Under en seremoni på Petersplassen lørdag utnevnte Pave Frans 21 nye kardinaler.
Kardinalene er, nest etter paven selv, de øverste geistlige lederne i Den katolske kirke. Det er blant annet kardinalene som vil få ansvaret for å velge den neste paven.
Av de utnevnte er tolv fra land utenfor Europa: Én er fra USA, tre fra Afrika, tre fra Asia, og fem fra Sør-Amerika – kontinentet paven selv kommer fra.
Sør-Amerika er også kontinentet som er mest underrepresentert i det nåværende kardinalkollegiet.
Økt mangfold
Under utnevnelsesseremonien sammenligna paven kardinalkollegiets oppdrag med et symfoniorkester:
– Mangfold er nødvendig. Det er uunnværlig. Imidlertid må hver lyd bidra til det overordna bildet.
Utnevnelsen må ses i sammenheng med pavens langsiktige arbeid for å sørge for større mangfold i kollegiet. Selv om han de siste åra har utnevnt flere ikke-europeiske kardinaler enn sine forgjengere, er fortsatt en uproporsjonal stor andel av kardinalene fra Europa.
Med lørdagens utnevnelse er det totale antallet kardinaler oppe i 242. Av disse er 111 fra Europa, hvilket utgjør en andel på 46 prosent av kollegiet. Dette på tross av at europeere ikke utgjør mer enn om lag 20 prosent av verdens katolikker.
På den andre siden utgjør kardinalene fra Afrika og Sør-Amerika drøyt 24 prosent av kollegiet, mens innbyggere fra de to kontinentene utgjør nesten halvparten av kirkas tilhørere.
For mange unge
Kirkas egne regler sier at det kun er kardinaler under 80 år som får stemme under konklavet som velger ny biskop. 18 av de nye kardinalene er under denne øvre aldersgrensa.
Dermed øker elektoratet – altså kardinalene med stemmerett – fra 119 til 137. Dette på tross av at regelverket for pavevalg slår fast at elektoratet ikke kan bestå av mer enn 120 kardinaler ved et pavevalg.
De 17 overskytende medlemmene korresponderer imidlertid med antall kardinaler som bikker 80 år i løpet av 2024.
Hva som skjer dersom paven skulle abdisere før dette er uvisst, men det er en valg antagelse at hele elektoratet vil få møte med stemmerett, på tross av at regelverket altså sier noe annet.
Sikrer innflytelse
Med utnevnelsene øker også andelen kardinaler som er utnevnt under pave Frans’ tid i Den hellige stol.
På den måten øker også den sittende pavens innflytelse over hvem som blir hans etterfølger.
99 av de 137 kardinalene med stemmerett er nå utnevnt av den sittende paven, hvilket utgjør så vidt i underkant av tre fjerdedeler av elektoratet.
Kardinalene omtales gjerne som «kirkas fyrster», en tittel pave Frans tidligere har sagt at han misliker.
– Jesus har ikke kalt dere til å bli «kirkas fyrster», men til å tjene som ham og med ham, fortalte han kardinalene han utpekte i 2017.
