Inne i St. Johannes kirke i Oslo henger det syv bilder av Jesu lidelsesvei til Golgata på hver av de to sideveggene i kirkeskipet. Innen katolisimen blir ordet «korsvei» av de fleste forbundet med en vanlig andaktspraksis, der man gjennom 14 stasjoner følger den lidende Kristus og hans kors.
Men etter den katolske messen er ferdig denne fredag ettermiddagen i Groruddalen, er det en mer krevende variant som står på programmet. Over femti mennesker skal delta på Ekstrem korsvei.
De skal ut på en over fire mil lang vandring denne natta. I mørket, alene, for å meditere over Jesu offer.
– Ekstrem korsvei tilfredsstiller ikke, men krever. Du oppmuntres til å overvinne dine egne begrensninger. Det er langt og skjer på natta, for at du skal være utenfor komfortsonen din.
Det sier Adam Laszczynski, som har vært initiativtaker og leder for Ekstrem korsvei i Oslo i flere år. Dette blir den åttende gangen han skal gå den lange nattevandringen.
– For meg er det først og fremst et individuelt møte med Gud. Det er tid hvor jeg kan tenke over livet mitt, det siste året spesielt, og vurdere hva som har gått bra og hva jeg kan gjøre bedre. Hvordan kan jeg bli et bedre menneske.
Til å hjelpe seg har han, som de andre, med seg et hefte og en app, der tekster av den polske presten Jacek Stryczek guider ham gjennom de fjorten stasjonene.
Ute i inngangspartiet i kirken vrimler det av turkledde deltakere. Laszczynski er travelt opptatt med å dele ut heftene på polsk og engelsk. Omtrent 30 personer hadde på forhånd meldt sin interesse, men mange flere dukker opp, og han er i ferd med å gå tom.
Man rekker å gå dypt inn i seg selv i løpet av ti timer med mye stillhet
— Benedikt Huyncek
Angrer litt
Mens resten av Norge er klare for taco, sofakrok eller kanskje en form for festlighet, begir svogerene Benedikt Huyncek, Daniel Ordero og May Van Nguyen seg snart utpå det som for de fleste er en 10-14 timer lang marsj.
– Hvorfor utsetter du deg selv for dette?
– Godt spørsmål, humrer Huyncek, før han fortsetter:
– Det er for å komme nærmere Gud.
Det var da han gikk en del av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim han lærte noe som fikk han til å bli med på Ekstrem korsvei:
– Når man bryter ned kroppen, bygger man opp sjelen, sier Huyncek.
Han er klar på at han er med for å fullføre.
Det var han som fikk Van Nguyen, og enda en svoger, til å bli med.
– Angrer du?
– Kanskje litt, sier Nguyen og ler.
Han sliter med en vond akilles.
– Jeg får se hvor langt jeg kommer.
De tre svogerne planlegger å gå sammen, men som alle andre er de oppfordret til å gå i stillhet og konsentrasjon.
---
Ruten for ekstrem korsvei i Oslo i 2024
- St. Johannes kirke i Oslo i Bredvet; Lunden; Bjerke; Løren; Sinsen kirke; Tøyen; St Hallvard kirke; Grønland St. Olav domkirke; Akerselva; Maridalsvannet; ruinene av Margaretakirken; Hammeren; Skjærsjøen; Ullevålseter; Nordmarkskapellet; Tryvann.
- Tilsaman 42 kilometer og 898 meter stigning.
---
Ville vekke maskuliniteten i menn
I den ene enden av rommet har søster Katarina Pajchel samlet en hel gjeng hun har med seg, blant annet fra St. Katarinahjemmets studenthjem for unge kvinner, for å komme med den siste informasjonen før de går ut i mørket.
Opprinnelig var imidlertid Ekstrem korsvei ment å hjelpe menn å «vekke maskuliniteten» i dem, da det ble etablert i 2009 i Polen.
– Ekstrem korsvei har ganske universelle prinsipper som gjør at i dag går både kvinner og menn, forteller Laszczynski.
Han har for føste gang fått med seg kona til å gå.
Ifølge det polske, katolske magasinet Gość Niedzielny deltok over hundre tusen mennesker i 17 land på Ekstrem korsvei-vandringer i år.
I Norge var det offisielle arrangementer både i Bergen og Stavanger i forbindelse med påsken i år, i tillegg til i Oslo.
Ekstrem korsvei tilfredsstiller ikke, men krever.
— Adam Laszczynski
Å treffe enn vegg og fullføre det umulige
Laszczynski merker en økende interesse for Ekstrem korsvei, noe han tror kan skyldes at ordet spres gjennom tidligere deltakere. Og alle er velkomne, ikke bare katolikker.
– Ekstrem korsvei er et universelt verktøy som prøver å forklare til deltakerne at vi ikke bør fokusere på det vanskelige i livet, men at utfordringer kan overvinnes og gjøre oss sterkere. Bevis på dette kan man finne i de meditasjonene som man leser på veien, sier Laszczynski.
Han forteller at poenget med at opplegget er så fysisk utfordrende, er at man bør trene både åndelig og fysisk for å bli bedre mennesker. Og ifølge tilbakemeldingene han får hvert år, fungerer det. Personer forteller om at innsatsen de legger ned får uttelling i livene deres.
– Mennesker som er i tvil om de klarer å gå førti kilometer, får på slutten et bevis på at de klarte å fullføre det «umulige». Denne analogien kan man ta videre i livet sitt og skjønne at hvis man «treffer en vegg», men er villig til å stole på Gud og er konsekvent i handling, så kan man flytte fjell, mener Laszczynski.
Fristelser og grevlingmøte
Han har flere ganger selv vært fristet til å gi opp underveis.
– I byen møter man pent kledde folk som går til fest, eller folk utenfor restauranter og barer som fester, sånne øyeblikk som står i motsetning til fastetiden i katolske kirker. Ellers ser man busser og drosjer som kan ta deg hjem, hvis du bare vinker til dem. Det er ikke alltid lett å velge mellom vondt i beina og ugunstig vær på den ene siden, og en varm og behagelig seng hjemme på den andre.
Da er trikset å fokusere på målet, og ikke det som gjør vondt, forteller han.
– Takket være Gud, har jeg aldri måtte gi meg underveis.
Selv ikke det at Ekstrem korsvei i 2021 ble avlyst på grunn av Covid stoppet ham. Han gikk på eget initiativ.
Det ble en av de mest minneverdige Ekstrem korsvei for Laszczynski. Blant annet fordi han støtte på to grevlinger alene, midt i skogen. Og i motsetning til andre år visste han at det ikke var andre deltakere i nærheten.
– Heldigvis var de bare litt nysgjerrige og ville lukte på meg, mimrer han.
– Dette året kjente jeg mer enn de andre årene at Gud tar vare på meg, at Han går med meg.
Kom nesten i mål
Også i år fullførte Laszczynski, og det samme gjorde kona, som egentlig bare hadde som mål å gå halve distansen. De var heldige med opphold, ikke altfor lave temperaturer og måneskinn.
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra andre deltakere som sier at dette betydde veldig mye for dem, forteller han på telefon etter turen.
Nguyen med den vonde akillesen måtte gi seg halvveis. Men Huyncek og Ordero kom frem i god behold. Eller i alle fall nesten. Da de kom til Tryvannsstua orket de ikke mer og sa seg ferdige, en drøy kilometer før mål ved Tryvannstårnet.
– Det ble tungt etter hvert, forteller Huyncek, som likevel sier det stort sett gikk fint.
Og også denne gangen fikk han bekreftet at å bryte ned kroppen, bygger sjelen:
– Man rekker å gå dypt inn i seg selv i løpet av ti timer med mye stillhet.
