– Det biskop Kari Veiteberg har sagt kan tolkes dit at prester med et tradisjonelt syn på ekteskapet kan komme til å bli behandla på samme måte som kvinneprestmotstandere. Det vil i så fall være en ulykke for kirka, og sørge for økt avstand mellom det kirkepolitiske maktapparatet og grasrota.
Det sier Kåre Olav Hegle, som ved høstens kirkevalg ble valgt inn i Oslo bispedømmeråd for Frimodig kirke.
Han kommenterer det Kari Veiteberg sa under en panelsamtale på Oslo Pride i juni, blant annet at hun «ikke kan ansette mennesker som ikke vil vie alle». Hun sa også at det etter hvert «kan bli utfordrende i Oslo» å utøve presteyrket dersom man reserverer seg fra å vie likekjønna par.
– Umiddelbart tenker jeg at dette sender et dårlig signal med tanke på samarbeid i den kommende bispedømmeperioden, sier Hegle om biskopens uttalelser.
Ønsker omkamp
Da Vårt Land skreiv om saken i forrige uke modererte Veiteberg det hun hadde sagt, og understreket at det er bispedømmerådet – ikke biskopen – som ansetter prester og andre kirkelige tilsatte. Oslo-biskopen sa også at hun aldri har nekta å ordinere noen prester på bakgrunn av deres ekteskapssyn, da det ifølge henne «aldri har vært en problemstilling».
Leder av Oslo bispedømmeråd og Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, uttalte samtidig at ekteskapssyn verken etterspørres eller vektlegges ved ansettelser i bispedømmet. Han understreket også at Åpen folkekirke ikke har planer om å utfordre Kirkemøtets vedtak om at Den norske kirke rommer to syn på likekjønna ekteskap.
Hegle sier han har satt pris på Sandaker-Nielsen og også preses sine uttalelser om at de ikke vil forsøke å endre på vedtaket fra 2016, men selv er han av en annen oppfatning.
– Jeg har det samme synet som jeg har hatt i 50 år, nemlig at ekteskapet mellom mann og kvinne er en del av skaperordningen.
Han mener at Kirkemøtets vedtak i 2016 og den nye ekteskapsliturgien fra 2017 er en form for «sanksjonert vranglære».
– Jeg kunne prinsipielt ønske meg en omkamp på det – selv om jeg skjønner at det er urealistisk ut ifra dagens situasjon.
– Kan du da forstå at noen som er uenige med deg kan ønske det samme?
– Jo da, men jeg tenker at alle har interesse av å fortsatt ha et levende gudstjenesteliv. Og da bør man holde på dagens vedtak. En ytterligere tilstramming vil føre til at enda flere at aktive kirkegjengere trekker seg ut av kirka.
Sett utenfra tenker jeg at det Veiteberg har sagt er illojalt mot Kirkemøtets tydelige vedtak
— Kåre Olav Hegle, Frimodig kirke
Ønsker ingen omkamp
– Jeg synes det er vanskelig å være uenig med Veiteberg, forteller Anna Riksaasen, også medlem i Oslo bispedømmeråd og leder i Åpen folkekirke ung.
Hun er ikke enig med bispedømmerådskollega Hegle og ønsker ingen omkamp om vedtaket fra 2016.
Riksaasen peker på at vedtaket er komplisert. For henne handler det mer om hvordan man skal leve med to syn, og hvordan vedtaket brukes.
– Som ung, skeiv er jeg opptatt av hvem som bærer byrden av å leve med to syn. Det handler i bunn og grunn om hvordan vi velger å leve med det, hvem som bærer byrden og om man bruker det til å krenke, for eksempel mitt menneskeverd.
– Annen organisasjonskultur
Kåre Olav Hegle har aldri snakka med Veiteberg, men sier han ser fram til å sitte i bispedømmeråd med henne. Selv har han ingen tidligere erfaring fra kirkepolitikken, men vært aktiv i Nordstrand menighet i Oslo i mange år.
Han har imidlertid lang erfaring fra næringslivet, og sier at Den norske kirke tilsynelatende har en ganske annen organisasjonskultur enn han er vant til:
– Sett utenfra tenker jeg at det Veiteberg har sagt er illojalt mot Kirkemøtets tydelige vedtak. Hvis konsernstyret i en bedrift hadde fatta et strategisk vedtak for å samle konsernet, og en avdelingsleder kom med uttalelser stikk i strid med vedtaket, ville det fått konsekvenser, sier han og legger deretter til:
– Men Den norske kirke har åpenbart en annen organisasjonskultur.
Biskop Kari Veiteberg ønsker ikke å kommentere saken.
