I Sagene kirke i Oslo har de ikke pleid å ha gudstjenester på 1. mai, arbeidernes dag, ettersom nabomenighetene tidligere hadde gudstjeneste på formiddagen.
Men for 6 år begynte de i stedet med arrangementet de har valgt å kalle «Arbeidersanger i orgelbrus», på kveldstid.
– Markeringen på kveldstid fungerer bedre, fordi mange ønsker å gå i 1. mai-tog, som vanligvis er på formiddagen, sier sokneprest Knut Rygh.
Responsen har vært god, og mange har møtt opp, kan Rygh fortelle. Også i år forventer han fullsatt kirke til arrangementet, hvor det blir arbeidersanger akkompagnert av orgelmusikk, appeller og panelsamtale.
– Jeg trykker opp 450 program, og regner med at vi fyller hele kirka.
Ønsker å løfte frem felles verdier
«1. mai hentes sosialistiske og sosialdemokratiske strømninger inn i kirka, men det finnes ingen kirkedag for konservativt, kapitalistisk eller liberalt tankegods», skrev hun.
Innlegget førte til en debatt, der flere tok til orde for at 1. mai ikke bare handler om arbeiderbevegelsen, men om å vise solidaritet og engasjement for sosiale spørsmål.
Rygh forteller at målet med markeringen er å løfte frem felles verdier mellom arbeiderbevegelsen og kirka.
– Det som er viktig for oss er å tenke at vi er i et rom med felles verdier, sier han, og peker på både solidaritet og fellesskapets betydning som fellesnevnere.
Han kan fortelle at ideen om å markere 1. mai med orgelmusikk kom da kirka så seg nødt til å begynne å samle inn penger for å kunne restaurere det 133 år gamle orgelet.
---
«Arbeidersanger i orgelbrus»
- Arrangeres for 7. gang i Sagene kirke i Oslo.
- Appeller, arbeidersanger og orgelmusikk.
- Samtale mellom Masud Gharahkhani og Sturla Stålsett.
- Artistene Stein Torleif Bjella, Kjartan Kristiansen og Kjetil Bjerkestrand kommer for å spille musikk.
- Kantor Stein Erika Skøyeneie spiller orgelmusikk.
---
– Lite kontroversielt
Nils Ivar Agøy er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har skrevet boken «Kirken og arbeiderbevegelsen: Spenninger, skuffelser, håp. Tiden fram til 1940». Han forteller at det etter andre verdenskrig ble vanlig å markere og feire 1. mai i kirka.
– Det hadde nok blant annet med å gjøre at kirka spilte en viktig rolle i det antinazistiske arbeidet, noe som førte til at mange i arbeiderbevegelsen reviderte sin oppfatning av kirka, sier han.
– Det har vært spente forhold mellom kirka og arbeiderbevegelsen, men mitt inntrykk er at det er lite kontroversielt å markere 1. mai i kirka i våre dager
— Nils Ivar Agøy, professor i historie
Før den tid var det likevel noen prester som markerte dagen i kirka, men det var ikke det vanlige, opplyser Agøy.
– Det har vært spente forhold mellom kirka og arbeiderbevegelsen, men mitt inntrykk er at det er lite kontroversielt å markere 1. mai i kirka i våre dager, sier han.
– Kan kirkens markering av 1. mai bidra til et inntrykk av at Den norske kirke først og fremst er for kristne på venstresiden?
– Det kan sikkert bidra til et slikt inntrykk, men personlig mener jeg at det vil være en lite fruktbar betraktningsmåte. Det er et slags narrativ om at Den norske kirke står på den politiske venstresiden, og det mener jeg er en feilslutning. Markeringen er ikke ment som en støtteerklæring til arbeiderbevegelsen, men som en erkjennelse av at man kjemper for de samme verdiene, svarer Agøy.
[ Hvorfor er det gudstjeneste 1. mai? ]
– En viktig historisk dag
Teolog Sturla Stålset skal delta under arrangementet i Sagene kirke, i en panelsamtale med stortingspresident Masud Gharahkhani.
– 1. mai er en viktig historisk dag, i tillegg til at den er viktig for samtiden. Det er en dag som har fokus på rettferdighet og grunnleggende verdier i samfunnet som solidaritet og nestekjærlighet, sier Stålsett.
Teologen synes også det er interessant å bruke sangens og musikkens betydning for å fremme og vedlikeholde disse verdiene.
[ – Jeg ser positivt på at det er 1. mai-gudstjeneste ]
– Det er interessant å se hvordan kirka og andre religiøse, på samme måte som andre folkelige bevegelser, til alle tider har fortolket livet i sang og musikk.
Stålsett mener det er viktig at man ved å holde en 1. mai-markering i kirka får frem at det ikke er et skille mellom kirke og samfunn.
– 1. mai er en dag, ikke bare for arbeiderbevegelsen, men for hele folket til å feire at disse verdiene er viktige.
[ Jehovas vitner om å kutte «unødvendig kontakt»: – Fri til å bruke samvittigheten ]
