I starten av 2023 kom pave Frans med det enkelte mener var et hint om at han muligens forbereder å abdisere som pave. I januar, under en preken til frammøtte på Petersplassen i Roma, talte paven varmt om «dyden av å tre til side på det rette tidspunktet». Uttalelsene ga vann på mølla til ryktene om at pave Frans, som i flere år har vært utsatt for en rekke helseproblemer, planlegger å forlate posisjonen som pontiff.
Ifølge Le Monde, har pave Frans sagt at han «vurderer det». Paven fylte for øvrig 87 år tidligere i desember, en alder som, ifølge nettavisen Crux, gjør Frans til en av kun åtte paver i historien som har levd til å bli 87 eller eldre som pave. Hans forgjenger pave Benedikt var forøvrig 85 år da han abdiserte i 2013.
– Det er en kjensgjerning at medisinen i dag gjør at vi lever mye lenger enn før, og det betyr i utgangspunktet også at pavene lever lenger også, forklarer Pål Johannes Nes, sjefredaktør for den katolske mediekanalen EWTN Norge.
Når pave Frans ikke lenger er pave, hvem kan det tenkes er aktuelle kandidater til å ta opp kirke-arven til disippelen Peter?
Alle kan bli pave, men...
I prinsippet kan hvem helst bli pave så lenge vedkommende er katolikk (døpt) og mann. Men så enkelt har det ikke vært i praksis. Siden 1379 har alle utnevnte paver kommet fra Kardinalkollegiet, en gruppe bestående av pavens kardinaler. Tiden da en fiskermann kunne bli pave, må kunne sies å være forbi for lengst.
Det er pavens kardinaler som samles i konklave etter pavens død og som stemmer på hvem den avdøde pavens etterfølger vil bli. Men, det skal merkes: Når du som kardinal har fylt 80 år, har du ikke lenger lov til å avlegge en stemme i pavevalget.
I dag består kardinalkollegiet av 240 kardinaler, og per desember 2023 har 134 av de lov til å stemme på den neste paven.
– Det er én tydelig regel gjennom kirkehistorien: Den som går inn i sixtinske kapell med håp om å bli pave, han blir det svært sjelden. Det er ofte de som ikke vil, som blir det. Det er vanskelig å planlegge for å bli pave i den katolske kirke, sier Nes.
Nes trekker fram alder og nasjonalitet som de to viktigste tingene kardinalene vil se på ved neste pavevalg.
– Jeg tipper du må være enten rundt 80 år eller i begynnelsen av 70-årene, at du enten får en overgangspave eller en yngre pave som vil sette et mer langsiktig preg på kirka framover.
Pave Frans er argentinsk. Det er et unntak til hva som historisk har vært regelen: En europeisk pave.
– Nasjonalitet blir nok viktig. Afrika er for eksempel den verdensdelen hvor kirken vokser mest. Det blir spennende å se om kardinalene tar hensyn til utviklinger som dette, sier Nes.
Topp 10
Roma-korrespondenten til National Catholic Register, Edward Pentin, har sett på kardinalene han mener vil være aktuelle til å bli den neste paven. I sin bok The Next Pope (2020) har han plukket ut 19 kardinaler. Nedenfor tar vi deg gjennom topp 10-listen, godt hjulpet av biografier hentet fra katolsk.no, en liste som må kunne sies å bestå av primært konservative, eller ikke-progressive, kardinaler.
1. Angelo Bagnasco (14. januar 1943)
Italiensk kardinal, tidligere erkebiskop av Genova i Italia og tidligere formann for den italienske bispekonferansen. Han deltok i konklavet i mars 2013 som valgte pave Frans.
Har et konservativt syn på spørsmål som abort, likekjønnet ekteskap og aktiv dødshjelp. Holder en relativt lav profil.
Bagnasco fylte 75 år i 2018, og i henhold til kirkeretten innleverte han da som biskop sin avskjedssøknad til paven ved oppnådd aldersgrense. Den 16. februar forlenget pave Frans hans embetsperiode med «minst to år». I 2020 gikk han av som erkebiskop.
At man har søkt om avskjed og fått godkjent avskjeden som biskop har for øvrig ingenting å si for muligheten for å bli pave. Kardinal, i motsetning til biskop, er noe man er ut livet.
Bagnasco fylte 80 år i begynnelsen av 2023 og kan dermed ikke avlegge stemme ved neste pavevalg.
2. Raymond Leo Burke (30. juni 1948)
Amerikansk kardinal, deltok i konklavet i 2013 som valgte pave Frans. Tidligere erkebiskop av St. Louis.
En tydelig stemme for katolsk tradisjonalisme, en retning som ønsker å gjeninnføre liturgien og andre aspekter ved katolsk trosutlegning fra før andre Vatikankonsil (1962-1965). Blir sett på som en de facto leder for Den katolske kirkes konservative fløy. Ofte stått i opposisjon til pave Frans. I 2023 skal pave Frans ha tatt fra Burke hans pensjon og skrudd opp leieprisen på hans leilighet i Vatikanet. Fredag 29. desember møttes de for å diskutere nettopp dette. Etter møtet, på et spørsmål om hvordan møtet hadde gått, svarte Burke «Vel, jeg er fortsatt i live».
Burke har jobbet imot forsøk fra andre biskoper om å mykne kirkens holdning til homofile personer og katolikker som har skilt seg og giftet seg på ny. Burke har blant annet ment at katolske politikere som støtter abort, slik som president Joe Biden, ikke burde få ta del i nattverd.
Burkes avskjedssøknad som biskop ble godkjent av pave Frans i 2023.
Et valg av Burke som pave kan bli oppfattet som et sterkt signal om motstand av pave Frans’ pontifikat.
3. Dominik Jaroslav Duka (26. april 1943)
Tsjekkisk, kardinal siden 2012. Tidligere erkebiskop av Praha. Deltok i konklavet i 2013 som valgte pave Frans.
Markert seg som ikke-progressiv. Omstridt for sine uttalelser om muslimsk innvandring til Europa, har blant annet sagt at de kun er en «trygg tilstedeværelse» hvis de ikke utgjør mer enn 5 prosent av befolkningen.
I 2018 skrev en gruppe av tsjekkiske katolske lekmenn et brev til pave Frans hvor de uttrykte bekymring over det de så som for tette bånd mellom Duka og tsjekkiske politikere som den tidligere tsjekkiske presidenten Miloš Zeman, en omstridt politiker.
Duka gjorde seg nylig bemerket for å forfatte en dubia - tvilsspørsmål - til pave Frans angående det å la skilte katolikker ta del i nattverd.
13. mai 2022 aksepterte pave Frans Dukas avskjedssøknad som erkebiskop.
Ble 80 år i 2023 og kan dermed ikke stemme ved neste pavevalg.
4. Willem Jacobus (Wim) Eijk (22. juni 1953)
Nederlandsk, kardinal siden 2012. Formann for den nederlandske bispekonferansen siden 2011. Erkebiskop av Utrecht og metropolitt for den nederlandske kirkeprovinsen. Deltok i konklavet som valgte pave Frans i 2013.
Kritisk til Pave Frans’ Amoris laetitia (Kjærlighetsbrevet), et såkalt post-synodalt skriv som kom fra Vatikanet i 2016 i kjølvannet av kirkemøtene om ekteskap og familie i 2014 og 2015. Eijk mener Frans gjennom Kjærlighetsbrevet åpner opp for å gi den enkelte prest og biskop større beslutningsmakt i spørsmålet om hvem som kan motta nattverd. Det dreier seg om spørsmålet om hvorvidt gjengifte personer kan ha adgang til nattverd.
Katolsk.no skriver at da Eijk var biskop av Groningen-Leeuwarden skal blant annet katedralen i Groningen ha «forvandlet seg fra en stengt kirke til en kirke som ikke bare var åpen hver dag, men som også ble sentrum for et stort og aktivt fellesskap, blant dem mange ungdommer og studenter». Antall prestekall skal ha steget etter at Eijk overtok bispedømmet.
Til tross for at Eijk regnes som konservativ, kan det å utnevne en pave fra land som Nederland, i likhet med for eksempel Frankrike, Tyskland eller Belgia, gi en signaleffekt om at man ønsker å gå vekk fra Den katolske kirkes tradisjonelle syn på læren om ekteskap.
Eijk fyller åtti år den 22. juni 2033.
5. Péter Erdő (25. juni 1952)
Ungarsk. Kardinal siden 2003. Erkebiskop av Esztergom-Budapest og den katolske kirkes primas i Ungarn. Tidligere president for Rådet for europeiske bispekonferanser. Var en del av konklavet som valgte pave Frans i 2013.
Ifølge katolsk.no regnes han verken som progressiv eller konservativ når det gjelder doktrine, og står den intellektuelle ordenen Comunione e Liberazione («fellesskap og frigjøring») nær.
Motstander av at skilte katolikker som har gjengiftet seg kan ta del i nattverd. Bemerket for sine uttalelser under flyktningkrisen i 2015 da han sa at Ungarn var under en «invasjon» av flyktninger.
Styresmaktene til Ungarn har for øvrig ofte blitt kritisert av pave Frans for deres anti-immigrasjonspolitikk.
Erdő fyller åtti år den 25. juni 2032.
6. Gerhard Ludwig Müller (31. desember 1947)
Tysk, kardinal siden 2014.
Har ofte havnet i konflikt med pave Frans og har kritisert pavens pontifikat for å være for liberalt.
Har utgitt over 400 vitenskapelige publikasjoner. Anses som en av, om ikke den kardinalen, som er sterkest teologisk.
Katolsk.no skriver at Müller gjentatte ganger har protestert mot høyreradikale ytringer og oppmarsjer og har flere ganger offentlig gått inn for et forbud mot NPD, et ekstremt høyreorientert og nynazistisk parti.
I 2012 utnevnte pave Benedikt Müller til ny prefekt for Troslærekongregasjonen. Katolsk.no skriver at det var «overraskende» da pave Frans i 2017 ikke fornyet Müllers mandat som biskop.
Et valg av Müller kan bli sett på som en pekepinn på at man ønsker en annen retning enn pave Frans.
7. Wilfrid Fox Napier (8. mars 1941)
Sør-afrikansk, kardinal siden 2001. Tidligere erkebiskop av Durban. Var en del av konklavet som valgte pave Frans i 2013.
Fox var aktivt involvert i kampen mot apartheid, og senere mot eutanasi og abort.
Han var president for den sørafrikanske bispekonferansen mellom 1987 og 1994, en periode da landet kvittet seg med apartheid og valgte Nelson Mandela som president.
Napier har kritisert den amerikanske bevegelsen Black Lives Matters som han mener har latt seg bli kapret av grupperinger som blandet syn på familie og abort inn i bevegelsen, noe han mener underminerer kampen for svarte menneskers rettigheter.
Han fylte åtti år den 8. mars 2021 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg. På grunn av hans alder ville han sannsynligvis bli sett på som en overgangspave, dersom han skulle bli valgt. Han har blitt løftet fram som en kandidat til å bli den første svarte paven.
8. Seán Patrick O’Malley (29. juni 1944)
Irskættet amerikaner. Kardinal siden 2006. Erkebiskop av Boston. For øvrig en av de få katolske kardinalene som har skjegg.
Språkmektig. Snakker spansk og portugisisk, og har kjennskap til tysk, italiensk og fransk.
Han var en av de første i Den katolske kirke som innførte en omfattende politikk mot seksuelt misbruk, ifølge katolsk.no.
I 2003 ble han utnevnt til erkebiskop av Boston i Massachusetts etter kardinal Bernard Law, som i desember 2002 trakk seg på grunn av hans håndtering av overgrepssaker i Boston.
«O’Malley er en genuint åndelig og enkel mann med en sky natur i kontrast til sin karismatiske forgjenger Law. Hans ry som en reformator i Kirkens misbrukskrise har gitt ham stor kredibilitet.», skriver katolsk.no.
Var en del av konklavet som valgte pave Frans i 2013. Ifølge katolsk.no sa uoffisielle lekkasjer fra konklavet som valgte pave Frans, at O’Malley fikk en del stemmer i de innledende valgomgangene, men at O’Malley skal ha bedt sine tilhengere om å stemme på kardinal Bergoglio, altså pave Frans.
O’Malley fyller åtti år 29. juni 2024.
9. Marc Ouellet (8. juni 1944)
Kanadisk. Kardinal siden 2003. Tidligere erkebiskop av Quebec. Prefekt for Bispekongregasjonen i Vatikanet, de som har ansvaret for å finne nye biskoper, og president for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika.
Ifølge katolsk.no kan Ouellet utgjøre en slags gyllen middelvei: «Han er verken europeisk eller amerikansk (i betydningen fra USA), men kan få støtte fra begge disse leirene som en bro mellom den første og den tredje verden.»
Tydelig stemme i overgrepsskandalene som har preget Den katolske kirke. Ble lansert som mulig mann til å ta over etter Benedikt i 2013. Selv har han beskrevet tanken på å bli pave som «et mareritt».
Var en del av konklavet som valgte pave Frans i 2013, men i forkant av konklavet var Ouellet en av kardinalene som ble trukket fram mest i pressen som en aktuell kandidat til å bli pave.
Han fyller åtti år 3. juni 2024.
10. Pietro Parolin (17. januar 1955)
Italiensk, kardinalbiskop og ikke minst, statssekretær i Vatikanet, en slags nummer 2 i Vatikanet i dag.
Katolsk.no skriver at Parolin gjennom årene har «skaffet seg ry som en av de «beste og mest begavede» i sin generasjon av kirkediplomater».
Parolin har fungert som fredsmegler i en rekke internasjonale konflikter, blant annet reetableringen av diplomatiske forhold mellom USA og Cuba. Han har tatt til orde for forhandlinger i krigen mellom Russland og Ukraina og uttalt at det er moralsk forsvarlig å sende våpen til Ukraina.
Utnevnt av pave Frans til ny statssekretær i 2013, der leder han pavens sentrale sekretariat.
Språkmektig. Behersker fransk, engelsk og spansk.
