– Det viktige for oss er at myndighetene ikke endrer praksis, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i februar forslaget om engangsløsning for utlendinger som har oppholdt seg i kirkeasyl ut på høring.
Engangsløsningen er myntet på tre personer: Familien Johnson Collin, som satt åtte år i kirkeasyl i Finsnes kirke i Troms, har Vårt Land skrevet.
De tre kirkeasylantene ble i november i fjor sikret oppholdstillatelse. Dermed kunne de forlate kirken uten å risikere å bli pågrepet av politiet. Det ble mulig etter at regjeringspartiene og SV – som en del av budsjettavtalen for 2023 – bestemte at utlendinger som har sittet mer enn fem år i kirkeasyl i Norge, skal få opphold i Norge, skrev Vårt Land.
Samtidig ble partiene enige om et annet punkt: Justis- og beredskapsdepartementet skal begynne på et arbeid for å se på «rammeverket rundt kirkeasyl».
Setningen har flere kristne aktører merket seg.
– Krevende situasjon
Kirkerådet tolker departementet dit hen at det nå åpnes for en større diskusjon rundt kirkeasylets framtid – og da vil de ha et ord med i laget.
«Den norske kirke forventer at myndighetene i arbeidet med å se på ‘rammeverket rundt kirkeasyl’, ikke endrer sin praksis på dette området», skriver de i sitt høringssvar.
Jan Christian Kielland utdyper hvorfor:
– En praksisendring vil stride mot den allmenne rettsoppfatningen i store deler av befolkningen. I tillegg vil det sette det lokale politiet i en unødvendig krevende situasjon, sier han.
En praksisendring vil stride mot den allmenne rettsoppfatningen i store deler av befolkningen
— Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør i Kirkerådet
[ Mehl advarer: Kirkeasyl er undergravende ]
Lydhøre myndigheter
Justisdepartementet har vært tydelig på at politiet ikke skal gå inn i kirker og hente ut kirkeasylanter. Dette ble blant annet regulert i et rundskriv fra 1999, noe som siden er opphevet. Kirkerådet regner likevel med «at politiet fortsetter å forholde seg til kirkebygget som et hellig hus», skriver de i høringssvaret.
– Er det noe som tyder på at myndighetene ønsker å endre praksis?
– Vi opplever at myndighetene er lydhøre i møte med oss og ønsker å finne gode løsninger. Samtidig er vi en folkekirke med et samfunnsoppdrag. Vi ønsker å være tydelige på hvor vi står og være en del av denne samtalen, sier Kielland.
[ Reportasje: Etter åtte år er det rom for familien Johnson Collin ]
Ingen «ordning»
I høringsnotatet lister Justisdepartementet opp en rekke innvendinger mot kirkeasyl, har Vårt Land omtalt. Blant annet skriver de:
Kirkeasyl, som «en generell, fast ordning», der det gis opphold etter en viss tid, «vil undergrave både den politisk vedtatte reguleringen av utlendingers adgang til Norge og legitimiteten til utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak».
Men de er også tydelige på dette:
«Samtidig skal man ha respekt for at den enkelte menighet ser kirkeasyl som en konkret måte å forholde seg til mennesker i nød på (...)»
Avdelingsdirektøren i Kirkerådet understreker at hverken stat eller kirke har noen «ordning» for kirkeasyl.
– Kirkeasyl er en situasjon som oppstår når fortvilte mennesker søker beskyttelse i kirkerommet og nekter å forlate det. Vi har med vilje ikke villet regulere dette og skape en ordning for dette i Den norske kirke, men oppdraget vårt ligger fast: I møte med mennesker som er på flukt fra forfølgelse, er vårt kall å møte dem med kjærlighet, respekt og vennlighet, sier Kielland.
– En del av religionsfriheten
Også Norges Kristne Råd (NKR) har avgitt høringssvar, og «fraråder at staten lager regelverk for å innskrenke kirkeasyl».
«Det ville belaste kirkene fordi forbud ville neppe stoppe praksis, og bør sees som en del av religionsfriheten. Vi ønsker at kirkerom og andre religiøse rom fortsatt skal være et sted fri fra voldsutøving og betraktes som annerledes rom», skriver de.
– Vi har troa på at det ikke kommer et forbud mot kirkeasyl, men vi må likevel si ifra. Et forbud ville vært uhørt og går mot en tradisjon som strekker seg tilbake til Det gamle testamente, sier Lemma Desta, rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i NKR.
Han mener departementet bør må vise forståelse for at kirkeasyl kan oppstå, uten å lage regelverk på dette.
– Men de trenger kanskje pragmatiske instrukser for når det skjer. De samme instruksene bør også gjelde dersom det kommer en tempelasylant eller en moskéasylant til Norge, sier Desta.
