– Dersom Statsforvalteren og departementet mener at Jehovas vitner utsetter barn for vold må man spørre dem om hvorfor de ikke ringte politi og barnevernet.
Det sier Hadi Strømmen Lile, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold. Han har tidligere skrevet doktorgrad om FNs barnekonvensjon, og mesteparten av hans forskningsarbeid har dreid seg om barns rettigheter.
Jehovas vitner har tidligere bedt Lile om å utarbeide en rapport om det rettslige grunnlaget for at trossamfunnet har blitt fratatt statstilskudd. Forrige torsdag ble han kalt inn som ekspertvitne i den pågående tvistesaken i Oslo tingrett.
Der var han sterkt kritisk til det juridiske fundamentet som statens argumentasjon hviler på. Han mener at staten mangler hjemmel i loven for sin avgjørelse.
Bakgrunnen for saken
Bakgrunn for saken er at Statsforvalteren i 2022 nektet Jehovas vitner statsstøtte og senere fratok dem registrering som trossamfunn. Det skjedde etter at Barne- og familiedepartementet ba Statsforvalteren undersøke om trossamfunnet brøyt trossamfunnsloven.
Etter gjennomgangen konkluderte Statsforvalteren med at Jehovas vitners praksis med å «sky» utmeldte og ekskluderte medlemmer i praksis hindrer medlemmenes rett til fri utmelding – hvilket er et brudd på trossamfunnsloven.
Statsforvalteren mener også at trossamfunnets praksis bryter med barns rettigheter, utsetter dem for psykisk vold, og bidrar til negativ sosial kontroll.
Barnekonvensjonen er lik for hele verden
I retten viste Lile til at trossamfunnsloven ikke definerer innholdet eller rekkevidden av begrepet «barns rettigheter». I forarbeidet til loven pekes det på FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert – i likhet med alle verdens land, foruten USA.
Et av Liles hovedanliggende var å argumentere for at barnekonvensjonen ikke kan anvendes på Jehovas vitners eksklusjonspraksis.
I vitnemålet starta Lile med å beklage dersom presentasjonen hans starta på et for grunnleggende nivå.
– Det er ikke meningen å fornærme retten. Grunnen til at jeg starter med det grunnleggende er at departementet og Statsforvalterens vedtak etter min mening viser en alvorlig mangel på forståelse for helt grunnleggende prinsipper for folkerettslig metode.
Lile pekte på at en barnekonvensjonen er en traktat, altså en avtale mellom land. Dersom noe er en krenkelse av konvensjonen innebærer det også et brudd på det landa har blitt enige om. Derfor kan ikke ordlyden i konvensjonen tolkes ut ifra et norsk perspektiv aleine, den må også tolkes ut ifra kontekst og hva partene er enige om, sa Lile.
Dersom man skal argumentere for at det har skjedd ei rettsutvikling siden avtalen ble inngått må man, ifølge professoren, kunne sannsynliggjøre at den nye tolkninga også er den gjengse oppfatninga blant flertallet av landa som har underskrevet konvensjonen.
– Dersom noe er en krenkelse av barnekonvensjonen i Norge, betyr det at den samme praksisen også er en krenkelse i Sudan eller Sør-Korea. De samme rettighetene gjelder over hele verden.
Dersom man mener at Jehovas vitner oppfordrer til vold eller omsorgssvikt utløser det også meldeplikten. Det er min klare overbevisning at vold er, og må være, en sak for politi og barnevern.
— Hadi Strømmen Lile, professor i rettsvitenskap
Beskytter foreldrenes rett til oppdragelse
Den viktigste kilden til tolkning av barnekonvensjonen, og hvorvidt det har skjedd en eventuell rettsutvikling, er ifølge Lile FNs barnekomité. I retten viste han til relevante tolkningsuttalelser om hva som er psykisk vold. Ifølge Lile er denne vag. Like fullt mener han at påstanden om at Jehovas vitners praksis faller inn under noen av kriteriene er å strekke tolkninga svært langt.
Lile trakk også fram at Staten henviser til barnekonvensjonens artikkel 3, som sier at alle avgjørelser som berører barn skal fattes med hensyn til «barnets beste».
Han synes det er bemerkelsesverdig at Statsforvalteren bare viser til artikkelens første ledd. I andre ledd står det nemlig:
«Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre».
Lile viste også til Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, der det står:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning».
Staten: Vil adresseres i prosedyren
Lile gikk også gjennom norske lover, og hvilke rettigheter som finnes der. Her trakk han fram barneloven, barnevernsloven og straffeloven som de viktigste kildene.
– Bestemmelsene er forbundet med straff og barnevernstiltak. Dersom man mener at Jehovas vitner oppfordrer til vold eller omsorgssvikt utløser det også meldeplikten. Det er min klare overbevisning at vold er, og må være, en sak for politi og barnevern.
Angående argumentet om negativ sosial kontroll mener Lile at begrepet verken har noen folkerettslig forankring, eller er nevnt noe annet sted i norsk lovgivning eller juridiske forarbeider. Han mener derfor at begrepet er så ullent og vanskelig å definere at det ikke kan brukes som grunnlag for å fatte vedtak som er i strid med menneskerettighetene.
– Staten skal ha veldig god grunn til å overstyre både barnets og foreldrenes religionsfrihet. Det er svært inngripende, og må være lovbestemt.
Vårt Land har spurt statens advokater om en kommentar til Liles argumenter. Prosessfullmektig Liv Inger Gjone Gabrielsen sier at det er svært sjeldent at juridiske argumenter legges fram som bevis i en rettssak, og at Jehovas vitner har fått særskilt tillatelse til å føre Lile som vitne.
– Utover det har vi ikke noen kommentar, annet enn at vi vil adressere dette i vår prosedyre, sier hun.
Staten vil holde sin prosedyre torsdag ettermiddag og fredag formiddag.
---
FNs barnekonvensjon
- Ble vedtatt i 1989, og er ratifisert av alle verdens stater, med unntak av USA. Det vil si at den har samme status som landenes egen lovgivning.
- Selv om barn også dekkes av de andre menneskerettighetskonvensjonene er konvensjons formål å gi en særlig beskyttelse til alle barn under 18 år.
- Sikrer barn et vidt spekter av rettigheter. I konvensjonen behandles både sivile, politiske, økonomiske, sosiale, religiøse og kulturelle rettigheter.
- Konvensjonen behandler også statens og foreldres ansvar for barnet. Den slår fast at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling.
---
