15. april for tre og et halvt år siden veltet røyk og flammer ut fra taket i Notre-Dame i Paris, den franske nasjonalhelligdommen som blant annet er gjort udødelig gjennom Victor Hugos roman Ringeren i Notre-Dame fra 1831.
Brannen gjorde stor skade på kirkebygningen, som ble påbegynt midt på 1100-tallet, og hendelsen skulle skape et tidsskille i arbeidet med brannsikring også av norske kirker.
I tiåret før 2019 kom det inn 5-10 søknader i året til KA Kirkeforsikring om støtte til brannsikring av kirker.
Så skjedde det noe. Pågangen tok seg kraftig opp etter brannen i Notre-Dame. Det året kom det inn 43 søknader, og fristen for å søke gikk ut kort tid etter brannen i den verdenskjente kirka på Île de la Cité midt i Seinen.
Klar trend
For få dager siden ga forsikringsordning tommel opp for støtte til 92 prosjekter fordelt på 82 kirker. Alle søknader ble innvilget i denne runden med unntak av noen få som ble avslått av formelle grunner. Når det er flere prosjekter enn kirker, skyldes dette at rundt 20 prosjekter har fått tilskudd til vannskadesikring, som rørinspeksjon eller installering av vannstoppeventil.
Søknadstallet i 2022 føyer seg inn i en entydig trend. Det året Notre-Dame brant, ble det sendt inn 43 søknader. I 2020 kom det inn 61 og i fjor 71. Det har altså vært en dobling siden brannen i Paris og en flerdobling fra årene før katastrofehendelsen.
Knut Are Hole, som er leder for KA Kirkeforsikring, er ikke i tvil om at brannen vekket en del kirkeansvarlige her i landet.
– Ordningen vår var lite brukt fram til 2018. Året etter så vi en eksplosiv økning i antall søknader. Det var neppe tilfeldig. Scenene fra Paris fikk nok mange til å innse hvor dramatisk det er når en kirke brenner og at relativt små investeringer i sikringstiltak kan forhindre store tap, sier Hole til Kristelig Pressekontor.
I alt betales det ut 3,3 millioner kroner til årets søkere.
[ Ny forskning: Passive kirkegjengere reagerer sterkest på kirkebrann ]
Store behov
Et av stedene der det nå tas et krafttak, er i Indre Østfold kommune hvor det kirkelige fellesrådet i år søkte om midler til å brannsikre fire kirker, alle med klare sikringsbehov.
Bygningsrådgiver Jan Olav Løken i Indre Østfold kirkelige fellesråd er blant de mange som i år har sendt inn søknad og fått penger fra forsikringsordningen. Den er basert på at KA Kirkeforsikring deler av overskuddet sitt.
Løken, som har ansvar for flere slike kirker, sier det er store behov.
– Vi har tolv kirker, inkludert tre middelalderkirker i stein og to 1600-tallskirker i tre, så det er nok å bruke penger på, sier han.
Han forteller at fellesrådet akkurat nå driver med utskifting av rørovner i Hærland kirke, med et budsjett på 500.000 kroner. De jobber også med å bli kvitt skrusikringer i elanleggene, og der gjenstår det et par kirker.
[ Brannen i Notre-Dame vekker sterke følelser ]
Ingen branner
Forsikringsordningen hos KA gir årlig penger tilbake til kundene siden formålet ikke i første rekke er overskudd, men å gjøre kirkeforsikring tilgjengelig til en best mulig pris.
– Vi ønsker å bidra til å ta vare på de mange verdifulle bygningene. Det kjennes veldig meningsfullt å kunne dele ut tilskudd til noe så viktig som sikringstiltak, sier Knut Are Hole.
Han signaliserer at det er gode sjanser for tilbakebetaling også i årene som kommer fordi ordningen har hatt «greie overskudd». Dette henger igjen sammen med at norske kirker brenner sjelden og at det dermed er få skadeutbetalinger. De siste ti åra har det ikke vært brann i noen av kirkene som er forsikret gjennom ordningen.
Deler av overskuddet får kundene igjen som tilskudd de kan søke på, mens deler av forsikringspremien tilbakebetales til alle forsikringstagerne.
KPK