Misjonssambandet (NLM) blar opp store summer for å følge opp tidligere misjonærbarn i organisasjonen. Til sammen 19,5 millioner kroner skal settes av til oppreisningssaker og øvrige tiltak over de tre neste årene.
Det ble kjent da Misjonssambandet sammen med støttegruppen Sendt bort presenterte sin nye handlingsplan for misjonærbarna, lørdag 25. mai.
NLM-ledelsen har forsikret om at oppfølgingen ikke finansieres med gaveinntekter, men at midlene skal tas fra organisasjonens egenkapital.
To tidligere økonomiledere i Misjonssambandet stiller nå spørsmål rundt finansieringen av oppfølgingen, og etterlyser åpenhet:
Hvilken ‘oppspart egenkapital’ skal finansiere støtteordningene som kan beløpe seg til 19,5 millioner over en treårsperiode? spør de i et innlegg på nettsiden til NLM-organet Utsyn.
Innlegget, som ble publisert torsdag 30. mai, er signert Håvard Fidjeland og Øystein Frøysa. Førstnevnte var økonomileder i NLM i perioden 2006 til 2011. Dernest tok Frøysa over stafettpinnen. I 2022 sa han opp stillingen etter å ha kritisert hovedstyret for måten tidligere generalsekretær Øyvind Åsland gikk av på.
– Hvilke midler ble anvendt?
Slik de to tidligere økonomilederne kjenner økonomien i Misjonssambandet, består de løpende driftsinntektene av tre hovedposter: gaveinntekter, testamentariske gaver og overføringer fra gjenbruksbutikkene.
«Det er disse inntektspostene som er bærebjelkene for den økonomiske aktiviteten», skriver de i innlegget. Foruten øremerkede bistandsmidler fra Digni, «er det normalt ingen vesentlige inntekter med unntak av eventuelle inntekter fra salg av eiendom», opplyser de.
De poengterer at NLM ikke har hatt et system som gjør det mulig å si at spesifikke midler eller inntekter har gått til det ene eller det andre formålet. De stiller seg derfor undrende hvilke midler som ble brukt da Misjonssambandet gav oppreisning til to tidligere misjonærbarn tidligere i år:
«Dersom kompensasjonsbeløpene på til sammen 1,5 millioner som så langt er utbetalt, ikke var gaveinntekter; hvilke tilgjengelige midler ble anvendt?»
Vi ser ikke umiddelbart at en ekstrakostnad i denne størrelsesorden, utover allerede overbelastede budsjetter, ikke får noen reelle konsekvenser for driften og aktivitetsnivået i NLM
— Håvard Fidjeland og Øystein Frøysa, tidligere økonomiledere i Misjonssambandet
Budsjetterte med underskudd
I innlegget påpeker de at selv om Misjonssambandet har en en tilfredsstillende soliditet, «er ‘oppspart egenkapital’ ikke det første man tenker på når man ser på Misjonssambandets likviditet».
«Normalt sett vil saldoen på denne kontoen være betydelig på minussiden på denne tiden av året – ut fra budsjettallene kan 20 millioner i minus være et realistisk beløp», skriver de.
De viser også til at organisasjonens budsjett for 2024 nylig ble satt opp med et underskudd på 7,9 millioner kroner.
Da handlingsplanen for de tidligere misjonærbarna i NLM ble lagt fram forrige uke, uttalte hovedstyrets formann Knut Espland, at det har vært viktig for NLM å komme misjonærbarna i møte, samtidig som det ikke går ut over misjonsarbeidet til organisasjonen.
Fidjeland og Frøysa stiller de seg undrende til hvordan NLM tenker å unngå dette når de skal sette av 19,5 millioner kroner til å følge opp misjonærbarn de tre neste årene.
«Vi ser ikke umiddelbart at en ekstrakostnad i denne størrelsesorden, utover allerede overbelastede budsjetter, ikke får noen reelle konsekvenser for driften og aktivitetsnivået i NLM.»
[ Mener flere bør gjøre som Misjonssambandet: – Uheldig hvis misjonærbarn forskjellsbehandles ]
Kan finansieres med renteinntekter
Fredag morgen har generalsekretær Gunnar Bråthen og hovedstyreformann Knut Espeland gått ut på Utsyn med et svar til de to tidligere økonomilederne.
«Renteinntekter fra salget av Grensen 19 kan dekke tiltakene i handlingsplanen for misjonærbarna», skriver de.
Grensen 19 er Misjonssambandets tidligere hovedkontor. I 2022 ble eiendommen, som var verdsatt til 350 millioner kroner, solgt til tidligere Rimi-eier Stein Erik Hagen.
Bråthen og Espeland opplyser at deler av midlene fra eiendomssalget er benyttet til nedbetaling av bankgjeld.
«Samtidig er noe plassert i NLM Eiendom AS og i datterselskapet Eiendom og Bolig AS, både som bankinnskudd og som internelån i organisasjonen. Dette gir NLM Eiendom en renteinntekt på i underkant av 10 millioner kroner årlig», skriver de.
Disse midlene er per dags dato ikke regnet inn som ekstraordinær inntekt i hovedkassen sitt budsjett, opplyser de.
«En av mulighetene kan være å benytte disse renteinntektene til finansiering av handlingsplan og støtteordninger som har en kostnadsramme på 6,5 millioner kroner årlig over 3 år», skriver de.
De påpeker at dette «selvsagt også er misjonsfolkets midler – selv om de ligger utenfor ordinære gaveinntekter i Misjonssambandets regnskap».
[ Misjonærbarna enige med Misjonssambandet om handlingsplan: – Et historisk øyeblikk ]
– Henger nøye sammen med vår drift og aktiviteter
På spørsmålet om kostnadene knyttet til oppfølging misjonærbarn vil gå ut over organisasjonens drift og aktivitetsnivå, svarer de følgende:
«Vi vil heller si at handlingsplanen for misjonærbarn henger nøye sammen med vår drift og våre aktiviteter», skriver de.
«Vi ønsker at avtrykket etter Misjonssambandets virksomhet skal være at nye områder i inn- og utland er blitt nådd med evangeliet, og at vi i vårt arbeid har tatt vare på menneskene, både de vi har nådd og de som har vært en del av vårvirksomhet. Det gjelder også misjonærbarna, både de som er ute nå og de som har hatt en oppvekst på misjonsfeltene og som nå er blitt voksne», heter det i innlegget.
Øystein Frøysa kommenterer svaret deres slik:
«Vi er takknemlige for rask og utfyllende respons. Vi tror disse opplysningene gir den enkelte misjonsvenn et godt grunnlag for å gjøre sine vurderinger», skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.
[ Misjonærbarn etter oppreisning: – Begynner å bli glad i Misjonssambandet igjen ]
