Det lønner seg som regel å ta høyere utdanning, men ikke alltid.
Det viser en ny analyse der SSB har undersøkt sammenhengen mellom utdanningsnivå og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren – såkalt livsløpsinntekt.
Noen høyere utdanninger er til og med mindre lønnsomme enn videregående skole.
Dette gjelder blant annet diakonutdanningen, i tillegg til utdanninger som sykepleie, barnehagelærer og tannpleie.
I regnestykket SSB har laget, regner de ut gjennomsnittsinntekten til grupper med ulik type utdanning fra de er 20 til 66 år gamle. En person med diakonutdanning tjener i gjennomsnitt 17,4 millioner kroner i løpet av denne perioden. Til sammenligning tjener en person som kun har videregående skole omkring 20,4 millioner kroner i samme periode.
Lasse Eika i SSB peker på at det kan være ulike årsaker til at lønnen i et livsløpsperspektiv blir lav:
– En ting er at man har lav inntekt de årene man bruker på å studere, uten å nødvendigvis få kjempeavkastning på det i ettertid. I tillegg har vi også inkludert de som jobber deltid, noe som reduserer gjennomsnittsinntekten en del, forklarer han.
SSB har ikke undersøkt yrkesgruppene i seg selv, men har delt gruppene inn etter utdanningsområde- og nivå.
– Lønna er ikke god nok
Randi Synnøve Tjernæs er studieleder for diakoni ved VID vitenskapelige høgskole. Hun skulle gjerne sett at lønningene til diakoner var høyere, og peker på fordelene utdanning har for kirken:
– Det å ha en god utdannelse, slik som en master i diakoni, er viktig for å kunne fremme det viktige arbeidet i kirken. Disse tallene sier noe om at lønna ikke er god nok for de typiske omsorgsyrkene generelt, sier hun.
Hun mener likevel de jevnt over har gode søkertall på VID, og tror mange vektlegger andre ting enn lønn når de velger diakonyrket:
– Å ta diakoniutdanning gir deg mye annet enn penger. Du får et faglig og sosialt nettverk, du får redskaper for å gjøre jobben og du får utviklet deg selv som profesjonsutøver. Det er det mange som setter pris på.
– Arbeidsgiverlinjene er problemet
Prostidiakon i Vest-Telemark, Eilev Erikstein, mener tallene synliggjør prioriteringene i kirken:
– Det er trist at utviklingen ikke har gått fremover på dette feltet. Kirken har ikke vært villig til å høyne verken faget eller lønna, noe som gjenspeiles i forhandlinger om goder og lønninger.
Han peker på arbeidsgiverdelingen mellom fellesrådslinjen og bispedømmelinjen som hovedårsaken til forskjellsbehandlingen. Den går ut på at det er bispedømmerådene som ansetter prestene, mens det er fellesrådene som ansetter de andre kirkelige ansatte i en menighet. Bispedømmerådene får midler gjennom staten, mens fellesrådene er finansiert av kommunene.
[ Ny bispekandidat om å vie homofile: – Jeg ville tatt en vurdering ]
– Arbeidsgiverlinjene er problemet. Prestene får fremforhandlet høyere lønninger, og får tilgang på kurs og andre goder, mens vi som er ansatt i fellesrådslinjen står utenfor.
Han tror manglende anerkjennelse og status kan gjøre at unge mennesker velger bort diakonyrket:
– En ting er lønningene, en annen ting er den manglende anerkjennelsen for kirkens ledende faglige arbeid. Teologene har, på grunn av at de er så mange, fått for stor makt når det kommer til å definere diakoni. Men de har ikke spisskompetansen, det er det vi som har. Da må det anerkjennes.
Erikstein mener prester og andre kirkelige ansatte med fordel kan begynne å behandle diakonen som en faglig leder for en tjeneste:
– Hvis vi som kirke skal ha en mulighet til å tjene samfunnet, og skape denne linken mellom kirken og samfunnet, må vi ha gode diakoner. Da må også diakonene i større grad tas i bruk i denne rollen, istedenfor å bruke prester som ikke har den samme spisskompetansen.
KA: Vil følge offentlig sektor
Forhandlingssjef i KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Anne Cecilie Andresen, tilbakeviser Eriksteins uttalelser om at arbeidsgiverdelingen er problemet, og peker på at alle ansatte i Den norske har samme forhandlingsmotpart og omfattes av det samme avtaleverket.
– Når det gjelder kompetanseutvikling, så er det ulike ordninger for fellesrådene og rettssubjektet Den norske kirke, og det er i fellesrådslinjen det brukes mest midler på kurs, stipender og etterutdanning. Tilsvarende ordning for prestene i langt større grad brukes på tillitsvalgtopplæring og ikke faglige tiltak. OU-ordningen i fellesrådslinjen har for øvrig også et eget fagutvalg for diakoni, sier Andresen.
Hun legger til at Den norske kirke skal tilby betingelser som er sammenlignbare med offentlig sektor.
– Et annet viktig element er at kirken skal være et godt og meningsfullt sted å jobbe, der medarbeiderne får trives og utvikle seg i samspill og samarbeid med andre. Den nasjonale medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i Den norske kirke i fjor, viser at medarbeiderne jevnt over skårer høyt på mening, autonomi og utvikling i jobben, sier Andresen.
Hun viser til at lokalkirken får sine lønnsmidler i hovedsak fra kommunen, og må ha en lønnspolitikk som speiler det. Diakonene er ansatt i fellesrådene, som følger samme lønnssystem som kommunene, og forholder seg til frontfaget på samme vis.
– Generelt i samfunnet vil medarbeidere innen helse og omsorg gjerne ligge lavt lønnsmessig målt mot utdanningsnivå. I kirken er det imidlertid ikke slik, da diakonene ikke er lavt lønnet i forhold til andre kirkelig ansatte. I tillegg er det ulikt utdanningsnivå blant diakonene.
En ting er lønningene, en annen ting er den manglende anerkjennelsen for kirkens ledende faglige arbeid
— Eilev Erikstein
Bekymret for rekrutteringen
Heller ikke Unio-leder Ragnhild Lied er overrasket over tallene, og mener lønnsnivået går på rekrutteringen løs:
– Unio har i flere år vært bekymret for rekruttering til utdanningsgruppene som kommer dårligst ut. Mange med disse utdanningene velger å forlate yrket sitt på grunn av lønn, sier hun til NTB.
Endret 2. desember kl. 11.00 med svar fra Anne Cecilie Andresen i KA.
Endret 2. desember kl. 14:10. Rettet feil i en faktaboks.
---
Diakoniutdanning i Norge
- I Norge tilbys studieprogrammet Master i diakoni ved to studiesteder i Oslo: MF vitenskapelig høyskole og VID vitenskapelige høgskole.
- Programmet er toårig og omfatter 120 studiepoeng. Det kreves en bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, praktisk-teologiske fag, samfunnsfag eller pedagogiske fag for å få innpass på studiet.
- For ansatte i Den norske kirke har en diakon med mastergrad en startlønn på 505.900 kroner.
---
