Denne høsten har en samlet friskolesektor mobilisert til opprør mot regjeringens kutt til de kombinerte, private barne- og ungdomsskolene.
Da statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober, ble det kjent at regjeringen vil kutte en halv milliard i årlig tilskudd til de kombinerte skolene, faset inn over fem år.
Kuttet rammer blant annet kristne friskoler, steinerskoler, montessoriskoler og internasjonale skoler. For enkelte av skolene utgjør kuttet opp til 30 prosent av den årlige støtten.
Kuttet, som fra 2028 beregnes å utgjøre 515 millioner årlig, begrunnes i at private skoler har fått en kompensasjon for smådriftsulemper for de første elevene både på barne- og ungdomstrinnet, og at de kombinerte skolene dermed har fått mer i tilskudd enn rene barne- eller ungdomsskoler.
Regjeringen kaller kuttet for en nødvendig opprydning. Friskolene mener på sin side at de har høyere kostnader på grunn av små elevgrupper på begge trinn, og at det dermed trengs høy sats for de første elevene både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.
I etterkant har regjeringen i praksis nullet ut kuttet for neste år, og lover samtidig at de skal gå gjennom den nye finansieringsmodellen på nytt.
– Ville ført til en utradering av friskoler
I arbeidet med ny finansieringsmodell utredet departementet muligheten for å droppe kravet om å ta hensyn til at små, mellomstore og store skoler har kostnader av ulik størrelse, til tross for at det kreves i privatskoleloven i dag.
Det viser en hittil ukjent rapport som ble utført av konsulentselskapet BDO for Utdanningsdirektoratet (Udir) i august 2022.
– En slik endring ville ført til en utradering av friskoler på grunnskolenivå i Norge, sier Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristine Friskolers Forbund (KFF).
Han mener det er «svært overraskende» at departementet har gjort en slik utredning.
Friskolene er avhengig av bli kompensert for at de har færre elever per skole, påpeker han.
– Naturlig nok er de fleste av friskolene små. Uten at disse har mer per elev i tilskudd enn store skoler, så kan de ikke overleve.
Forkastet utredningen
Modellene som utredes i rapporten spriker fra å gi omtrent samme tilskudd som i dag, til å gi et kutt på opp til 30 prosent til samtlige private grunnskoler i Norge. De fleste modellene ville slått dårligst ut for de minste skolene.
Poenget med rapporten var å belyse hva som ville skje om man laget en finansieringsmodell med én sats for alle private skoler, opplyser Marius Seljedal, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, i en e-post til Vårt Land.
– Dersom man hadde gått videre med en slik modell, så kunne det innebære at regjeringen også måtte foreslå å endre privatskoleloven på dette punktet. Departementet gikk ikke videre med noen av disse modellene, forklarer han.
Mener kuttet var grundig utredet
Departementet forkastet idéen om én sats for alle elever, men gikk i stedet videre med en finansieringsmodell som gir høy sats for de første 45 elevene på hver skole, også for de kombinerte skolene.
Det er denne modellen som har skapt opprør blant friskolene denne høsten.
Ingen av de tre rapportene som konsulentselskapet BDO utformet for Udir i 2022 tegner opp en slik modell. Ordningen har likevel blitt utredet av departementet selv, ifølge Seljedal.
– Det ble gjort et godt og grundig utredningsarbeid i departementet, sier Seljedal og viser til budsjettforslaget.
Kuttet kom som en overraskelse på friskolesektoren. Vårt Land har tidligere omtalt at departementet feilaktig opplyste til Stortinget at organisasjonene var orientert om bakgrunnen for kuttet.
Det viste seg i stedet at e-posten med rapporten aldri ble sendt. Departementet har siden korrigert dette overfor Stortinget.
Uenig om hvem som er dyrest
Sentralt i konflikten mellom regjeringen og friskolene står ett punkt: regjeringen mener nemlig at friskolene koster samfunnet mer enn dersom de samme elevene hadde gått i offentlige skoler.
– I samme kommuner får privatskolene mer i tilskudd enn de offentlige skolene. Det tenker jeg er viktig å gjøre noe med, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i Politisk kvarter på NRK 1. november.
Det er friskolene svært uenig i. De mener departementet sammenligner små friskoler med større offentlige skoler.
Mener staten sparer penger på friskoler
Departementet mener det koster staten 1,8 milliarder årlig at elever går i friskoler, sammenlignet med om de samme elevene hadde gått i offentlig skole.
KFF mener det er å snu saken på hodet. En stor del av det beløpet består nemlig i overføringer til kommunene.
De mener regjeringen sparer rundt 300 millioner årlig på friskolene. Friskolene får i dag dekket 85 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter fra staten.
Statens merutgifter på 1,8 milliarder er imidlertid ikke det som danner grunnlaget for kuttet til de kombinerte skolene, opplyser statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) til Vårt Land.
Det er ikke et mål at tilskuddet til de private skolene skal bli lik som utgiftene til den offentlige skolen, opplyser hun.
– Men kombinerte barne- og ungdomsskoler får i dag et tilskudd som er mer enn 85 prosent av utgiftene i offentlig skole, også når man tar hensyn til skolens størrelse. Det er dette regjeringen har foreslått å endre, sier Skaar.
Etter publisering har Kristne Friskolers Forbund tatt kontakt for å klargjøre at de mener at skolene må kompenseres for at de har høyere kostnader på grunn av små elevgrupper på begge trinn, ikke at det er dyrere å drive en kombinert skole i seg selv. Saken er oppdatert 23. november kl. 13:25.
