– Det pågår en sterk nedbemanning i kirken. At vi skal samle 135 mennesker i Trondheim over fire dager oppleves litt råflott, sier Jo Hedberg, leder for Bønnelista i Den norske kirke (DNK).
I desember vedtok Kirkerådet at at 65 årsverk skal kuttes i Kirkerådets og bispedømmenes administrasjon. Det tilsvarer omtrent én av fire stillinger.
Nedbemanningen vil kunne gi en reduksjon i kostnader på 65 millioner kroner. Med dette tiltaket vil budsjettet være i balanse først i 2026.
I solidaritet med de ansatte som mister jobben sin, mener Bønnelista at årets kirkemøte bør avlyses eller nedskaleres. Kirkemøtet er Den norske kirkes «storting» og skal avholdes over fire dager i april i Trondheim.
Ifølge Kirkerådet har Kirkemøtet et totalt budsjett på om lag 7 millioner kroner.
– Bønnelista har lenge tatt til orde for å ha kirkemøte hvert andre år. I den økonomiske situasjonen som kirken er i, er det på tide å faktisk gjøre noe med det, mener Hedberg.
Han utdypet nylig forslaget i et leserinnlegg i Dagen.
Det pågår en sterk nedbemanning i kirken. At vi skal samle 135 mennesker i Trondheim over fire dager oppleves litt råflott
— Jo Hedberg, leder for Bønnelista
– Krevende press
Fra profesjonsforbundet Spir, tidligere kjent som Presteforeningen, Diakonforbundet og Kirkelig undervisningsforbund, får Hedberg delvis støtte.
– Kirkerådet og bispedømmerådenes administrasjoner er i en stor nedbemanningsprosess og økonomien for Dnk totalt sett er krevende. Jeg tenker derfor det er nødvendig å vurdere kostnad og nytte ved å arrangere et fysisk kirkemøte hvert år, sier leder i Spir, Eva Klokkerud.
Hun understreker at det er svært viktig med et godt og velfungerende demokrati for kirken, og at årets Kirkemøte bør gjennomføres som planlagt.
– Men med den store nedbemanningen i administrasjonen, blir det også færre til å forberede saker til kirkemøtet. Det blir derfor viktig å tilpasse Kirkemøtets hyppighet framover til det antallet saker som kan forberedes og behandles i det videre.
– I år er det mange viktige saker til behandling på Kirkemøtet. På grunn av belastningen på de ansatte som står i nedbemanning har vi overfor arbeidsgiver gitt uttrykk for at det kan være lurt å vurdere å utsette noen av sakene.
Klokkerud peker på at det nå jobbes med budsjett, effektivisering, organisering og bedre samhandling i hele Den norske kirke, og at det da er naturlig at heller ikke årlige fysiske kirkemøter unnslipper en vurdering av kostnad opp mot nytte.
– Spir har ikke konkludert, men mener også Kirkemøtet må ses på når man nå ser på alle kostnader. Det er kutt både i bispedømmeråd, kirkelige fellesråd og Kirkerådet, det rammer kompetanse, etter- og videreutdanning, vikardekning, gudstjenesteforordning, arrangementer i lokalmenighetene og nedtak av stillinger for å nevne noe.
---
Kirkemøtet
- Kirkemøtet er det øverste demokratiske, representative organ i Den norske kirke.
- Har fra 2024 117 medlemmer. Dette er alle medlemmene i de elleve bispedømmerådene, i tillegg til Bispemøtets preses, leder av Samisk kirkeråd og leder av Den norske kirkes ungdomsutvalg.
- Det samles normalt én gang i året «for å ha sin oppmerksomhet henvendt på saker av felles kirkelig karakter og ellers på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, samt fremme samarbeidet innen Den norske kirke», ifølge kirkeordningen § 28.
- Årets kirkemøte avholdes 25. til 28. april.
Kilde: Den norske kirke
---
– Masse ekstraarbeid
Slik Jo Hedberg ser det er det kun én sak som må behandles i år, og den handler hvordan neste kirkevalg skal avvikles. Den foreslår han kan gjøres digitalt. Det vil kunne spare kirken for store beløp, mener han.
– Så vidt jeg husker vil et digitalt kirkemøte på en dag koste 276.000. Det er lite i forhold, sier Hedberg.
– Men er det ikke viktig med et sterkt kirkedemokrati hvor man fysisk kan møtes over flere dager?
– Jo, det er jo viktig med en eller annen form for nasjonal styring, men vi må samtidig spørre: Hvilken nytte har lokalmenighetene av det vi holder på med?
Hedberg påpeker at han selv har jobbet ti år i menighet. Hans erfaring er at Kirkemøtet påfører lokalmenighetene masse ekstraarbeid.
– Fordi menighetene må svare på, ta stilling til og innføre nye ting. ting. Jeg tror derfor det bare er positivt at vi bremser det nasjonale kirkedemokratiet noe ned, sier han.
Hedberg er heller ikke bekymret for manglende progresjon i saker dersom Kirkemøtet avholdes hvert andre år.
– Kirkemøtet er akkurat som en generalforsamling. De færreste organisasjoner har en generalforsamling hvert år.
Ikke flertall
Leder av Kirkerådet, Harald Hegstad, har lest innlegget til Hedberg. Han påpeker at Den norske kirke er en demokratisk folkekirke. Det innebærer at de har demokratiske strukturer og prosesser som de må følge når de skal vedta saker.
– Det er for å sikre forsvarlige, men også å sikre legitimitet til prosessen og til oss som er valgt inn i ledende organer, sier Hegstad i et skriftlig svar.
Samtidig er han tydelig på det er viktig å se kritisk på kirkens demokratiske struktur, og hvordan de jobber med saker.
– Jeg opplever at Hedberg og Bønnelista bidrar til å sette lys på viktige spørsmål, sier han.
Hegstad forteller at Kirkemøtet i 2023 vurderte å ha samlinger annet hvert år.
– Det var ikke flertall for dette, men man gikk inn for å ha samling over færre dager hvert år. En konsekvens av dette ville ha vært mer makt til Kirkerådet, som ville måtte håndtert og ta stilling til flere saker, som i dag er på Kirkemøtet. Det vil også sette grenser for Kirkemøtets muligheter til å kontrollere Kirkerådet som styre, sier kirkerådslederen.
Kompliserte og vanskelige saker blir best når vi kan være samlet fysisk og diskutere ansikt til ansikt
— Harald Hegstad, leder av Kirkerådet
Foretrekker fysiske møter
Ifølge Hegstad har det vært viktig å ha Kirkemøtet årlig de siste årene for å kunne gjøre vedtak knyttet til prosessen med skille fra staten og organisering som selvstendig folkekirke.
– Det kan være Kirkemøtet i framtiden vil lande på en annen konklusjon når det gjelder hvor ofte en trenger å møtes – også i lys av den økonomiske situasjonen og administrasjonen sine ressurser til å greie ut saker. Men jeg ser ikke for meg at det i overskuelig framtid vil være grunnlag for å ha Kirkemøte sjeldnere enn en gang i året.
Hegstad påpeker videre at kirken har regler som åpner for digital behandling av saker allerede i dag.
– Samtidig er min erfaring etter mange år i kirkepolitikken at kompliserte og vanskelige saker blir best når vi kan være samlet fysisk og diskutere ansikt til ansikt.
