– I Pollestads bibeloversettelse finnes det flere eksempler på at kvinner blir utelatt og usynliggjort, noe som går imot grunnteksten, sier Terje Stordalen, professor i Det gamle testamentet.
I siste nummeret av Nytt norsk kirkeblad har han skrevet en omfattende anmeldelse av den mye omtalte bibeloversettelsen til Kjell Arild Pollestad.
Den tidligere pateren har brukt fem år på å oversette Bibelen. Det har resultert i en bibelutgave som han selv har omtalt som poetisk, bokstavtro og fri fra kjønnsinkluderende språk. Da oversettelsen ble lansert i høst, sendte han samtidig noen stikk til Bibelselskapet. Deres bibeloversettelse fra 2011 mener han inneholder ideologiske og politisk korrekte ordvalg som usynliggjør menn, for eksempel har «brødre» blitt til «søsken» og «sønner» er byttet ut med «barn».
Til Vårt Land uttalte Pollestad at han er «sterkt og prinsipielt avvisende» til det han anser som forsøk på å dempe det patriarkalske i Bibelen.
Nå blir Pollestad møtt med den samme kritikken.
– Fremstår meningsløs
I sin anmeldelse har Stordalen kun tatt for seg én av bøkene i bibeloversettelsen til den tidligere pateren, nemlig Jobs bok i Det gamle testamentet. Den har han til gjengjeld finlest.
Hans konklusjon er denne:
– Påstanden om at Bibelselskapet driver med ideologisk oversettelse, framstår som ganske meningsløs. Det som er ideologisk, er jo faktisk Pollestads egen oversettelse, sier Stordalen, som er tilknyttet Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.
Stordalen var selv blant oversetterne for Jobs bok i Bibelselskapets 2011-utgave, men har ingen formell tilknytning til dem i dag, opplyser han.
I anmeldelsen av Pollestads oversettelse kommer han med flere eksempler på bibelspråk der han mener oversetteren går lengre enn grunnteksten i å betone mannens rolle.
Jobs bok er opprinnelig skrevet på hebraisk, og i det hebraiske språket brukes ord av grammatisk hankjønn for å referere til grupper som består av individer av begge kjønn, påpeker Stordalen.
Det er blant annet på dette punktet Pollestad bommer, mener han.
Usynliggjør døtrene
Et klart eksempel på dette finnes i Job 1,5 viser professoren til.
I det aktuelle kapittelet fortelles det at de ti barna til den gudfryktige mannen Job har festet i en uke.
Job vil ofre «for dem alle sammen», heter det i Pollestads bibeloversettelse.
Dernest skriver han: «... for kanskje har mine sønner syndet.»
Men å bruke ordet «sønner» blir i dette tilfellet feil, mener Stordalen. I grunnteksten brukes substantivet banaj. Selv om det er grammatisk hankjønn, refererer ordet her til barn av begge kjønn, ifølge ham.
Det gir også mening i konteksten, mener professoren. Job hadde nemlig syv sønner og tre døtre.
– Ved å bruke ordet ordet «sønner» usynliggjør han døtrene, sier Stordalen.
Inkluderende språk
Andre steder mener han Pollestad framstiller mannen mer uavhengig kvinnen enn hva som går fram av grunnteksten. Flere steder oversetter Pollestad «kvinne» med «hustru», mens menn får være «menn».
– De blir aldri «ektemenn», selv om ektemann-statusen er understreket, som i historien om Abraham og Sara. Der er poenget at hun er kona hans og han er ektemannen hennes. Likevel blir han bare «mann». Det går en profil i det, mener Stordalen.
På denne måten fremstiller Pollestad kvinner «som mer avhengige og menn som mindre bundet enn de er i grunnteksten», skriver han i anmeldelsen.
– Hva tror du det kommer av?
– Jeg tror jo at Pollestad ærlig og oppriktig synes at menn skal framstå som tydeligere og ovenpå i en eller annen forstand. Det kan han gjerne mene, men da blir det han som er ideolog.
– Bør ikke oversettere vise fram datidens patriarkalske samfunn i bibeltekstene?
– Jo, men der blander Pollestad ting sammen. Når vi oversetter språket, må vi oversette hva det har kommunisert for de menneskene som hørte på det. Disse eksemplene her er ikke så patriarkalske. De har fungert inkluderende der hvor de var, forteller Stordalen.
Mener debatten banaliseres
Han legger samtidig ikke skjul på at datidens samfunn var mannsdominert. Dette mener han Bibelselskapet har vært bevisste på i sine bibeloversettelser.
– De aller fleste bibeloversettere, også jeg, er enig i at vi ikke skal fjerne det patriarkalske fordi det kan vekke anstøt.
Pollestads beskyldning om at Bibelselskapet bruker et såkalt «inkluderende» språk i tråd med dagens likestillingsidealer, blir derfor en banalisering av debatten om det norske bibelspråket, mener Stordalen.
– Diskusjonen blir på feil premisser, sier han.
I anmeldelsen trekker Stordalen fram også positive sider ved Pollestads oversettelse av Bibelen, og mener blant annet at den «glimter til med gode formuleringer på flere steder».
Kaller eksempler «småpirk»
Pollestad har lest kritikken fra Stordalen slik den er gjengitt i Vårt Land.
– Jeg fastholder min påstand om at Bibelselskapets oversettelse er ideologisk, skriver han i en e-post til avisen.
Et helt åpenbart eksempel på «ideologisk» justering mener han finnes i 2. Mosebok 11,2. I hans egen oversettelse heter det:«Si så folket hører det, at hver mann skal be sin nabo og hver kvinne sin nabokone om ting av sølv og ting av gull.»
I Bibelselskapets oversettelser står det både i 2011 og 2024: «Si så folket hører det at hver mann og hver kvinne skal be naboen sin om gjenstander av sølv og gull.»
– Her er naboen gjort kjønnsløs og kjønnet irrelevant. Ut fra vanlige kriterier kan ikke dette kalles en oversettelse, for et vesentlig poeng i grunnteksten er nettopp kjønnsskillet, slik det fremdeles vil være det for ortodokse jøder og troende muslimer, skriver Pollestad.
Han mener dette er «et talende eksempel på hvor galt det kan gå når oversettelsen har vikeplikt for politisk korrekt ideologi».
– Det småpirket professor Stordalen prosederer på for å finne ideologisk slagside i min versjon, har liten eller ingen vekt i denne sammenheng, skriver han.
Pollestad mener at han har dekning for å oversette det hebraiske ordet «banaj» til «mine sønner» i Jobs bok 1,5, men at det også er en mulighet for å oversette det med «mine barn».
– I min oversettelse heter det «Israels sønner», ikke minst ut fra det som i 4. Mosebok fortelles om folketelling og hærmønstring: Det ordet som brukes for Israels folk, betegner samtidig Israels hær, og dermed var det bare strids- og forplantningsdyktige menn som ble mønstret og tellet med, skriver han.
På gresk oversettes det også til «mine sønner», ifølge Pollestad.
