– Det er nok noen som fortsatt blir overrasket over at lederen for Human-Etisk Forbund går på gudstjeneste på julaften.
Det sier styrelederen selv, Christian Lomsdalen.
Så lenge han kan huske har Lomsdalen hatt som tradisjon å gå i kirka på julaften.
– Jeg kommer fra en typisk statskirke-familie. Da min mor bodde i Oslo var det viktig å dra i Oslo domkirke klokka ett, for da sang sølvguttene. De årene jeg bodde i Oslo, prøvde jeg selvsagt å få med meg den.
Nå bor Lomsdalen i Bergen sammen med kona si, som er kristen. Tradisjonen fortsetter, men Lomsdalen understreker at kona går til gudstjeneste, mens han går på gudstjeneste.
– Hva er forskjellen?
– For min kone så er det en del av hennes kristne trosutøvelse, mens for min del så er det mer et kulturelt arrangement, sier Lomsdalen.
Ingen religiøse følelser
Styrelederen i Human-Etisk Forbund (HEF) understreker at han ikke knytter noen religiøse følelser til julegudstjenesten. Det er musikken, varmen og lyset som er viktig for ham.
– Hva tenker du når du sitter side om side med folk som tror under gudstjenesten?
– Det er litt underlig, det varierer litt fra år til år hvordan jeg opplever det, svarer Lomsdalen.
Han forteller at det kommer an på hvilket fellesskap han er en del av når han er der.
– Noen gudstjenester på julaften er fulle av kirkefremmede, men noen er fulle av mennesker som går der mange ganger i året. Jeg foretrekker det siste, fordi da er det langt mer trøkk over sangen.
Selv sluttet han å synge under gudstjenestene da han traff sin kone, og begynte å gå oftere i kirka enn bare til jul.
– Det handler om gudstilbedelsen som ligger i salmene. Jeg synes det er respektløst ovenfor de som tror. Jeg er heller ikke med på de liturgiske elementene, foruten å reise seg, sette seg, eller holde hender av respekt for de som tror i rommet, sier Lomsdalen.
Setter pris på en god preken
Selv om Lomsdalen er ateist, setter han pris på en god preken.
– Hva er en god preken for deg?
– Som religionsviter setter jeg alltid pris på en dypere teologisk vurdering, eller at man klarer å koble på og gjøre innholdet relevant i et samfunnsperspektiv.
Selv synes ikke Lomsdalen at juleevangeliet er av de mer interessante bibelfortellingene.
– Juleevangeliet er nok fint for mange kristne og er en god fortelling i for de som tror på de kristne fortellingene. Jeg har nok andre jeg setter mer pris på, sier han.
– Som ateist, hva tenker du egentlig vi feirer i jula?
– Jeg tenker at hva vi markerer eller feirer i jula er svært varierende. Julefeiringen har blitt en felles feiring for det store fellesskapet av nordmenn, og vi fyller det med svært mye forskjellig. For de fleste handler dette om fellesskap, tid og god mat med familien, svarer HEF-styrelederen.
– Jeg går dit på fritiden min
– Opplever du at gudstjenesten er forkynnende?
– Ja, det er soleklart at gudstjenesten er forkynnende, men det er noe jeg velger å delta på helt frivillig på fritiden min. Jeg har tidligere vært kristen, så jeg klarer også å forholde meg til den forkynnelsen.
– Hvis du som ateist kan nyte en julegudstjeneste, tenker du ikke at det er fint å tilby ikke-kristne en skolegudstjeneste?
– Vi er ikke negative til julegudstjenester, men vi er negative til gudstjenester i skoletiden. Når lederen for Human-Etisk Forbund kommer seg til kirka én og to ganger i løpet av jula, da har alle en mulighet til å klare det, sier han.
Tidligere i desember skrev Vårt Land at Lomsdalen mente den nye opplæringsloven forbyr skolegudstjenester. Kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, svarte at dette var uriktig tolkning av regelverket.
Lomsdalen synes det er kjempeflott om Den norske kirke setter opp en «bråte» av gudstjenester både før og etter jul, så folk får muligheten til å gå i kirka.
