Tidligere denne måneden kom Bufdir med en lenge ventet rapport om erfaringer med konverteringsterapi blant religiøse skeive.
Der kommer det frem at én av fire respondenter har opplevd at noen har forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering.
Blant dem som har bidratt til rapporten er 93 prosent kristne. Kun én prosent er muslimer.
[ Ny rapport: Én av fire sier de har opplevd konverteringsterapi ]
– Det er synd at vi ikke har et datagrunnlag som gjør at vi kan vite mer. Det vi vet fra før er basert på erfaringer og det vi hører fra våre medlemmer. Det hadde vært fint å ha et mer helhetlig bilde av hva som skjer generelt i de religiøse miljøene, ikke bare de kristne, sier Sebastian Haas, fagleder i Skeiv verden.
Skeiv verden er en interesseorganisasjon for LHBT+-personer med minoritetsbakgrunn.
Britisk rapport: Dobbelt så stor forekomst i muslimske miljøer
I en rapport gjort av britiske myndigheter i 2018 kommer det frem at en dobbelt så stor andel av respondentene med muslimsk bakgrunn har meldt om å ha blitt utsatt for eller fått tilbud om konverteringsterapi, sammenlignet med dem som har kristen bakgrunn.
Tilsvarende forskning er ennå ikke gjort i Norge.
– Hva vet vi om i hvor stor grad konverteringsterapi skjer i muslimske miljøer i Norge?
– Det er vanskelig å si noe konkret om det, og det er derfor vi gjerne skulle hatt forskning kunne gi oss bedre tall på dette. Men fra våre erfaring vet vi at denne problematikken også forekommer i muslimske miljøer, men det blir bare spekulasjon å si noe om i hvor stor grad det skjer.
Kunne ikke bistå med rekruttering
Den kvantitative delen av rapporten består av en selvrekrutterende undersøkelse, der informanter rekrutteres gjennom nettverk og organisasjoner, samt sosiale medier og nettsider.
Skeiv verden ble oppfordret til å spre undersøkelsen, men grunnet en utfordrende situasjon med utskifting av stabens ledelse var det ikke mulig for dem å bidra, opplyser Haas.
– Dessverre ble det i denne i perioden ikke mulig for oss å bistå med rekruttering. Det vises tydelig i antall muslimer som har svart.
---
Disse er med i undersøkelsen
Slik svarer respondentene på sin tidligere religiøse tilhørighet:
- Kristendom: 93 prosent
- Jødedom: 3 prosent
- Hinduisme: 3 prosent
- Buddhisme: 1 prosent
- Islam: 1 prosent
- Annet: 1 prosent
- Foretrekker å ikke svare: 1 prosent
Kilde: Nordlandsforskning/Bufdir
---
Trussel om koranskole i utlandet
Forskningsrapporten, som er utført av Nordlandsforskning, har både en kvantitativ og kvalitativ del. I den kvalitative delen, som består av 17 dybdeintervjuer, har én av respondentene muslimsk bakgrunn.
Der kommer det frem at respondenten en gang spurte foreldrene om hva som ville skjedd dersom han hadde kommet ut som homofil i ungdomstiden. Da fikk han til svar at de ville ha tatt ham med til utlandet, og plassert ham i en koranskole eller camp for behandling.
Haas kjenner imidlertid ikke organiserte leir-tilbud med konverteringsterapi for muslimer.
[ Kritisk til konverteringsterapi-rapport: – Tendensiøs ]
– Vi kjenner til slike leirer fra kristne miljøer i USA og Europa, men i muslimske miljøer ser man heller koranskoler og søndagsskoler hvor LHBT-tematikk tas opp. Det blir mer som et religiøst skoleår i hjemlandet hvor det ikke er noe rom for mangfold når det kommer til seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Han tror slike skoler i utlandet kan brukes som en trussel.
– Det er nok for en LHBT-person å kjenne på trusselen om at man kan bli sendt ut.
Kan bli aktuelt å se mer på muslimske miljøer
Fredrik Langeland, seniorforsker hos Nordlandsforskning og prosjektleder for prosjektet, erkjenner at det er krevende å rekruttere skeive religiøse, siden den omhandler en minoritet i minoriteten.
– Vi har henvendt oss til ulike relevante miljøer i rekrutteringsprosessen. Vi er fornøyde med at vi har klart å rekruttere såpass mange informanter som vi har gjort i dette prosjektet, men vi skulle samtidig også sett at det var en enda større bredde blant informantene når det gjelder religion, sier han i en e-post til Vårt Land.
Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling i Bufdir, sier det kan bli aktuelt å se nærmere på konverteringsterapi i muslimske miljøer fremover.
Høsten 2020 utførte de en begrenset kartlegging av ulike aktørers kjennskap til konverteringsterapi, der blant annet Skeiv verden og Salam, som også representerer skeive med muslimsk bakgrunn, deltok.
– Begge disse organisasjonene svarte da at de kjente til eksempler på konverteringsterapi, så det kan være en indikasjon på at konverteringsterapi også kan finne sted i muslimske trossamfunn, sier Bjørshol i en e-post til Vårt Land.
