skolegang, og at skolegangen i praksis er en indoktrinering i «fundamentalistisk ideologi».
– Situasjonen for kvinner og jenter under Taliban-styret er umenneskelig og nedverdigende, like undertrykkende som ved apartheid. Det er et samfunn bygget på offentlig segregering av kvinner og menn, gutter og jenter. Hvordan kan dette ikke være en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, spør Einarsen.
Det er nesten ubegripelig hvor lett norske myndigheter tar på Taliban-regimets menneskerettsfiendtlige ideologi og praksis
— Advokat Terje Einarsen
Une: Ikke forfølgelse
– Einarsens påstander og kritikk er blitt vurdert av nemnda, da han presenterte disse i nemndmøtet, skriver enhetsleder i Une, Ingun Halle, i en e-post til Vårt Land.
– Den aktuelle situasjonen for kvinner og jenter i Afghanistan har også blitt nøye vurdert. En enstemmig nemnd mente at familien ikke risikerer forfølgelse i Afghanistan, verken på individuelt eller generelt grunnlag, selv om kvinners situasjon i Afghanistan er svært vanskelig, skriver Halle.
Une skriver i vedtaket at manglende skolegang i utgangspunktet ikke gir rett på beskyttelse.
For å få beskyttelse på grunnlag av kjønn, må det være «reell risiko for handlinger som for eksempel vold fra familiemedlemmer, konservative elementer i samfunnet, Taliban og væpnede grupper», skriver nemnda.
De konkluderer med at det ikke foregår diskriminering av jentebarn i Afghanistan på en slik måte at det gir rett på beskyttelse og flyktningstatus.
«Nemnda anerkjenner at mange kvinner i Afghanistan i dag utsettes for ulike former for kjønnsbasert forfølgelse, men kan ikke se at det gjelder barna i denne saken ved retur til Kabul», slår de fast.
[ Afghansk kirkeasyl-familie får oppholdstillatelse i Norge ]
Blir ikke trodd om tro
Foreldrene i familien har konvertert fra islam til kristendom etter at de kom til Norge. Verken Une, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett har funnet konvertitt-forklaringen troverdig, og de har konkludert med at konverteringen ikke var reell da Une fattet sitt vedtak om avslag på asylsøknad i 2019.
Une har derfor også i sitt nyeste vedtak tatt utgangspunkt i at foreldrene er sunnimuslimer.
Familien frykter at barna deres vil bli undervist i en konservativ form for islam og indoktrinert i islamske prinsipper om de sendes tilbake til Afghanistan.
Une avviser dette med at «tilsvarende former for bokstavtro sunniislam er dominerende i en stor andel moskeer og koranskoler også i Vesten, hvor muslimske barn i realiteten ofte ikke har frihet til å velge bort opplæring i radikale islamske prinsipper».
Advokat Terje Einarsen mener Une her hevder at muslimske barn i Vesten og Norge har det omtrent like ille som barn som går på Taliban-skole i Afghanistan.
– For meg er uforståelig at representanter for norske myndigheter forsøker å lage en slik parallell som et argument mot å gi beskyttelse. Dette er hinsides all rimelighet og kunnskap om hvordan muslimske barn flest vokser opp i Norge og andre vestlige land, sier Einarsen.
[ Bakgrunn: Kirkeasylfamilie tapte i Høyesterett ]
– Vanskelig
I sitt vedtak om å gi familien opphold på humanitært grunnlag, er det avgjørende at de eldste barna har en særlig tilknytning til Norge. Men Une legger også vekt på «den svært vanskelige humanitære situasjonen i Afghanistan».
Likevel mener Einarsen at vurderingene i denne saken viser at det kan bli vanskelig for andre afghanske barnefamilier å få beskyttelse i Norge.
Une opplyser til Vårt Land at de fortsetter å følge nøye med på den menneskerettslige, sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen og utviklingen i Afghanistan.
– Det viktigste for oss er at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse, skriver enhetsleder Ingun Halle.
