– Jeg mener fellesrådslederne er illojale mot Kirkemøtets vedtak fra 2022 når de ber om omkamp. Det er slett demokratisk skikk, mener Sevat Lappegard, delegat på Kirkemøtet i Den norske kirke (DNK).
Når Kirkerådet samles i Trondheim på fredag skal en mangeårig verkebyll nok en gang dagsorden: Hvordan skal DNK være organisert i framtiden?
Nesten 20 år etter at Kirkemøtet først vedtok å arbeide for én arbeidsgiverlinje, valgte Kirkemøtet i fjor å gå inn for den såkalte «kompromissmodellen». Den innebærer at kirken også i framtiden vil ha to ulike arbeidsgiverlinjer.
Kirkemøtet er DNKs øverste demokratiske og folkevalgte organ.
Det siste året har Kirkerådet fulgt opp prinsippvedtaket fra i fjor, og lagt frem et nytt forslag til vedtak til årets Kirkemøte. Der peker de blant annet på ulike tiltak og løsninger for å få en mer samlet ledelse av kirkens ansatte.
– I strid med Kirkemøtets vedtak
Nettverk for fellesrådsledere, som består av valgte og tilsatte ledere i kirkelige fellesråd, tok nylig til orde for å avvise innstillingen om kirkelig organisering fra Kirkerådet på årets Kirkemøte. Nylig henvendte de seg til Kirkemøtets 116 delegater med et konkret innspill til behandling av saken. Det vekker reaksjoner.
I et debattinnlegg i Vårt Land påpeker Kirkemøte-delegat Sevat Lappegard at ett av nettverkets «grunnleggende premisser» med forslaget, er at de vil ha én daglig leder for den lokale kirke, nemlig kirkevergen.
«Dette er direkte i strid med Kirkemøtets vedtak fra 2022 som vedtok prinsippet om todelt ledelse på alle nivå i kirka», skriver han i innlegget.
– Fjorårets vedtak er en kompromissløsning, og alle er nødvendigvis ikke enig i alt. Men det er på dette grunnlag vi nå skal jobbe videre med saken. Jeg mener derfor at nettverket ikke respekterer Kirkemøtets vedtak med sitt premiss, sier han.
---
Kirkens arbeidsgivere
- At prester har en annen arbeidsgiver enn de andre ansatte i kirken har grunner tilbake i historien. Tradisjonelt var det bygdefolk som selv bygde kirken, og staten som sendte presten til dem.
- Dette er bakgrunnen for det som blir omtalt som de to arbeidsgiverlinjene i DNK. Soknerådene kan også velge å ansette egne diakoner, prester og andre, som gir en tredje arbeidsgiver, men dette gjelder et fåtall.
- Fram til 2017 var prestene i DNK ansatte i staten. Ved skillet ble «rettssubjektet» Den norske kirke arbeidsgiver for prestene. Fremdeles er prester en slags gjestearbeider på en annen arbeidsplass.
- Det er fellesrådet som i dag har det juridiske ansvar for diakoner, kateketer, kantorer, trosopplærere, gravplassarbeidere og så videre. Ofte er det delegert til kirkevergen lokalt.
---
– I godt selskap
Leder i Nettverk for fellesrådsledere, Svein Inge Thorstvedt, avviser at nettverkets innspill er «slett demokratisk skikk».
– At Lappegard drar «omkamp-kortet» opplever jeg som en hersketeknikk for å plassere synspunktene våre på sidelinjen. Vi ber ikke om omkamp. Denne illojaliteten som han kaller det er egentlig et bidrag til å skape oppklaring av saken, sier han.
Thorstvedt presiserer at det ikke er Kirkemøtets prinsippvedtak fra i fjor som nettverket mener bør forkastes, men Kirkerådets saksfremlegg og forslag til vedtak ved årets Kirkemøte. Han påpeker at nye uforutsette momenter har kommet inn etter prinsippvedtaket ble vedtatt.
– Da benkeforslaget om todelt ledelse kom opp på Kirkemøtet i fjor, var det ikke utredet hva det faktisk innebærer. I ettertid har det vist seg at det er en ganske massiv oppfatning om at forslaget ikke lar seg gjennomføre. Av flere er det heller ikke ønskelig. Presteforeningen, noen proster og også KA, som jo er det sentrale rettssubjektets arbeidsgiverorganisasjon, advarer kraftig mot og redegjør for hvorfor dette er problematisk, sier han.
Han påpeker at heller ikke Kirkerådet forutsetter at en todelt ledelse må medføre at det er to daglige ledere, og viser til sakspapirene deres.
– Så hvis vi er illojale er vi tydeligvis i godt selskap, mener Thorstvedt.
– Grunnleggende mistillit
– Flere aktører, blant annet KA og Presteforeningen, tar også til orde for å ikke gå videre med alle punktene i Kirkerådets forslag, som jo er en oppfølging av Kirkemøtets vedtak i fjor. Hvorfor går du kun ut mot Nettverk for fellesrådsledere, Lappegard?
– Kirkemøtet har vært i prosess med denne saken i flere år. Kirkemøtet i 2022 vedtok noen overordnede prinsipper for det videre arbeidet med saken i påfølgende kirkemøter. Nettverket er, så vidt jeg kan se, de eneste som vil sette deler av dette til side og foreslår i stedet sine egne «grunnleggende premisser». Det Presteforeningen og flere andre påpeker er at Kirkerådets vedtak nødvendigvis ikke er den beste i måten å foreslå delegasjon på, og det er det vi skal drøfte nå. Men prinsippet om todelt ledelse står fast, sier Lappegard.
I debattinnlegget går Lappegard også ut mot nettverkets rolle i kirkedemokratiet. Han mener nettverket «ikke har noe ansvar verken for forberedelse eller behandling av saker i Kirkemøtet».
«Det såkalte Nettverket har prisverdig vært aktiv i den offentlige debatten i forkant av Kirkemøtet til belysning av saken. Men når de kommer med et ‘innspill til behandling’ av saken, viser Nettverket en grunnleggende mistillit til Kirkemøtet og til oss som er de folkevalgte delegatene», skriver han.
– Nødvendig å kommentere
Også denne kritikken avviser Thorstvedt.
– Lobbyvirksomhet er en vanlig og naturlig del av det demokratiske system, også i kirken. Problemet med denne saken er at det gang på gang har dukket opp nye benkeforslag som ikke er utredet, noe som har gjort det nødvendig å kommentere og påpeke konsekvenser av vedtak i etterkant, sier han.
I dette tilfellet har nettverket sendt et innspill direkte til Kirkemøtets deltakere fordi det var for seint å gjøre noe annet, opplyser Thorstvedt.
– Det kan virke som det ulike oppfatninger rundt om dere ønsker å vrake hele forslaget eller bare punkter i forslaget, Thorstvedt. Kan du oppklare?
– Vi kunne sagt at det er noe av forslaget som det er verdt å gå videre med. Det er dette med todelt ledelse som er komplett umulig å akseptere. Men vi sier ikke at alt som er gjort er forgjeves. Men slik det nå foreligger, så ber vi om å avvise hele forslaget, ikke prinsippvedtaket. Vi ga jo en støtte til det. Men nå har det gått i feil retning.
---
Kirkelig organisering
- I dag har Den norske kirke to arbeidsgiverlinjer. På folkemunne ofte kalt embetslinjen og fellesrådslinjen. Prester, proster og biskoper er i embetslinjen, mens de fleste andre kirkelige ansatte som jobber lokalt er i fellesrådslinjen.
- Allerede i 2005 sa Kirkemøtet at man ønsker seg én arbeidsgiverlinje i kirken. Flere mener det er unaturlig at en liten stab som jobber lokalt har ulike sjefer, arbeidsgivere, regler og system. Dessuten kan det gjøre konflikthåndtering på arbeidsplassen vanskelig.
- Mange forsøk på en ny organisering har feilet. På Kirkemøtet i 2022 klarte man heller ikke å få et flertall for en ordning med én arbeidsgiverlinje. Man landet på et prinsippvedtak om å gå for det flere har kalt en «kompromissmodell».
- I denne «kompromissmodellen» er det fremdeles to linjer, men man ønsker å delegere mye av arbeidsgiveransvaret for prestene til fellesrådet. Det ble også vedtatt at kirken skal ha en todelt daglig ledelse, der både kirkefaglig leder (ofte en prost) og administrativ leder (ofte en kirkeverge) skal være sidestilte.
- Dette har vist seg å ikke være helt enkelt å få til i praksis. I forkant av årets Kirkemøte har mange, fra begge arbeidsgiverlinjer, tatt til orde for å avvise den nye modellen, og heller gjøre forbedringer på dagens ordning. Flere argumenterer med at det vil kreve mye resurser også i tiden framover å innføre en ny modell.
Kilder: Vårt Land og Den norske kirke
---
