– At stadig flere legger ut på pilegrimsvandring, tror jeg dels handler om å oppleve naturen, noe som er i tiden. Dels skyldes det også en pilegrimsrenessanse, der mange ønsker å få et litt annet perspektiv på sine opplevelser, sier Mattis Jansson, seniorrådgiver ved Nasjonalt Pilegrimssenter, som har ansvar for den statlige pilegrimssatsingen i Norge.
Fra Oslo regionale pilegrimssenter er det hittil i år sendt ut over 600 pilegrimer. Det er en økning på om lag 50 prosent fra rekordåret 2019, ifølge foreløpige tall senteret. Hele 27 nasjonaliteter har startet fra Oslo i år. Mange er fra Norge, Tyskland og øvrige Europa, men det er også flere pilegrimer fra Canada og USA. Enkelte kommer fra land som Mauritius, Australia og den karibiske provinsen Guadeloupe.
– Det er fantastisk å se hvor mange som tar bena fatt på lange eller korte turer langs St. Olavsledene mot Trondheim, sier seniorrådgiveren.
[ Katolske pilegrimer på vei mot Trondheim ]
Religiøs rite
Han påpeker at mange pilegrimer starter sin vandring på egen hånd, uten å besøke pilegrimssenteret. Dermed er antall pilegrimer i realiteten større enn de har registrert.
Janssons inntrykk er likevel at de fleste oppsøker et pilegrimssenter når de setter i gang vandringen sin.
– Det viser kanskje at for mange er det å gå på pilegrimsvandring en del av en rite. De vil ha en utsendelse og et startpunkt. De vil også ha mottakelse når de kommer til Trondheim hvor de får sitt olavsbrev. De ønsker dessuten å prate med vertskapet og vil være en del av pilegrimskulturen.
I utgangspunktet er en pilegrimsvandringen en religiøs rite, kjent fra de fleste religioner. I Norge har de ni pilegrimsledene – også kalt pilegrimsleden St. Olavsvegen – en tydelig kristen forankring.
Janssons inntrykk er at de fleste som legger ut på pilegrimsvandring i Norge kommer fra en kristen samfunnskultur der en del er utøvende troende.
– Men vi ser også flere sekulære pilegrimer som kanskje er på søken etter noe mer. For ikke-troende kan det å besøke et kirkerom som pilegrim være med å skape forståelse for den kulturen man selv er en del av, sier han.
[ Veien er målet for nordiske pilegrimer ]
Mest besøkte pilegrimsled
Den mest besøkte og lengste pilegrimsleden er Gudbrandsdalsleden, som går mellom Oslo og Trondheim. Strekningen er hele 643 km. På vei nordover fra Oslo kan en velge mellom to ulike traseer; vestsida av Mjøsa over Hadeland, Ringerike og Toten om Granavollen og Søsterkirkene, eller østsida av Mjøsa gjennom Stange, Hamar og Ringsaker, med blant annet den gamle katedralruinen på Domkirkeodden.
Ifølge Nasjonalt Pilegrimssenter melder mange av herbergene langs Gudbrandsdalsleden om gode besøkstall. Mange steder har en dobling av overnattende pilegrimer mot 2021, og enkelte plasser er allerede forbi tallene for den samme perioden i 2019.
– Det som er den tydelige trenden for i år er at de utenlandske pilegrimene er tilbake, sier Jansson.
[ De har vokst opp med pilegrimer på trammen ]
---
Nasjonalt Pilegrimssenter
- Nasjonalt Pilegrimssenter har ansvar for den statlige pilegrimssatsingen, herunder koordinering og prioritering av oppgaver og ressursbruk.
- Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskapning og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim.
- Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.
- Pilegrimsleden St. Olavsvegene til Trondheim består av 9 godkjente leder: Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden, Valldalsleden, Kystpilegrimsleia, Nordleden, Borgleden og Tunsbergsleden.
- Kilde: Nasjonalt Pilegrimssenter
---
